onsdag 31. mai 2017

Gud er Gud om alle mann var døde

"Han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann, min klippefaste Gud, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg og min tilflukt.  Min Frelser, du redder meg fra vold. Jeg vil påkalle Herren, som er lovprisning verdig, så jeg skal bli frelst fra mine fiender."  2. Sam 22:2-4

"Gud er Gud om alle mann var døde. Gud er Gud og alle land lå øde," heter det i salmen. Uansett hvordan verden ser ut, uansett hva jeg føler og tenker, så er Herren Gud. Han forandrer seg ikke.

Vi lever i en tid hvor alt forandres.  Det samfunnet vi har i dag er annerledes enn for få år siden.  Utviklingen går fort.  Vi ser dette også i det kirkelige landskapet.  Noen ganger er det nødvendig at ting forandres i menigheten.  Vi skal nå dagens mennesker med evangeliet.  Da må vi også benytte dagens metoder, men ikke med dagens budskap.  Budskapet er det samme gamle, gitt oss av Ham som står fast til evig tid. Det er budskapet om Jesus Kristus, Han som er vår klippe, vår festning og redningsmann.  Han er den samme i en verden som endres.Han er trofast og vil alltid være der for oss.  Hos Ham har vi en trygghet som verden aldri kan gi oss.  Vi kan alltid vende tilbake til Ham - Han er absolutt en lovprisning verdig.

tirsdag 30. mai 2017

Skje din vilje

"Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden!"  Matt 6:10

Å be bønnen "Skje din vilje" er kanskje det viktigste vi kan gjøre.  Vi kan ha en hvile og tillit til at Gud har kontrollen i våre liv.  

Jeg så en viktig side ved troen da jeg som ung møtte et ektepar hvor de begge var alvorlig syke.  De var aktive kristne, som levde for Gud og som ble brukt av Ham.  De hadde ikke bare lagt sitt liv i Jesu hender, men de utstrålte også en fred og en tillit til Gud. I deres liv handlet det ikke om strev og forventninger om at Gud skulle gjøre det de ønsket, men det var en tillit til at Han skulle gjøre det Han ville i og med dem.

Om det skulle bety at de måtte forlate denne verden, så var de klar for det.  Dette var ikke bare noe de sa, det var noe man kunne merke.  "Enten vi lever eller dør, hører vi Herren til," sier Rom 14:8.  Hvis vi tror på en allmektig Gud og ber om at Hans vilje må skje i våre liv, hvorfor skulle vi ikke da kunne hvile i tillit til at det er nettopp det som skjer?  At vi ikke alltid forstår det som skjer, er en annen sak.  Det er heller ikke sikkert at det vil bli slik vi ønsker.  Men Herren er den som vet best.  Tenk å kunne hvile i den bønnen "Skje din vilje, Gud!"

torsdag 25. mai 2017

Hvorfor er Kristi himmelfartsdag noe å feire?

Mange sliter med å forstå betydningen av de kristne høytidsdagene.  Selv enkelte kristne vet ikke hvorfor Kristi himmelfartsdag er noe å feire.  De fleste har nok likevel forstått at denne dagen er til minne om dagen da Jesus Kristus dro til himmelen.  Det framgår vel også tydelig av navnet dagen har fått.

Men hvorfor er dette en viktig dag?  Er det ikke bare dagen hvor alt var fullført og Jesus kunne reise hjem igjen til himmelen hvor Han kom fra?  Er det noe annet som er viktig med denne dagen?  Hadde det ikke bare vært en fordel om Han ikke hadde reist til himmelen, men blitt igjen her nede så vi kunne sett Ham ansikt til ansikt?  Kanskje det var en ulempe at Han dro til himmelen?  

Hvorfor var det nødvendig?
Fra oppstandelsen på første påskedag og frem til Kristi himmelfartsdag hadde Jesus vært sammen med sine disipler i 40 dager.  Han hadde vist seg for over 500 mennesker, og Han hadde undervist om ting disiplene ikke hadde forstått tidligere.  Så disse 40 dagene var viktige for at Jesu etterfølgere skulle se og forstå at Jesus hadde beseiret synd og død.  

