mandag 31. juli 2017

Mennesket: godt eller ondt ?

Fødes vi mennesker onde med behov for frelse, eller fødes vi gode og tilhører Guds rike?  

Spørsmålet om menneskesyn er et viktig grunnlag for flere andre teologiske spørsmål, bl.a. dåpen.  I dialog med en pastor fra Frikirken om dåpen, gjorde han meg oppmerksom på nettopp dette. Det starter med menneskesynet, sa han.  "Dere mener at mennesket er født med ansiktet vendt mot Gud, mens vi mener at mennesket er født med ansiktet vendt fra Gud."

Overmåte godt
La meg starte med begynnelsen.  I 1. Mosebok 1 og 2 står skapelsen beskrevet.  Guds konklusjon etter å ha skapt mennesket er "Da så Gud det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt."   Dette er Guds egne ord om mennesket og skaperverket etter å ha formet alt.  Noe annet ville vel overraske oss.  Gud skaper ikke noe ondt.  Så vet vi alle at det skjedde noe underveis.  Kapittel 3 forteller om et syndefall som har fått dramatiske konsekvenser for hele verden i alle generasjoner etterpå.  Men er det slik at det hadde tilbakevirkende kraft på skapelsen av menneskets natur?  Er det slik at mennesker Gud skaper etter syndefallet ikke lengre er gode?  

Formet av Gud
Kristne tror at det fortsatt er Gud som skaper og former mennesket, men i dag gjør Han det i samarbeid med foreldrene.  Bibelen sier at Han former oss i mors liv, Jer 1:5, Salme 139:13 m.fl. Dette er altså noe Gud gjør etter syndefallet.  Er det mulig for Gud å skape mennesket ondt?  Eller skaper Han fortsatt mennesker gode, i sitt bilde? Syndefallet har ikke endret Guds karrakter.  Det var mennesket som fallt, ikke Gud.  Syndefallet gjør at vi fødes inn i en verden som ligger i det onde,  1. Joh 5:19.  Vi vet at denne verdens fyrste er den onde, Joh 14:30 og 16:11.  Så alle mennesker påvirkes fra første stund av den verden vi fødes inn i.  Men Gud skaper altså ikke noe ondt, heller ikke onde mennesker.  

Arver vi andres synd?
Noen mener at dette ikke er helt riktig, for gjennom unnfangelsen arver vi synd og skyld for fallet til de første menneskene, sies det.  Denne tanken slår ihjel det jeg skrev i avsnittet over, for da betyr det at vi fra skapelsesøyeblikket er onde, at ondskapen har større makt enn Guds godhet i dannelsen av et nytt menneske.  Men la oss legge den tanken til side og spørre om Bibelen sier noe om dette - for det gjør den. Flere steder tar Bibelen et sterkt oppgjør med denne form for arvesynd-tenkning.  Esekiel er veldig tydelig: "Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israel: Fedrene spiste sure druer, og barna fikk dårlige tenner. Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel." Esek 18:2-3 "Den som synder, han skal dø. Men en sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den som gjør rett, skal få igjen for sin rettferd, og den som gjør ondt, skal rammes av sin ondskap." Esek 18:20. Her tas det altså et kraftig oppgjør med tanken om at man kan arve fedrenes synder.  Videre sier Bibelen "Enhver skal dø for sin egen synd", sier 2. Kong 14:6 (og 5. Mos 24:16).

Samtidig skal vi merke oss at det flere steder i Bibelen også står om menneskenaturen, eller kjødet.  Det beskrives negativt.  Det er lett å forstå i rammen av en riktig tolkning av syndefallets konsekvenser.  Vi påvirkes kontinuerlig, fra vi er født, av det vi har rundt oss og den verden vi fødes inn i.  Når denne verden ifølge Skriften ligger i det onde, er det lett å forstå hvordan menneskenaturen er ond.  Og vi ser det rundt oss og i oss, hvis vi er ærlige.

Når mister mennesket sin uskyld?
Jesus bekrefter forståelsen av mennesket som godt fra fødselen når Han i Markus 10:14 sier at barna hører Guds rike til. Barna er skapt av Gud, for Hans rike.  De hører Han til.  Men når skjer det en endring i oss, sier Bibelen noe om det? Ja, det gjør den.  Etter syndefallet, og etter vannflommen, sier Herren følgende: "Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av," 1. Mos 8:21.Bibelen sier altså selv når de onde tankene kommer.  Så kan vi diskutere når ungdomstiden inntreffer, og trolig vil man i dag både si at den starter senere og strekker seg over lengre tid enn man ville si i tidligere tider.  Men poenget er at det ikke kommer med fødsel eller den første tiden etter.  

