torsdag 27. oktober 2016

Snart halloween igjen

Så er vi der igjen. Butikkene er fulle av skremmende masker, beinrangler og hekser.  Nå står halloween for døren.  Død, demoner og ondskap ... Jeg liker det ikke i år heller.

All Hallows Eve
Ordet "Halloween" kommer av uttrykket "All Hallows Eve" som vi kan oversette med helgnenes kveld, eller det vi på norsk gjerne kaller "Allehelgensdag."  Dette er i utgangspunktet en kveld (og påfølgende dag) hvor man skulle minnes de som har gått før oss i døden med takknemlighet.  I den katolske kirke handlet det først og fremst om dem som hadde fått kirkens helgenstatus, og ble innført av paven i år 749.  Alle disse har fått denne posisjonen i den katolske kirken fordi man har utmerket seg positivt på en spesiell måte i livet. Så kunne man minnes, hedre og lære av dem. I protestantisk tradisjon har man ikke hatt samme forhold til helgener, men brukt dagen til å minnes familiemedlemmer som har gått bort.

Feiring av død og demoner
Avstanden fra tanken om allehelgensdag og dagens feiring av halloween er enorm.  Istedet for å minnes dem som har gått bort og lære av deres positive sider, blir det nærmest en feiring av død og ondskap.  I år har dette blitt ekstra synlig ved at man i ukene før halloween også har fått folk med stygge klovnemasker som har skremt både barn og eldre.  På mandag kler mange seg i demonmasker, heksedrakter, dødssymboler og blod for å "feire" halloween.  Ingen ting av dette er noe å feire.

Har du latt deg lure?
De som har grunn til å feire halloween er handelstanden.  Det selges utstyr for millioner til denne "mørkets høytid."  Noen gnir seg nok i hendene over folks enfoldige adopsjon av en forvrengt utgave av noe som kunne vært bra.  Enkelte forretninger har større utvalg enn andre (der handler ikke jeg i denne tiden) og tjener gode penger på beinrangler og djevelmasker. I år regner man med at det blir solgt utstyr for i underkant av 300 millioner. Så dette er "big business". (bildet til venstre er fra Europris på Lillehammer i 2015).


Celtisk hedendom - Samhain
Dagens feiring av halloween har også røtter i hedenske irske tradisjoner.  Samhain var en markering av at sommeren var over.  Man mente da at gudeverden ble synlig for menneskene og kunne finne på å gjøre narrestreker.  Man hadde ritualer for å blidgjøre eller roe ned gudene.  Men det var ikke bare gudene som kunne dukke opp denne dagen.  De døde kunne også nå fram til de levende.  Flere av dagens ritualer knyttet til halloween har røtter i denne tradisjonen og nyhedenske religioner som f.eks. wicca har gjenopplivet mange av disse tradisjonene.  

Bare morro eller ?
Det er tydelig at mange synes halloween-feiringen er gøy.  Noen tiltrekkes også til den mørke siden ved denne feiringen.  Så er spørsmålet om dette bare er morro, eller om det også kan ha en annen virkning?  Noen av oss tror at å leke med dødssymboler, mørke og ondskap gjør noe med oss.  Det gjør noe med oss både psykisk og åndelig.  Da må det være lov å spørre om vi ønsker å la oss påvirke av disse symboler og "krefter" eller om vi synes det er andre ting vi kan feire og la oss påvirke av.  Ting som løfter opp. De lyse krefter.  Det som velsigner og bærer oss.  Når vi nå har begynt tiden av året hvor det stadig blir mørkere, er kanskje lyset viktigere å feire enn mørket?  Da Jesus kom inn i denne verden, beskriver Johannes det slik:  "Dette var det sanne Lyset, som gir lys til hvert menneske som kommer inn i verden," Joh 1:9.  Han kan vi feire hele året, ikke bare i jula :-)  Ha en velsignet dag.

31. oktober er også minnedag for reformasjonen.  Les mer her.

onsdag 26. oktober 2016

Tabernaklet - Et vitnesbyrd om Kristus ?