Men hvem kunne se og oppleve Jesus på denne tiden? Det var selvfølgelig bare dem som var i Hans nærhet.  Folk andre steder i verden hadde ikke den muligheten.  Dessuten kunne Jesus bare hjelpe dem som var der Han var.  Når Han var i Jerusalem, merket ikke folket i Galilea Hans nærvær og kraft.  Guds tanke var at alle mennesker skulle få muligheten til å ha fellesskap med Jesus - ikke bare dem som var fysisk i Hans nærhet.  Og Han hadde en plan for hvordan dette måtte gjøres.

Faderens løfte
Hovedhensikten med at Jesus dro til himmelen var for å oppfylle Faderens løfte.  Jesus forklarer for sine disipler at Han måtte reise til himmelen for å sende dem sin Ånd.  Uten Kristi himmelfartsdag ville vi altså ikke hatt Guds Ånd - Faderens løfte - på denne jorden slik vi har i dag.  Han ville vært tilstede slik Han er i sitt skaperverk, men ikke i de troendes liv og hjerter slik Han kom på pinsedagen.  Er det noe å feire?  Ja, for det er ved Guds Ånd vi har fellesskapet med Jesus Kristus.  Det er Guds Ånd som overbeviser om synd, rettferdighet og dom.  Guds Ånd underviser oss og leder mennesker til frelsen i Jesus Kristus.  Er dette viktig? Vi er ved det mest grunnleggende i den kristne tro. 

Forbereder himmelen for nye borgere
Jesus sier også at det er nødvendig at Han drar til himmelen for å forberede et sted for oss som tror.  Uten Kristi himmelfartsdag ville det altså ikke bli mulig for oss troende å komme til et forberedt sted i himmelen.  Er det viktig?  Jeg tror de fleste vil si at dette er noe å glede seg over. I vanskelige tider har løftet om himmelen vært med å holde mennesker oppe og gitt dem håp og trygghet. 

Løftet om å komme igjen
Men Jesus gir også sine disipler et løfte denne dagen, løftet om at Han skal komme igjen. Når Han er ferdig med forberedelsene i himmelen, skal Han komme tilbake og hente oss til seg.  På samme måte som han dro til himmelen vil Han en dag komme tilbake, sa englene til disiplene da de hadde sett Jesus forsvinne for deres øyne på Kristi himmelfartsdag.  Jesus skal en dag komme igjen - og vi tror det kommer til å skje snart.  Er det viktig?  Det hadde iallfall ikke skjedd uten Kristi himmelfartsdag.  

Les gjerne om Kristi himmelfartsdag 
Apostlenes gjerninger 1:1-14
Lukas 24:50-53
Markus 16:19

tirsdag 23. mai 2017

...slik at han ikke skal bli overmannet av sorg

I disse dager utgir Frihet en bok som er ganske annerledes enn resten av forlagets utvalg av bøker.  Denne kommer ut på et såkalt "imprint" som eies av Frihet.  

Jeg hadde lyst til å dele her på bloggen en historie som fortelles i begynnelsen av boken.  Dette er en historie som grep meg i dag, en historie om en type mennesker som vi sårt trenger i vår tid.

 "Tre gamle menn kom en dag til Abba Achilles.  En av dem hadde et dårlig rykte på seg.  Den første spurte: "Far, kan du lage et fiskegarn til meg?" "Nei, jeg vil ikke lage noen," svarte han.  Den neste sa "Lag et til meg utfra din gavmildhet, slik at vi kan ha et minne om deg i klosteret vårt."  Men han svarte "Jeg har ikke tid."  Så sa den tredje, han som hadde et dårlig rykte: "Lag et fiskegarn til meg, slik at jeg kan ha noe fra dine hender, far."  Abba Achilles svarte han umiddelbart "Til deg vil jeg lage et."  