Dette er også en av årsakene til at Jesus flere ganger trekker fram barna som eksempler for sine tilhørere når han underviser. Deres renhet, uskyld og enkelhet er et eksempel for oss.  Så vet vi alle at også små barn kan ha oppførsel som vi tolker som egoisme eller ondskap.  Men kanskje vi skulle se annerledes på det.  Kanskje handler det først om å dekke behov som barna har, og deretter at vi alle må lære å leve i forhold til hverandre.  

Hva betyr dette?
Når vi er formet av Gud i Hans bilde og Jesus sier at vi hører Guds rike til når vi er små barn, hva innebærer det?  Jo, for det første så kan du være trygg på at det Jesus sier er sannt.  Dersom du har mistet et barn, så vet du med trygghet hvor dette barnet befinner seg.  Frelsen kommer som et behov først når mennesket kommer i en alder hvor vi selv kan ta stilling til Jesus.  En alder hvor Gud holder oss ansvarlig for vår egen ondskap.  Vi trenger ikke blir frelst på grunn av andres ondskap (arvesynden) men på grunn av vår egen.  

Frelse
Dette stemmer også godt med hvordan Bibelen beskriver frelsen som noe aktivt.  Vi tar stilling til budskapet vi hører.  Det står om mennesker at "de kom til tro" etter å ha hørt forkynnelsen.  For å "komme til tro" må man være i stand til å høre og forstå det som blir sagt.  Bibelen sier jo at troen kommer av det budskap man hører, Rom 10:17.  Troen og nåden er ikke en gave som gis mennesket uten at vi tar imot.  Da måtte man jo spørre Gud hvorfor han ikke har gitt denne til alle dem som ikke er kristne. Gjør Han forskjell på folk?  Nei, gaven må tas imot, og da må man være istand til å gjøre dette. Gud holder ikke mennesker ansvarlige når de ikke er istand til å ta stilling til Hans gave.

Små barn hører altså Guds rike til.  Så tilbys alle Hans frelse, fordi vi fødes inn i en ond verden, og vi må selv ta stilling til det.  Ingen kan velge frelsen for meg, jeg må selv si ja til Jesus. 

fredag 28. juli 2017

Er jorden milliarder av år ?

I de senere år har det vært en oppvåkning for at det man har lært på skolen, i naturprogrammer på TV og i populærvitenskaplige magasiner kanskje ikke er rett. Kanskje er jorden mye yngre enn man har valgt å formidle til den oppvoksende slekt i de siste par generasjonene.

Dabatten om skapelse eller utvikling har gått siden darwinismen oppstod som en teori for hvordan verden har blitt til. Det har vært flere teorier om universet før Darwin også, men få har fått en slik tilslutning som hans teorier.  I takt med ateismens utbredelse, har darwinismen fått plass i mange lands skoler og utdanninsinstitusjoner.  

Teori eller fakta
Etter hvert har denne teorien også blitt presentert som fakta.  Historien burde ha lært oss at vi skal være forsiktig med å lansere teorier som fakta, men slik har det blitt.  Men det er mange sider ved denne teorien som gjør den mer enn usikker.  Så grunnen til at den har fått slikt omfang, kan neppe skyldes andre årsaker enn at man tenker at dersom dette er forklaringen på universets tilblivelse og livet på jorden, så slipper man å tenke på Gud.  Så kanskje er dette mer en flukt fra Gud, enn en forklaring på hvordan universet ble til. 

I en samtale jeg hadde med en lærer på barneskolen tok jeg opp dette med teori og fakta.  Han måtte innrømme at utviklingslæren er en av teoriene for hvordan verden har blitt til og at denne har store hull.  Ikke minst hvordan noe blir til av ingen ting.  Det er som kjent ikke mulig.  