Mens jødene var på vandring i ørkenen, fra Egypt til landet Gud hadde gitt dem, fikk Moses beskjed om å lage et stort telt med gjerde rundt.  Dette teltet skulle være sentrum for gudsdyrkelsen og ofringene mens folket vandret i ørkenen.  Det ble utvalgt prester til å stå for gudsdyrkelsen og for å være mellommenn mellom Gud og folket.

Hva har dette med Kristus å gjøre ?

I disse dager trykkes boken hvor jeg viser hvordan alt i tabernaklet vitner om Jesus Kristus.  Alt fra farger og de små detaljer til ofringene og innholdet i paktens ark.  Det har vært utrolig lærerikt å arbeide med dette stoffet.  Det viser oss hvordan alt i Det Gamle Testamentet peker fremover mot det som skal komme.  De profetiske bilder i tabernaklet oppfylles i Det Nye Testamentet av Kristus.  

Det er spennende å se hvordan alle bøker i Bibelen peker på Jesus, og hvordan det brukes alt fra direkte åpenbaringer av Kristus til mer skjulte bilder.  Tabernaklet er et av de mer tydelige og rike åpenbaringer av Han som skal komme.  Boka legges ut for salg på www.frihet.no og vil bli tilgjengelig fra desember.  Den koster 98,- + porto. Dette er en bok mange vil ha nytte og interesse av å lese - tror jeg.   

tirsdag 25. oktober 2016

"Trick or treat" med Røde kors ?

Jeg bor sentralt på Lillehammer, og har vært bortreist i noen dager. Da jeg kom hjem i ettermiddag oppdaget jeg noe jeg på ingen måte har noen sans for. Siden jeg ikke var hjemme da bøssebærerne var på døra for et par dager siden (vi fikk gi vår gave i Arendal) merket de vår dør med en klistrelapp som gav oss informasjon om hvordan vi kunne gi på andre måter. Men det er også en klar og tydelig melding til andre som måtte ha andre motiver for å oppsøke vår dør mens vi er borte. Det er et kjent fenomen at tyver og kjeltringer merker dørene for å se om det er noen hjemme. Dette opplevde vi i sommer, men kom nok hjem før de rakk å finne på noe tull. Nå var det altså Røde kors og tv-aksjonen som gjorde jobben for dem. Synlig for alle. Her er det ingen hjemme. Det kunne de se hele søndag ettermiddag. De kunne se det hele mandag, og tirsdag frem til ettermiddagen. En slik merking av min dør liker jeg dårlig. Hadde jeg vært kjeltring, tror jeg at jeg ville sørget for å ha disponibel tid i dagene etter tv-innsamlingen. For da har andre gjort halve jobben.

La oss slippe mer av dette i fremtiden. Når vi har sommerferie er det alltid noen som gir oss gode råd for hvordan vi skal unngå innbrudd. Da handler det om at noen bør ta inn posten vår, at man kan få noen til å hive litt søppel i dunkene så det ikke blir stående tomt, å få naboen til å klippe plenen har også vært foreslått. Da er det vel ikke spesielt smart å klistre lapper på dører hvor folk ikke er hjemme.

Et hjertesukk fra en hjemvendt ferierende gretten gubbe ;-)

onsdag 19. oktober 2016

Det er lov å dele

Jeg har fått et par spørsmål om man kan dele artiklene jeg har skrevet her på bloggen på facebook. Det er selvfølgelig bare hyggelig. Spre gjerne både artikler og info om bloggen.

mandag 17. oktober 2016

FN viser nok en gang jødehat

Gjennom de siste årene har FN vedtatt en rekke resolusjoner mot jøder og Israel. De fleste av disse resolusjonene har avslørt en skremmende mangel på både historisk kunnskap og vilje til å sette seg inn i konflikten som råder i det landområdet som FNs forløper avsatte som et jødisk nasjonelhjem (Israel er bare en mindre del av det landområdet jødene i utgangspunktet fikk løfte om).  