De to andre spurte senere i fortrolighet: "Hvorfor ville du ikke gjøre det vi spurte deg om, men lovte å gjøre det denne andre spurte deg om?" Den gamle mannen svarte dem: "Jeg fortalte dere at jeg ikke ville lage noe, og dere ble ikke skuffet siden dere tenkte at jeg ikke hadde tid.  Men hvis jeg ikke hadde laget et for ham, så ville han tenkt "Den gamle mannen har hørt om mine synder, og det er derfor han ikke vil lage noe til meg" og så ville vår relasjon blitt ødelagt.  Men nå har jeg oppmuntret sjelen hans, slik at han ikke skal bli overmannet av sorg."

Boken heter: "Onsdagslunsj med ørkenfedrene" og er skrevet av Sven Aasmundtveit.  Den koster kr 98,- og kan bestilles fra Frihet forlag, www.frihet.no

fredag 12. mai 2017

Jødeforfølgelsen i vår tid

Man burde ikke overraskes av noe når det gjelder jødeforfølgelsen. Selv om Europas historie burde ha lært oss noe, ser det ikke ut for at det gjør inntrykk på politisk engasjerte mennesker enten det er på høyre eller venstre side i politikken.

Nei til jødiske gutter i Norge
På det siste landsmøtet til FrP ble det bestemt at omskjæring av guttebarn ikke skal forekomme i Norge - hvis FrP får bestemme. Ca 30% av verdens mannlige befolkning er omskjært, og ca 80% av amerikanske menn. Noen av religiøse grunner, andre av helsemessige årsaker. Men for jødene er dette knyttet til deres jødiske identitet og var medvirkende årsak til den store flukten fra enkelte østeuropeiske land hvor omskjæring var forbudt. Forstanderen i det mosaiske trossamfunn i Oslo advarte mot dette både før og etter landsmøtevedtaket. I praksis handler dette om at det ikke er plass for jødiske menn i Norge.

Boikott av Israel
Så kom LO kongressen hvor landets røde politikere samles. LO som skulle være en organisasjon for arbeidstakere i Norge, driver også utenrikspolitikk og synsing. Nå har de altså vedtatt at de skal arbeide for en internasjonal boikott av Midtøstens eneste demokrati. Det kan umulig handle om urettferdig behandling av deler av landets befolkning, for det er brutalt mye verre i Israels naboland - som ikke skal boikottes. Det kan ikke handle om Israels sikkerhetstiltak, for det har reddet mange menneskeliv, både arabere, jøder og andre. Terroren i Israel er redusert fra daglige selvmordsbombere til mer sjeldne angrep. Man får også beskyttet befolkningen fra rakettangrep gjennom rakettforsvaret. En beskyttelse alle nyter godt av i Israel. Nei, dette handler om jøder. Det er et ekko fra 30-tallets Europa. Da skulle jødiske butikker boikottes. 

Kommuner med utenrikspolitikk
Vi har også sett hvordan enkelte kommuner, som f.eks. Trondheim og Lillehammer har begynt med egen utenrikspolitikk. Her har man vedtak om boikott av varer som er produsert i Judea og Samaria i Israel. Dette rammer først og fremst arabiske arbeidstakere. Men hva gjør vel det, hvis man samtidig kan ramme jødene?

Mobbing og terrortrusler
Kulehullene i murpussen til den jødiske synagogen i Oslo er fortsatt synlige. Pullerter er satt opp både i Oslo og Trondheim for å beskytte synagogene mot angrep fra biler som kunne ha kjørt inn i bygningene med sprengstoff. Dette skjer altså i Norge! En av de sentrale jødiske personene i Trondheim for et par år siden, våget ikke å sette seg inn i bilen før han hadde sjekket om det kunne være festet noe under, eller at noen kunne ha forsøkt å sabotere bremser o.l. Jødiske barn i norske barnehager og skoler opplever mobbing og trakassering. Hvorfor? Fordi de er jøder.

Nå må Norge våkne
Vi er ikke på vei inn i en ny jødeforfølgelse, den er allerede her. Voksne politikere forsterker fordommer, hat og trakassering med sine kraftuttrykk og politiske vedtak mot jøder og Israel.  Hvis vi ikke protesterer mot denne åpenbare urett nå, behøver man ikke være profet for å se i hvilken retning det går. På 30-tallet fulgte forfølgelsen av en bevisst feilinformasjon. Slik også i dag. Media og politikere brukes i et brutalt spill mot jøder både i Norge, Europa og i Israel. Nå må Norge våkne, og ta avstand fra dette. At ikke politikere, arbeiderbevegelse og media kjenner den brune lukten fra mellomkrigsårene er uforståelig. 