Månens bevegelse
En annen ting som umuliggjør forklaringen vi får på jordens alder, som altså gjerne knyttes sammen med utviklingslæren, leste jeg her om dagen.  Det var et interessant innspill av en som kjenner saken bedre enn jeg gjør.  Hver gang du ser opp på månen, så er denne litt lengre borte enn den var sist du så den, skriver Per Arne Åkenes i avisen Dagen.  For hvert år flytter månen seg mellom 4 - 6 cm lengre bort fra jorden. Det er jo ikke så mye, men likevel skaper dette et stort problem for dem som hevder at universet er milliarder av år.  

Flo og fjære
Hvis du ganger avstanden som månen flytter seg med antall år, så vil du få en betydelig avstand etter hvert.  Så skal vi huske på at det er månens gravitasjonskrefter som er årsaken til at vi har flo og fjære her på jorden.  Dersom månen hadde vært betydelig nærmere jorden i tidligere tider, ville disse kreftene gitt oss dramatiske tidevannsbevegelser på jorden.  Det igjen ville ført til større bevegelse for månen, som da altså hadde flyttet seg hurtigere fra jorden enn den gjør i dag.  

18.500 kilometer
I en avstand fra jorden på 18.500 kilometer finnes det no som kalles Roche-grensen. Dette er det absolutt nærmeste månen noen gang kunne komme jorden.  Dersom den kom nærmere, ville jordens tidevannskrefter rive månen i stykker (klikk på linken og les om dette på Wikipedia).  

En ung jord er løsningen
Men hvis du prøver å regne ut den avstanden månen har beveget seg bort fra jorden, så ville du finne ut at det er umulig at jorden kan være så gammel som noen hevder.  Hvorfor ble ikke måen revet i stykker av gravitasjonskreftene?  Det finnes bare ett svar på dette. Månen har aldri vært så nærme.  Så dersom man tror på en "gammel jord" som er milliarder av år, så har man et vitenskapelig problem.  Dersom man tror på en "ung jord" derimot er ikke dette et problem. Mange konservative kristne mener at jorden er ca 6.000 år gammel.  Da stemmer avstanden til månen godt med de fakta vi i dag kjenner.  For da har månen flyttet seg under en kilometer.  

Vitenskap som grunnlag for skapelsestro
Den vitenskapelige beregningen av månens bevegelse bort fra jorden (måneresesjonen) gir oss altså data som stemmer overens med Bibelens beskrivelser om jordens tilblivelse.  Samtidig stemmer det dårlig med teorien om "big bang".  De som forsvarer utviklingslæren hevder ofte at kreasjonister bare "tror" og har vitenskapen imot seg.  Det finnes mange eksempler på det motsatte, dette er ett av dem.  Så dette er da ett av de vitenskapelige eksemplene på at man ikke uten videre bør akseptere evolusjonsteorien (utviklingslæren).

 

torsdag 27. juli 2017

Barnedåp eller voksendåp ?

Når  vi snakker om dåp brukes ofte begrepene "barnedåp" eller "voksendåp". Jeg liker ingen av disse uttrykkene.

Barnedåp er jo bare et uttrykk for at den som blir døpt er et barn.  Den yngste jeg har døpt var 11 år, altså har jeg praktisert barnedåp.  

Voksendåp beskriver at den som blir døpt er voksen, og den eldste jeg har døpt var nærmere 80 år gammel.  Men dette forteller egentlig ingen ting.

Bibelsk dåp
Nå ligger det nok mer i begrepene enn bare dette.  For ofte så settes disse mot hverandre.  Enten så praktiserer man dåp av spebarn eller dåp av "voksne".  Det siste satt jeg i anførselstegn, siden jeg ikke kjenner noen som bare døper voksne mennesker, som pr definisjon er over 18 år.  Andre begreper som benyttes for "voksendåp" er gjerne "troendes dåp" eller rett og slett "bibelsk dåp".   

"Vi fordømmer gjendøperne"
De som praktiserer spebarnsdåp anklager ofte baptister eller pinsevenner for å være "gjendøpere", dvs at man døper om igjen mennesker som allerede er døpt.  Det står til og med fem ganger i Den Norske Kirkes bekjennelsesskrifter at "vi fordømmer gjendøperne". Å fordømme er i denne sammenheng det sterkeste uttrykk en kirke kan benytte om andre troende.  Så dette er faktisk noe som flere prester og biskoper har sagt at man ikke stiller seg bak, selv om de er uenige i vårt dåpssyn.   