Noen av disse resolusjonene har handlet om situasjonen for palestina-araberne på Gaza og i Judea og Samaria (Vestbredden av Jordanelven). Dette er etterkommere etter folk som på oppfordring av Israels arabiske naboland flyktet da staten Israel ble opprettet i 1948. Men araberlandene ville ikke ta imot disse flyktningene, selv om det var dem som oppfordret til flukt. Dermed havnet disse flyktningene i klem mellom et land de ikke ville være en del av og land som ikke ville ta imot dem. Det burde vært et krav om at Israels naboland skulle ta ansvar for dem som bor i disse områdene. Det er for det første samme folkeslag, arabere. For det andre gjorde de bare det disse land ba dem om i 1948.

De araberne som ikke flyktet, men ved å bli værende i Israel viste at de ønsket å være en del av den nyopprettede jødiske staten, fikk Israelsk statsborgerskap og lever som en integrert del av det israelske demokratiske samfunnet (og har blant annet også politiske partier i Knesset som representerer dem). Et flertall av dem ønsker ikke noen palestina-arabisk stat. Poenget er altså: Hvorfor vedtar ikke FN at de som oppfordret til flukt skal ha hånd om sine egne? Det flyktet omtrent like mange jøder fra araberlandene til Israel, de ble tatt imot og integrert av sitt folk.

Men nå har altså FN organisasjonen UNESCO vedtatt en resolusjon om at jødene ikke har noen historisk tilknytning til de hellige steder i Jerusalem, inkludert tempelplassen. Dette er så kunnskapsløst og historieløst at det kun er mulig å forstå som et uttrykk for en grenseløs antisemittisme. Det er ingen seriøse historikere eller arkeologer som bestrider jødenes tusenårige tilknytning til landet og de hellige steder.

Med slike vedtak undergraver FN seg selv og sin rolle i det internasjone samfunn. For det avsløres en dramatisk kunnskapsløshet. Det er rett og slett ikke mulig å forstå, hvis man ikke ser det i lys av et urgammelt skremmende jødehat.

Les gjerne også:
http://icej.no/kommentarer/icejs-uttalelse-om-unesco-voteringen

lørdag 15. oktober 2016

Kong David - litt av en mann !

I artikkelen 10.10. om hvorfor Gud står ved sitt kall, var jeg inne på hvordan flere av de bibelske personene hadde store fall, men likevel ble brukt av Gud.  Den store kong David er en av dem.

David var ikke utvalgt av Gud fordi folk flest så opp til han eller mente at han var godt egnet til det.  Tvert imot var det vel ingen som tenkte den tanken, selv ikke Davids far.  Likevel var det denne mannen Gud hadde utvalgt og som etter hvert ble innsatt i tjenesten.  

David blir sett opp til som den store kongen i Israel.  Under han ble Israel en mektig nasjon.  Vi husker også historien om hvordan han bekjempet filisteren Goliat bare med en slynge.  Det var uten tvil noe spesielt med David.  Men Bibelen er en ærlig bok. Den forteller også om menneskers nederlag og synder.  David er en av dem som virkelig fallt i synd.  Han drev hor med Batseba, og han fikk mannen hennes drept.  Dette er ikke de verdier Bibelen formidler, men jeg tror heller ikke det var de verdier David ville stå for.  Han fallt i synd.

Når vi leser salmene ser vi hvordan dette fallet plaget David.  I Salme 32 skriver David "Så lenge jeg tidde, ble mine bein borttært, idet jeg stønnet hele dagen.  For dag og natt lå Din hånd tungt på meg.  Min livskraft svant som i sommerens tørke."   Vi forstår at David hadde det vondt.  Profeten Natan kom til han og hjalp han til å bekjenne sin synd. Når det var gjort snur det for David. Livskraften kommer tilbake.  Han får oppleve gjenopprettelse og nytt liv.  