LES DISSE ARTIKLENE:
Vedtak basert på fravær av kunnskap og innsikt
En fullstendig jødisk mannsidentitet
Trondheim boikotter Israel - Lykke til!
Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser ?

lørdag 6. mai 2017

Okkuperer Norge Svalbard ?

I den franske byen Paris var det en konferanse arrangert av Folkeforbundet (forløperen til FN) 9. februar 1920.  Dette var en konferanse med bakgrunn i første verdenskrig.  Man skulle etablere en fredsavtale med prinsipper og avtaler for hvordan ulike landområder skulle styres.  Det var her Norge fikk suverenitet over Svalbard til tross for at det bodde langt flere russere på øygruppen enn nordmenn.

Men hvorfor stiller jeg spørsmålet om Norge okkuperer Svalbard?  Det er fordi Norge ikke var det eneste landet som fikk tildelt suverenitet over et geografisk område under denne konferansen.  Også jødene ble tildelt et landområde som skulle være deres hjemland.  Det var samme konferanse, samme enighet og samme prinsipper. Riktignok hadde jødene blitt tildelt dette området tidligere, men det ble bekreftet på denne konferansen.  Likevel hevder både norske politikere og media at jødene okkuperer land som denne konferansen gav dem suverenitet over.  En logisk konsekvens av dette synet er at Norge da også okkuperer Svalbard. Hvis Folkeforbundets konferanse-vedtak ikke gjelder lengre, så kan ikke Norge forsvare sin utøvelse av suverenitet over Svalbard. Så dette er et tveegget sverd.

Norske politikere bør nok tenke seg om både to og tre ganger før de omtaler Israels rett til land som okkupasjon og urettmessig.  Nøyaktig de samme argumenter kan brukes mot vår suverenitet over Svalbard.  Ikke minst fordi øygruppen hadde betydelig flere russere enn nordmenn da vedtaket ble gjort.  I fremtiden vil det bli en diskusjon, og kanskje også en konflikt, om resursene i nordområdene. Skal Norge og norske politikere ha troverdighet i disse diskusjoner, må man behandle alle vedtak fattet på møtet i Folkeforbundet med respekt.  
 
Svalbardtraktaten ble inngått 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925.

fredag 5. mai 2017

Okkupert land - fra hvem?

Uttrykket "Fake news" har blitt kjent for de fleste siste året.  Falske nyheter, eller gjerne løgn og bevisst feilinformasjon, har blitt benyttet i ulike sammenhenger.  Vi har forsåvidt blitt vant til at det forekommer ofte i diskusjoner om Midtøsten.

I dag ville jeg bare si noe om uttrykket "okkupert land" som stadig benyttes om Judea og Samaria i Israel.  Samme området kalles også "Vestbredden," siden det ligger på vestsiden av Jordanelva. Les gårsdagens artikkel om hvordan Frithjof Nansen var med å avsette dette området til et jødisk nasjonalhjem. 

For å kunne betegne et område som okkupert, kreves det at man først kan bevise at området har vært under nasjonalt styre av dem man hevder det er okkupert fra.  Det vil si at det skal ha vært en nasjon eller en del av en nasjon som har blitt okkupert av en okkupasjonsmakt.  Som eksempel kan vi nevne at Russland har okkupert Krimhalvøya.  Dette er en del av den selvstendige nasjonen Ukraina. Så når man benytter uttrykket "okkupert land" om Judea og Samaria, så man man altså først si noe om hvem det er okkupert fra og deretter når dette var en nasjon som ble okkupert.