Nå er det slik at også jeg ville ta avstand fra gjendåp.  Med bakgrunn i Efeserne 4:5 ville jeg si at det finnes kun en dåp.  Man skal ikke døpes igjen og igjen.  Jeg er klar over at noen pinseretninger gjør dette.  Det ble noe uro da forkynnere fra Pensacola forkynte dette i Norge for noen år tilbake.  Man hevdet at dersom man hadde falt i synd eller falt fra troen og omvendte seg, kunne man døpes på nytt.  Men dette er ikke vanlig oppfatning blant pinsevenner og baptister verken i Norge eller utlandet.  

Vi er ikke gjendøpere
Når baptister og pinsevenner døper mennesker som er "døpt" som barn, så er de ikke gjendøpere.  Uttrykket "gjendøper" oppstod som et skjellsord under den store døpervekkelsen på 1500-tallet i Europa.  Døpermenighetene ble kalt for "anabaptister" av sine motstandere - altså "gjendøpere".  De ble også forfulgt på det groveste av Den Katolske Kirken, som både brant sine troende brødre og søstre på bålet, eller fikk dem druknet, fordi man forkynte og praktiserte Guds ord om dåpen. 

Når det bibelske grunnlaget for dåp ikke er oppfylt, kan vi ikke kalle handlingen for en dåp.  Det innebærer at dersom du har blitt "døpt" uten at du hadde tatt imot troen på Jesus Kristus og latt deg døpe ved full neddykkelse i vann, så er du ikke døpt.  Da blir det heller ikke en gjendåp, men en dåp, når du lar deg døpe.  Det betyr også at vi døper mennesker som blir fri fra sekter hvor de praktiserer en "dåpshandling" som ser ut til å være lik den bibelske dåpen.  Er man "døpt" som f.eks. mormoner eller Jehovas vitner, vil man bli døpt som kristen dersom man omvender seg til Bibelens Gud.  

Barn eller voksen?
Så hvor gammel må man være for å bli døpt?  Det sier Bibelen ikke noe om.  Det er den som døper som må forsikre seg om at dåpskandidaten har forstått budskapet man har hørt forkynt, dvs at det er en tro på Bibelens Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd - siden dåpen ifølge misjonsbefalingen i Matt 28:19, er en dåp til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Vi mennesker modnes forskjellig, så noen vil være klar for dåp når de er f.eks. 11 år gamle, mens andre ikke er det.  Derfor har jeg ikke bare døpt en som var 11 år, men jeg har også latt være å døpe en som var 11 år gammel.  Han ba jeg vente, og fikk døpe han da han var 15.  Jeg har også avvist en kvinne i 30-årene fordi hun ikke hadde omvendt seg fra andre religiøse tanker.  Jeg ba henne bryte med sin guru i India først. Hun ble døpt i en annen menighet.   

Når det gjelder begrepene barnedåp og voksendåp, sier jeg egentlig nei-takk til begge.  Jeg foretrekker uttrykket bibelsk dåp.  Det forteller om noe mer enn bare alder.  

ANBEFALING: Les de andre artiklene om dåp her på bloggen for å se sammenheng og helhet i spørsmålet.

onsdag 26. juli 2017

Døpt med hele sin familie/hus

Mennesker som praktiserer spebarnsdåp strever ofte med å finne bibelvers som begrunner en slik handling.  Da velger mange å tolke inn noe i skriftsteder som faktisk ikke står der.  De antar noe, som Bibelen ikke sier.  

De kanskje viktigste skriftstedene som feiltolkes er de fem historiene hvor hele hus eller familier kom til tro og ble døpt.  Da sier man ofte at det er sansynlig at det var spebarn tilstede, selv om Bibelen ikke sier dette.  En slik "sansynlighetsteologi" er farlig.  Man kan jo begrunne mange forskjellige teologiske synspunkter med å si at det er sansynlig at det skal forstås slik.  Jeg skal ta en runde på disse fem historiene nedenfor, men først en annen historie.

"Den yngste var 15 år"
En pastor jeg snakket med fortalte fra en diskusjon han hadde vært med på, hvor en prest nettopp sa at han antok at det var spebarn tilstede som ble døpt.  Da sier denne pastoren at den yngste var 15 år. - Hvordan vet du det, spurte presten.  - Jeg antar det, svarte pastoren med et smil.  Det forteller noe om hvor håpløs en slik argumentasjon er.  Man kan jo anta det som passer best for sitt syn.  Men vi skal ikke anta noe, eller mene at noe er sansynlig når vi søker å finne bibelsk tro.  Vi skal se hva skriften sier. Nedenfor vil jeg likevel i tillegg til å beskrive hva Bibelen sier, også si noe om hva som er sansynlig utfra bibelteksten. Dette siste er ikke for å begrunne mitt syn, men for å imøtegå "sansynlighetsteologien".