Han brøt Guds lov ved å bryte flere at Guds bud, men Gud møtte han med nåde og tilgivelse.  Er det ikke en fantastisk Gud?  Av og til har jeg blitt spurt av konfirmanter om det virkelig er slik at dersom Hitler ba om frelse i sitt siste minutt her på jorden så ville han komme til himmelen.  Svaret på det er at alle som bekjenner sin synd og tar imot Jesus Kristus får tilgivelse for sine synder og et liv i Guds nærhet i all evighet.  En utfordrende tanke for menneskenaturen, men tenker vi etter så burde vi være glade for at det er slik.  Ingen av oss kan frelse oss selv.  Ingen av oss er gode nok, selv ikke de store menn i bibelhistorien.  Vi trenger alle Guds nåde.

Det er også interessant at Gud visste om alle Davids fall og svakheter allerede før Han kalte ham til tjenesten som sin konge over Israel.  Bibelen bruker også David som et bilde på den kommende Messias, Jesus Kristus.  Dette til tross for alle hans svakheter.  Herren stod også fast ved kallet på tross av Davids svik.  David ble ikke byttet ut med noen andre, men han fikk merke syndens konsekvenser i sitt eget liv inntil den dagen han stod fram og bekjente innfor Gud og mennesker.  Bekjennelsen ble vendepunktet i Davids liv, og kanskje ble han en bedre konge etter dette.  Han burde iallfall bli en mer ydmyk konge.  

Historien om David lærer oss mye om mange ting.  Hva kan du lære av dette i dag?

Les: Hvorfor står Gud ved sitt kall ?




fredag 14. oktober 2016

Bekjenner du andres synder?

Når bekjente du sist andres synder? Kanskje du synes spørsmålet var litt merkelig, men vi bekjenner oftere andres synder enn våre egne. Noen mennesker ser ut for å få en viss tilfredsstillelse ved å spre andre menneskers synd og nederlag.  

Deres "bekjennelse" er dessuten sjeldent korrekt heller. Man legger til og trekker fra for å gjøre historien mer interessant. Det blir ofte en blanding av halvsannheter og usannheter. Noen kjenner også en viss tilfredsstillelse ved å høre slike "bekjennelser".

Bibelen kaller dette baktalelse, og advarer mot det (2. Kor 12:20, 1.Peter 2:1 og 3:16 m.fl.). Faktisk så er dette en av de ting som Bibelen omtaler som synd. Bibelen er krass i sin omtale av dem som baktaler. Når kristne da sprer andres synd og nederlag på denne måten, gjør de seg selv skyld i synd. Men det er ikke ofte jeg har hørt noen be om tilgivelse for slike synder. Vi skal alle en dag svare innfor Gud for det vi har sagt og gjort her i livet. Det vi har bekjent av egne synder innfor Gud er da ikke tema. For når vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig og renser oss fra all urett, sier Guds ord. Men hva med alle de synder som ikke er bekjent? Hva med slarv og baktalelse?

Bibelen sier også at kjærligheten dekker over mange synder (1. Peter 4:8). Hva sier det om dem som avdekker og sprer synder hos andre mennesker, synder som er bekjent innfor Gud og mennesker? Dersom Kristi kjærlighet får prege våre hjerter så stiller vi opp for hverandre når noen faller. Vi viser hverandre omsorg og kjærlighet. De fleste av oss vet egentlig at vi alle har nok med oss selv, og trenger ikke "bekjenne" andres synder.

Synd og nederlag kan være smertefullt. Livet kan være vanskelig for mange. Ingen vet hvordan det er å være i andres "sko". Mennesker er noen ganger direkte ondskapsfulle i deres behandling av dem som trenger tilgivelse og nåde. De kristne menighetene og kristne generelt er kalt til å være annerledes enn verden rundt oss. Vi er kalt til å vise våre medmennesker like stor nåde som vi selv har mottatt fra Herren. Dette er vel også noe av poenget i lignelsen om tjeneren som ikke ville tilgi i Matteus 18. Vi kalles til å vise omsorg og kjærlighet. Likevel opplever noen det motsatte også av kristne. Man opplever baksnakkelse, å bli trykt ned og frosset ut. Denne ondskapen vil Herren en dag ta seg av.