I debatten om Israel hevdes det at dette landområdet (og gjerne hele Israel) er okkupert fra "Palestinerne."  La meg da først få forklare ordet "palestiner."  Det vi i dag kaller for palestinere er arabere bosatt i, eller etterkommer av personer bosatt i, Israel. (Mange av dagens israelske arabere vil reservere seg mot uttrykket "palestiner" fordi de opplever dette som politisk brukt av dem som ønsker en palestinsk stat, noe mange israelske arabere ikke ønsker).I tidligere tider var palestiner benevnelsen på alle som var bosatt i dette området, også jøder.  I gamle bibler vil du også se hvordan landet Israel omtales som Palestina.  Dette var navnet som ble benyttet på dette området i mange år.  Jødene, så vel som araberne, var "palestinere."  Men slik benyttes altså ikke begrepet i dag.

Landet hevdes altså å være okkupert fra palestinerne.  Men når var dette et land eller en nasjon av palestina-arabere?  Vi vet godt hvem som har hatt kontrollen over dette området gjennom historien.  La meg kort presentere de siste århundrene:

1948 -  Israel og delvis FN i en periode
1918 - 1948 Britisk mandatområdet
1516 - 1918 Det ottomanske riket (tyrkerne)
1291 - 1516 Mamelukkene 
1099 - 1291 Korsfarerne

Nedenfor gjør jeg listen lengre, så hvis du vil se hvem som har styrt det landområdet vi i dag kaller Israel, så se neders i artikkelen.  Araberne har også hatt herredømme over landområdet, men det har aldri vært en palestinsk stat.  Så derfor kan man heller ikke bruke utrykket "okkupert land" om dette området.  I beste fall er dette feilinformasjon, i verste fall er det direkte løgn og en del av jødehatet som vi ser blomstrer over store deler av verden.

Før korsfarerne har landet blitt styrt av:
1072 - 1096 Seldsjukkene
637 - 1072  Muslims styre under en kalif
70 f.Kr. - 637 e.Kr. Jødisk styre under romersk og bysantinsk suverenitet
143 - 70 f.Kr. Jødene, Hasmoneerne og deres etterkommere
168 - 143 f.Kr. Jødene, Makkabeertiden
538 - 168 f.Kr. Jødisk selvstyre under persisk og assyrisk kontroll
586 - 538 f.Kr. Babylonsk styre
1360 - 580 f.Kr. Jødene / det bibelske Israel

Andre aktuelle artikler:
Boikott av landet som løser verdens behov.
Trondheim boikotter Israel - lykke til!
Staten Palestina ble opprettet i 1923
Hjerte for palestinerne
Utslettelse av jødene/Israel

torsdag 4. mai 2017

Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser ?

Lillehammer kommunestyre er et av flere kommunestyrer som i den senere tid har bestemt seg for å boikotte varer som er produsert i Judea og Samaria i Israel (også kalt Vestbredden, eller gjerne "okkupert område"). Les om Trondheim her. Hva er det Lillehammer kommunestyre ikke ser, som fredsprisvinner og nordmann Frithjof Nansen forstod?

Det var i 1922 at Nansen fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for flyktninger i verden.  Allerede i 1920 ble han Høykommisær for flyktninger i det som da ble kalt Folkeforbundet, eller Nasjonenes Forbund.  Nansen var en av dem som ivret for opprettelsen av Folkeforbundet, som ble forløperen til FN.  Folkeforbundet ble etablert i 1919 som en direkte følge av første verdenskrig.  Første ordinære møte ble avholdt i 1920.  Så hva har dette med Lillehammer og de "okkuperte områder" å gjøre?

For å vise hvor historieløse mange av de norske politikere er, så må man altså gå tilbake i historien og forklare hvorfor Judea og Samaria ikke er okkupert av Israel eller at deres råderett over området ikke er i strid med folkeretten, slik mange hevder.  