Kornelius, Apgj 10:33-48
Her står det tydelig at de som ble døpt, hadde hørt evangeliet forkynt og deretter mottok Den Hellige Ånds gave.  Det står ingen ting i teksten om at det var barn tilstede.  Skal man tolke det slik at det var barn der, må man legge noe til som ikke står i teksten.  Det står om Kornelius at han var offiser i Det italienske regimentet (10:1) som befant seg i Cæsarea.  Så spørsmålet må bli; hvor sansynlig er det at han hadde med seg spedbarn når han tjenestegjorde som offiser i et urolig område i en urolig tid?  

Lydia, Apgj 16:13-14
Lydia var en handelskvinne.  Dette er nesten oppsiktsvekkende.  For hvis Lydia var gift, så var hun ikke i arbeid.  Slik var det på denne tiden.  Det betyr at Lydia enten var enke eller ugift.  Det står at hun var fra Tyatira, og at hun var på handelsreise da hun møtte Paulus i Filippi.  Også i denne historien står det at de først hørte evangeliet forkynt, før man ble døpt.  Det står ingen ting om at det var spebarn tilstede, men det er lite sansynlig på grunn av en strabasiøs reise som Lydia hadde tilbakelagt sammen med det faktum at hun trolig ikke var gift.

Fangevokteren, Apgj. 16:25-34
Paulus og Silas hadde blitt fengslet på verdenshistoriens andre misjonsreise.  Etter at et jordskjelv hadde åpnet fengselsdører og satt fanger fri, ble de værende og rømte ikke.  Dette ble innledningen til en fantastisk samtale med fangevokteren og hans familie midt på natten.  Det står at de talte Guds ord til både ham og alle som var i hans hus.  De tok imot og ble døpt.  Det står ingen ting om at det var spebarn som ble døpt eller som var oppe på natten og lyttet til forkynnelsen.  

Krispus, Apgj 18:8
I Korint forkynte Paulus for synagogeforstanderen Krispus. Det er ikke mye informasjon vi får om ham og det som skjedde, annet enn at han kom til tro sammen med sitt husfolk og så står det at mange i Korint: "hørte, trodde og ble døpt".  Så her ser vi det samme som i resten av Bibelen: Forkynnelse - tro - dåp.  En annen ting er at det ikke var vanlig at unge menn (som man ofte er når man har små barn) hadde tillitsvervet som synagogeforstander.  

Stefanas, 1. Kor 1:16 + 16:15
Det siste huset eller familien som omtales i Bibelen er Stefanas hus. Vi vet heller ikke så mye om han, annet enn at det står at Paulus hadde døpt Stefanas husfolk, 1:16.  Men når vi leser senere i 16:15 ser vi at dette husfolket hadde inviet seg for tjeneste for de hellige.  Videre krever Paulus at menigheten underordner seg dem.  Så kan vi jo spørre; hvor sansynlig er det at Paulus ber menigheten underordne seg under spebarn?  Nei, det var neppe spebarn inkludert i dette husfolket.

Ingen spebarn tilstede
Vi ser altså to ting når vi går gjennom hver enkelt av disse fem historiene.  For det første, og det er viktigst, så sier ikke Bibelen noe sted at det var spebarn tilstede i noen av disse fortellingene.  For det andre, hvis man velger å se på hva som er sansynlig, så er det heller ikke sansynlig at det var barn tilstede.  Konklusjonen er at disse versene bekrefter det dåpssyn som krever at man først kommer til tro og at man deretter lar seg døpe. Ikke la deg forvirre av antagelser og sansynlighetsteologi.  Hold deg til Guds eget ord, uten å legge noe til eller trekke noe fra. 

Les også:
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus  

Barnedåp eller voksendåp? 
Da kan det skje! 
Begravelse av synden
Dåp
Gjendåp




 

tirsdag 25. juli 2017

Dåp eller gjendåp ?

Hva bør man gjøre dersom man er en troende og oppdager at man ikke har blitt døpt slik Bibelen viser oss?