Utsettes man for urett kan det være fristende å ta igjen hvis anledningen byr seg, men det er ikke løsningen. Løsningen er å være annerledes. Løsningen er å ta imot dem som har såret oss med nåde og kjærlighet hvis de en gang skulle trenge det. Kjærligheten overvinner ondskapen. Dette skrives av en som har opplevd litt av hvert. Jeg er utrolig glad for kristne venner som stod opp for meg da jeg trengte det mest. Må Gud velsigne dem rikelig fortsatt.

LES OGSÅ:
Baktalelse
Skremmende ubibelsk
Baktalelse - hva er det?
Falske nyheter
Bekjenner du andres synder?
Kan du holde på en hemmelighet?

Har du en planke i øyet?
Pass munnen din!
Jeg kjenner deg ikke

torsdag 13. oktober 2016

Skapte Gud jorden med alder?

Ble verden til ved skapelse eller utvikling? Her blir man neppe enige.  Begge deler bygger på tro, og kan ikke vitenskapelig bevises (selv om noen tror det).  En av diskusjonene rundt dette tema handler om jordens alder.

Det kommer neppe som noen overraskelse at jeg ikke tror på utviklingslæren.  Jeg tror både på en Skaper og på skapelse.  For meg stopper hele utviklingsteorien allerede ved første punkt, nemlig at noe skulle bli til av ingen ting.  Altså at det i utgangspunktet ikke var noe, og så oppstod det noe i dette vakuumet uten at det ble skapt av noen eller noe.  Men la den tanken ligge akkurat nå.  I dag vil jeg komme med et innspill på dette med jordens alder.  For dette er et punkt som det har vært en del diskusjon rundt.

Noen av oss som tror at Gud har skapt denne verden mener at det ble gjort på 6 døgn av 24 timer, og at dette skjedde for noen tusen år siden.  Mens andre tenker at det kan ha tatt lengre tid og at det også kan være lengre siden.  Det siste synspunktet går på en måte utviklingslæren litt mer i møte, selv om man tror på en Skaper.

Jeg for min del tilhører de mest konservative ;-)  Jeg tror på en skapelse på 6 døgn og at det skjedde for ca 6.000 år siden.  Men hvordan forklarer jeg da at arkeologer og andre vitenskapsmenn omtaler millioner av år i deres forskning?  For meg har det aldri vært et problem, men for andre er det det.  La meg først si at måten man regner ut hvor gammel en stein eller et fossil er, baserer seg også på en del antagelser som ligger i bunnen for regnestykket.  Så selve dateringsteknikkene er ikke helt pålitelige.  Noe annet man heller ikke tar høyde for i måten man daterer jorden, er at strålingen og nedbrytningstiden vil være dramatisk annerledes før og etter syndfloden på Noas tid. Bibelen beskriver nemlig en dampkappe rundt jorden, som ville ha betydelig innvirkning på forskernes regnestykke.  Men vi lar begge disse tingene ligge i denne omgang.

For det jeg vil si noe om i dag er at Gud skapte denne verden med alder.  Det er helt tydelig når man leser skapelsesberetningen i 1. Mosebok.  Adam og Eva, de første menneskene, ble ikke skapt som nyfødte spedbarn.  Det er tydelig at de ble skapt med alder, siden Herren også oppfordrer dem til å fylle jorden og bli mange.  Det er ikke spedbarn i stand til.  Når Herren skapte trær og blomster, var det heller ikke frø som omtales.  Det er faktiske trær.  Dette forutsetter alder.  Det tar tid før et frø blir et tre.  Når vi leser Bibelen ser vi altså at "alderen" på skaperverket er mer enn en dag, etter at en dag har gått.  Er du med?  Så dersom vi antar at dateringsberegningene skulle være omtrent riktige når man snakker om at jorden ble til for et antall millioner år siden, så er ikke det uforenelig med troen på skapelse for 6.000 år siden.  Skaperverket hadde allerede en viss alder da Herren befalte fjell, vann, trær, dyr og mennesker om å bli til.  I tillegg til dette tar jeg med meg at verden så dramatisk annerledes ut før Noa.  Ha en velsignet dag. 

onsdag 12. oktober 2016

Er Det Gamle Testamente til oss?