Vår egen Frithjof Nansen var en av dem som var med på diskusjonen om fordeling av land etter første verdenskrig. Det ottomanske riket, som bl.a. hadde herredømme over Midtøsten hadde lidd nederlag.  Nå skulle "vinnerne" av krigen avgjøre hva som skulle skje med dette landområdet.  Her ble det altså enstemmig vedtatt at et landområde skulle avsettes til jødisk nasjonalhjem.  Men dette området var ikke det samme som man i 1917 besluttet å avsette til jødene.  I 1920 fjernet man ca 77% av det opprinnelige området og avsatte landet vest for Jordanelven til et fremtidig jødisk nasjonalhjem.  Britene var pådrivere for denne delingen av landet.  I 1923 opprettet man så et arabisk mandatområde på østsiden av Jordanelven.  Dette landet ønsket innbyggerne å kalle Palestina, men Britene godkjente ikke dette siden man benyttet Palestina som benevnelse på hele området både øst og vest for Jordanelven.  I dag kaller vi landet for Jordan. Det ble selvstendig i 1946.  En prins fra Saudi-Arabia ble konge og regjeringssjef i landet.  Men Jordan gjorde også krav på landområdet som lå vest for Jordanelven, og okkuperte delvis dette området i flere år.  Først i 1988 aksepterte Jordan landegrensene som Folkeforbundet hadde vedtatt, dvs at Jordans grense går ved Jordanelven.  Men man ønsket at "Vestbredden" skulle være arabisk land.

Det er altså et internasjonalt folkeretslig vedtak om at landet vest for Jordanelven (som inkluderer de jødiske kjerneområdene Jude og Samaria - kalt Vestbredden) skal være et jødisk nasjonalhjem. Meg bekjent er det ingen som stiller spørsmål ved Jordans grenser, selv om de ble vedtatt i samme forum.  Men jødenes land skaper splid.  Hvorfor?  

Da FN etter andre verdenskrig diskuterte opprettelsen av staten Israel, ville de fjerne enda mer av det opprinnelige landet som var avsatt til jødisk nasjonalhjem. Jødene var villig til å akseptere det, men det ble avvist av den arabiske liga.  Da Israel erklærte seg som selvstendig stat 14. mai 1948 ble de umiddelbart angrepet av sine arabiske naboland, men vant på mirakuløst både denne krigen og senere kriger mot sine naboer. 

Selv om enkelte arabere nok opplevde ubehageligheter, så garanterte regjerningen i den nye staten at alle arabere som ble værende i landet ville få like borgerrettigheter som jødene.  Noe vi også ser i dag ved at det er mange Israelske arabere.  I underkant av en million jøder flyktet fra nabolandene til Israel.  Men det var også mange hundre tusen arabere som ville flykte fra Israel.  Problemet var at deres arabiske naboer, som hadde oppfordret dem til å flykte, ikke ville ha dem.  De ble derfor samlet i flyktningeleirer, som i dag har blitt til egne bydeler.  At dette oppleves som en vanskelig livssituasjon er det ingen tvil om.  Det er også en ansvarsløs og ubarmhjertig oppførsel av araberne å behandle sine brødre og søstre på denne måten.  

I dag brukes etterkommerne etter flyktningene fra Israel som pressmiddel for å fjerne jødene fra Midtøsten.  Man skal presses ut, til tross for at dette landet er historisk jødisk land.  Det er bare å stikke en spade i sanden, så finner man flere tusen år gammel jødisk historie i dette landområdet.  Bevisene er synlige for alle som vil se med ærlige og åpne øyne.  Jødenes historiske rett til landet er like stor som deres folkerettslige rett til landet. 
Men er man blind, så ser man ikke !  

At boikottbevegelsen, som Lillehammer kommunestyre når har blitt en del av, skaper ekstra vanskelige vilkår for palestina-araberne i Judea og Samaria forteller oss også noe.  For hver bedrift boikottbevegelsen klarer å få nedlagt eller flyttet til andre deler av Israel, så mister palestina-arabere arbeid og inntekt.  Flere hundre familier mistet sin inntekt da Soda Stream flyttet sin fabrikk bort fra dette området på grunn av boikottbevegelsen.  Dette viser at det ikke er palestinernes beste man tenker på.  Jødehat vil alltid ramme flere enn tilsiktet, slik var det også tidligere i europeisk historie. Vi burde ha lært.   

Aktuelle artikler:
Boikott av landet som løser verdens behov.
Trondheim boikotter Israel - lykke til!
Staten Palestina ble opprettet i 1923
Hjerte for palestinerne
Utslettelse av jødene/Israel

PS


Det finnes 22 arabiske land (og 57 muslimske stater), likevel ønsker man en ny arabisk stat der jødene har sitt kjerneområde.