Tidligere har jeg skrevet litt om hva som er bibelsk dåpsform og om det er frelse i dåpen. Men er det så nøye om man ikke er døpt akkurat slik Bibelen sier?  Jeg tror alle oppriktige kristne ønsker å følge Guds ord, hvis ikke må vi gå i oss selv og tenke gjennom vårt forhold til Jesus.

Epler og bananer
Hvis jeg en dag kommer inn i matbutikken og de har en kurv med epler, som de har kalt for bananer.  Er eplene da blitt til bananer?  Selvfølgelig ikke. Tåpelig spørsmål, tenker du.  Eller kanskje ikke ....  For Bibelen beskriver en handling, bakgrunnen for handlingen, hvordan den skal foregå og på hvem, og denne handlingen kalles "Dåp".  Så er det noen som forandrer på bakgrunnen for handlingen, hvordan den skal utføres og på hvem - og kaller også dette for "dåp".  Altså man har en helt annen handling, men kaller det med samme benevnelse.  Man kaller altså "bananer for epler".  En handling blir ikke en dåp bare fordi vi kaller det en dåp.  Handlingen blir dåp fordi det er en dåp.  Og hvem definerer hva som er dåp, hvis det ikke er Bibelen?

Troen
En forutsetning for dåp er altså troen, slik jeg skrev om i artikkelen om "Frelse i dåpen eller dåp i frelsen".  Denne troen kommer av forkynnelsen som man hører og er i stand til å ta stilling til.  Så før man kan bli døpt, må man altså ha kommet til en personlig tro på Jesus Kristus.  Dette har jeg nevnt tidligere og sitert bibelvers som begrunner dette.  MEN Bibelen sier også noe om hva man skal gjøre dersom man ikke har blitt døpt på grunnlag av sin egen tro, eller etter Bibelens måte å gjøre det på.

Døpt med en annen "dåp"
I Apostlenes gjerninger 19:1-6 står det at Paulus møter en gruppe disipler som var døpt, men som ikke kjente til Den Hellige Ånd da de ble døpt.  Dette er interessant fordi det forteller noe om hva som kreves for at en handling skal være en kristen dåp.  For spørsmålet blir om en handling kan kalles en kristen dåp uavhengig av hva dåpskandidaten tenker og tror.  Det vi ser i dette avsnittet er at Paulus stiller krav for å godta dåpen.  Kravet var en personlig tro på den treenige Gud.  De trodde på Gud Fader og de hadde omvendt seg, men de kjente ikke til den tredje person i guddommen.  

Vi tenker da at Paulus bare kunne undervist dem om Den Hellige Ånd, så ville alt være greit. De var jo allerede døpt.  Men slik tenker ikke Herren.  Paulus bruker tid på å undervise dem, deretter døper han dem !!

Var Paulus en gjendøper?
Hva betyr dette?  Var Paulus en gjendøper, en som døpte mennesker som var døpt fra før?  Nei, det var han ikke.  Efeserbrevet 4:5 sier at det er bare en dåp.  Det første vannritualet de hadde vært med på, var ikke en kristen dåp.  Den ble utført på samme måte som Paulus døpte, men troen på den treenige Gud var ikke tilstede - derfor var det ikke en dåp.  Hva betyr dette?  Jo, vi ser at ingen handling eller rituale virker av seg selv.  Det er ikke likegyldig hva den som blir døpt tror og tenker.  Bibelen krever at den som blir døpt kjenner Gud.  Det betyr i klartekst at man har hørt og tatt til seg forkynnelsen om både Fader, Sønn og Hellig Ånd.  Hvis man er døpt uten denne forståelsen, så er man ikke døpt. Så Paulus var ikke en gjendøper. Han døpte.

Mange norske kristne er ikke døpt
Når Bibelen er så tydelig på at man først må ha en personlig tro og at dåpen skjer ved neddykkelse i vann, så har ikke vi noen mulighet til å forandre på dette, fylle det med et helt annet innhold, og kalle det dåp.  Mange norske kristne er i en vanskeligere situasjon enn de disiplene Paulus møtte i Efesus.  For disse disiplene hadde tross alt en tro på Gud, det kan man ikke si om spebarn.  For, som Rom 10:17 sier, så kommer troen av det budskapet man hører, og det man hører er Guds ord.  Tro er ikke noe mystisk som gis spebarn uten at vi helt vet hva det er.  Tro er skapt av Guds ord når vi tar imot forkynnelsen.  Så de som ble døpt som spebarn hadde ikke troen på Gud, slik Bibelen sier at man skal ha før man blir døpt.  De ble heller ikke begravet med Kristus i dåpen ved full neddykkelse, slik Bibelen sier at vi skal.  Hele symbolikken med død og oppstandelse blir borte i spebarnsdåpen.  