Er Det Gamle Testamentet egentlig bare beregnet på jøder, eller er det også til oss kristne i dag?  Dette spørsmålet har dukket opp i de siste årene.  Noen mener at Det Nye Testamentet er til oss og at det til og med erstatter Det Gamle Testamentet. Er dette sant?

Jeg kan begynne med å svare kort og enkelt: Nei.  Hele Bibelen er Guds ord til alle mennesker til alle tider.  Vi finner ingen antydning i Bibelen som skulle tilsi at vi kan se bort fra Det Gamle Testamentet (GT).  Her er det flere interessante ting vi skal merke oss:

1. Det er mengder av avsnitt i Det Nye Testamentet (NT) som er direkte sistater fra GT.  Dersom GT ikke er til oss, må man jo også fjerne disse avsnittene (da blir det en tynn Bibel).

2. Da NT skulle samles til en bok (sammen med GT) var ett av kriteriene i denne samlingsprosessen at ingen av bøkene måtte ha et annet budskap enn det man kunne utlede av GT.  Dette betyr at den tidlige kristne kirke betraktet GT som en norm for hvilke bøker de kunne ta med i NT.  

3. De første kristne hadde ikke noe Nytestamente.  Deres Bibel var rett og slett kun Det Gamle Testamente.  Betyr dette at de ikke hadde Guds ord?   Det gikk flere hundre år til NT forelå.

4. Både Jesus og apostlene forkynte evangeliet klart og tydelig fra GT. 

5. Jesus beskriver selv årsaken til misforståelsene rundt Guds ord, Han sier i Matteus 22:29 at man farer vill fordi man ikke kjenner "Skriftene."  Det er ingen tvil om hvilke skrifter Han henviser til, det er GT. Han sier også: «Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg.» Johannes 5:39

6. Bakgrunnen for at man vil fjerne GT fra kristne kirker er nok en mangel på kunnskap om hva GT er og hvordan man skal forstå denne delen av Bibelen.  Når Paulus er i Rom står det: "Fra tidlig om morgenen til sent på kvelden overbeviste han dem om Jesus ut fra Moseloven og profetene."  Apostlenes gjerninger 28:23  Man kan altså overbevises om Jesus fra Moseloven!

7. I Lukas 16:31 understreker Jesus viktigheten av å tro på Moses og profetene.  Han sier: 
«Men han sa til ham: "Hvis de ikke hører på Moses og profetene, så vil de heller ikke bli overbevist selv om en stod opp fra de døde."»

Jeg kunne fortsatt listen med argumenter for at hele Bibelen er gitt oss troende.  Jeg kunne selvfølgelig også ha utdypet dette, men tenkte at dette var nok.  Så vil jeg oppfordre dem som er av en annen oppfatning enn meg til å undersøke GT med det utgangspunktet at de vil finne Jesus Kristus og evangeliet i denne delen av Bibelen.  Les gjerne va de gamle forkynnerne sa om GT, og be om lys over Ordet.

tirsdag 11. oktober 2016

Et vanskelig valg for våre Amerikanske venner

Hvordan i all verden klarte amerikanerne å ende opp med disse to presidentkandidatene?

Det er sagt mye om både Donald Trump og Hillary Clinton i norske media.  Mye av det som blir sagt og skrevet bærer preg av at man ikke kjenner amerikansk tenkning og kultur.  Vi kan fort forveksle amerikansk politikk med vår norske eller europeiske politiske situasjon, fordi vi tror at Norge og USA er så like på mange områder.  Men slik er det ikke.  

Man kan mene mangt og mye om dem som stiller til valg i USA, men når man ikke tar seg tid til å sette seg inn i hva som er viktig for amerikanere flest, hvilke politiske idealer som har dominert gjennom årtier, og hvordan det amerikanske samfunnet er bygget opp, blir mange av analysene meningsløse.  