Hvis man da skal ta Guds ord på alvor, må man gjøre som disiplene Paulus møtte, og la seg døpe.  Den handlingen man tidligere var en del av, kan ikke kalles dåp.  Derfor er det ikke gjendåp, men man velger å bli døpt.  Det betyr ikke at man ikke setter pris på det foreldrene en dag gjorde og ønsket for sitt barn da de bar deg fram i kirken.  Mange har hatt et oppriktig ønske om at barna skal høre Guds rike til og vokse opp i den kristne tro.  Det er et godt og riktig ønske for barna.  Jesus sier at alle barn hører Guds rike til, Markus 10:14. Det har ingen ting med dåp å gjøre.  Og det er vårt ansvar å gi våre barn en kristen oppvekst og tro.  Men dåpen er et personlig valg, basert på tro, og utført ved neddykkelse i vann.  Har du ikke gjort det, bør du ta en bestemmelse om å gjøre det i dag. Må Gud velsigne deg og ditt valg.  

Les også:
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus  

Barnedåp eller voksendåp? 
Da kan det skje! 
Begravelse av synden
Dåp
Gjendåp

mandag 24. juli 2017

Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse ?

Sist fredag begynte jeg en serie med artikler om dåpen her på bloggen. Da handlet det om det er frelse i dåpen eller dåp i frelsen. I dag tenkte jeg å skrive noe om selve dåpsformen. Hva er riktig dåpsform; bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?  Sier Bibelen noe om dette, eller er det opp til oss å velge dåpsform selv?

Alle kristne som tar Bibelen på alvor har et ønske om å etterleve det som står i "Boka".  Det er ikke alltid like lett, og vi kan komme til kort eller også svikte på mange områder.  Men når vi ikke strekker til eller svikter, vil vi omvende oss og starte på nytt.  Slik er det også når vi øker vår kunnskap og ser at ting vi har gjort som vi trodde var rett kanskje skulle forstås på en annen måte.  Da gjør vi det samme, vi korrigerer oss og gjør det på rett måte. Mitt poeng med denne innledningen er at mange som har fått forkynt og blitt opplært i en dåpsform vil tro at dette er riktig og gjør det de tror er bibelsk.  Det skal vi ha respekt for.  Men når tiden går og bibelkunnskapen øker, vil de kanskje se og forstå at Bibelen faktisk også sier noe om selve dåpsformen.  Da vil alle kristne som tar Bibelen på alvor la seg korrigere og gjøre det på Bibelens måte (i morgen skriver jeg noe om "gjendåp" på bloggen)

Betydningen av ordet "dåp"
Det norske ordet "dåp" kommer opprinnelig fra lavtysk "dope" som betyr "å dyppe". Dette er forsåvidt ikke så interessant.  Siden Det Nye Testamentet er skrevet på gresk, så er det betydningen av det greske ordet som er viktig.  På gresk heter dåp "baptizein" og betyr det samme, nemlig å dyppe ned i (fullstendig omsluttet).  På Nytestamentlig tid kunne også ordet brukes om å være gjennomtrukket. Den første kristne menighet, det vi kaller urkirken, praktiserte derfor en dåpsform hvor man hadde en fullstendig neddykkelse av dåpskandidaten, slik ordet beskriver.  Dette er en praksis som flere kirkesamfunn i dag følger, bl.a. Den ortodokse kirken, Baptistkirker, Pinsemenigheter og flere andre kirker.  Når den ortodokse kirken døper med full neddykkelse, så er det vanligvis av spebarn. Baptistkirker og Pinsemenigheter døper mennesker som selv har tatt imot troen og kan bekrefte dette.  Noen kaller dette voksendåp, men kandidaten behøver ikke være voksen. Det viktige for disse kirkene er at kandidaten kan bekrefte en selvsendig tro på Jesus Kristus (se artikkelen om frelse i dåpen eller dåp i frelsen).