Generelt vil norske media alltid prøve å finne feil og fremstille republikanske kandidater som noen klovner.  Det har de alltid gjort.  Tenk på hvordan Georg W. Bush ble latterliggjort i norske og europeiske media.  Samtidig fremstiller man demokratiske kandidater positivt fordi man opplever at de er politisk nærmere oss.  Og det kan godt hende at de er, men det mange ikke er klar over er at også demokratene er lengre til høyre enn noen av de norske politiske partiene på Stortinget.  

Barack Obama ble hyllet da han tiltrådte som president, og fikk til og med fredsprisen.  Det norske media ikke sier, er at dette er presidenten som har vært involvert i flest militæraksjoner i moderne tid.  Langt flere enn f.eks. Bush som fikk mye kritikk for engasjementet i Irak. Bildet er altså mer sammensatt og nyansert enn det norske medier vil ha det til.  

Men så vil jeg til slutt komme med mitt hjertesukk som jeg startet med: Hvordan i all verden klarte amerikanerne å ende opp med disse to presidentkandidatene? 

mandag 10. oktober 2016

Hvorfor står Gud ved sitt kall?

Med bakgrunn i det jeg skrev om ord i går, vil jeg fortsette å skrive noe om Guds kall.  Det første og viktigste kallet Han gir oss er kallet til frelse.  Men Gud kaller også til tjeneste.  Det er merkelig hvem Han kaller og kan bruke.

Når vi leser i Bibelen ser vi hvordan Gud bruker mennesker som både før og etter de går inn i en tjeneste for Han, har store fall.  Likevel bruker Gud dem videre.  Hvorfor gjør Han det?  

Romerbrevet 11:29 sier: "For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake."  Det kan virke som om noen tenker at en leder som faller ikke lengre kan være leder.  Vi ser det i politikken og i næringslivet, hvor man krever lederes avgang dersom man har gjort feil.  Men vi ser det også i kristen sammenheng.  Med denne holdningen ville følgende bibelske personer blitt fratatt sin tjeneste: Abraham, Jakob, Moses, Aron, David, Peter, forfatteren av Markus evangeliet og mange flere.  

Det vi må være klar over er at Gud er allvitende.  Han visste om disse personenes, og våre, svakheter da han kalte oss.  Våre fall kom ikke som en overraskelse på Han som vet alle ting.  Det er like smertefullt selv om Han visste om det på forhånd, men det var ikke en overraskelse.  Han har alle slike ting med i sin vurdering før Han kaller mennesker til tjeneste. Likevel har Han altså kalt oss fordi han ser etter noe annet enn våre feil, mangler og synder.  Han ser etter villighet og hjerte for Ham.  Så vet Han bedre enn noen at syndefallet har fått store konsekvenser for menneskenaturen.  Det var derfor Jesus kom til denne verden, for å gjøre noe med vår synd, slik at vi kan omvende oss fra synd og fall og fortsette livet med Han - i Hans tjeneste.  Mika 7:8 sier: "Gled deg ikke over meg, du min fiende! Når jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørke, skal Herren være mitt lys."

søndag 9. oktober 2016

Hva betyr dine ord?

Har du noen gang tenkt at verden er så full av ord?  Vi strør om oss med honnørord, men hva betyr det egentlig? Har disse ordene noen betydning for oss i det hele tatt?

Noen ganger er vi i livssituasjoner hvor de gode ordene testes.  Mener vi virkelig det vi sier?  Når vi utfordres på våre ord, vil det vise seg om dette var "bare ord" eller om det faktisk var noe som lever i oss.  Svaret på dette kan være ulikt alt etter situasjon og livsfaser, men det er viktig.  Som kristne snakker vi mye om nåde, tilgivelse og ny start.  Men det er først når vi utfordres på disse gode kristne begrepene at det vil vise seg om vi faktisk mener det vi sier.  Er vi nådefulle mot dem som er i en livssituasjon hvor man trenger tilgivelse og nåde?  Jeg trenger både nåde, tilgivelse og nye muligheter.  Kan jeg også gi dette videre til andre når de har skuffet meg?  Hva betyr ordene våre, er det bare ord eller er det faktisk liv?  Jeg bare spør!