Død og begravelse
Men hvorfor er dåpsformen viktig?  Kan man ikke gjøre dette litt enklere i dag?  Må man velge å gjøre det på samme måte som man gjorde det på Jesu tid?  Poenget med full neddykkelse er at det symboliserer død og oppstandelse.  Romerbrevet 6:3-5 beskriver dette på en god måte: "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv. For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da skal vi også bli det med oppstandelsen"

Basenget som mange frikirker har kalles ofte "dåpsgrav", nettopp på grunn av symbolikken som kommer til uttrykk gjennom dåpshandlingen.  Ifølge Guds ord handler frelsen bl.a. om å dø bort fra livet uten Gud.  Dåpen er en naturlig følge av dette.  Vi begraver det som er dødt.  Samtidig er det også en identifikasjon med Jesu død.  Når vi da reises opp fra dåpsgraven, symboliserer det at vi reises opp til et nytt liv.  Samtidig symboliserer det at vi er ett med Kristi oppstandlese.  Hans død og oppstandelse er vår død og oppstandelse.  Dette er helt sentralt i bibelsk dåpsteologi, og det blir helt borte dersom man velger en dåpsform som ikke symboliserer denne begravelsen og oppstandelsen.

Hvor mye kan vi avvike fra Guds ord?
Bibelen har altså ingen vitnesbyrd om andre dåpsformer enn den som jeg har skrevet om her.  Det står til og med at Johannes døpte i Ainon fordi det var mye vann der, Joh 3:23.  I historien om Filip og hoffmannen, steg de ned i vannet, Ap.gj. 8:38.  I et område av verden hvor vann er mangelvare, ville det vært naturlig å tenke at man kunne bruke litt mindre vann.  Man kunne bestenke eller overøse, så trengte man ikke å oppsøke elver og vann.  Det ville gjøre det enklere.  Men det gjorde de altså ikke.  Grunnen var enkel: Dåp er en handling hvor man dyppes helt under vann.  Andre vannritualer er ikke det Bibelen omtaler som dåp. Skal man døpes må man gjøre det slik Bibelen beskriver, og ikke la seg overtale til andre handlinger med annet opphav enn Guds ord.

Spørsmålet om hvor mye man kan avvike fra Guds ord er feil spørsmål.  Spørsmålet er heller hvor nært kan jeg komme til det Gud har gitt oss i sitt ord.  Og hvis jeg ikke har gjort ting slik Guds ord sier, hva gjør jeg med det? (tema fortsetter i morgen).

Jeg anbefaler heftet "Dåpen" fra Frihet forlag.  Det koster ikke mer enn 39,- og tar for seg mer enn jeg kan skrive i disse artiklene.  Kjøpes i Frihets nettbutikk.  Klikk her.

Les også:
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus  

Barnedåp eller voksendåp? 
Da kan det skje! 
Begravelse av synden
Dåp
Gjendåp






søndag 23. juli 2017

Skremmende ubibelsk

Livet kan være utfordrende for mange. Vi kan alle oppleve nederlag, fall og synd - desverre. Jeg tror det er viktig å holde fast på og forkynne hva som er rett og galt. Vi skal holde fram Bibelens ord om livet. Samtidig skal vi ha en ydmykhet i forhold til at også vi er mye tilgitt. Vi må også holde fram Bibelens veiledning i hvordan man skal møte mennesker som opplever fall og nederlag.

Ved baktalelse, halvsannheter og annen ondskap prøver ekelte å holde andre nede. De tillater ikke at mennesker som har fallt eller vært dypt nede, skal få reise seg å begynne på nytt. Dette er skremmende. Slike mennesker våger sjeldent å ta en prat direkte med de personer man forsøker å holde nede. Man prater om, ikke med. Slike mennesker finnes i alle miljøer, også i kristne miljøer.

Ekstra skremmende er det å finne dem i kristne miljøer. De ser selvfølgelig ikke at de gjennom sine halvsannheter og baktalelser begår alvolig synd. De rettferdiggjør ofte sine harde hjerter med å bortforklare at de faktisk rammes direkte av Jesu ord. De viser også med sine handlinger at de ikke har forstått det helt grunnleggende i Jesu Kristi evangelium. For det handler bl.a. om nåde, tilgivelse og ny start. Noen Jesu disipler har fått med seg dette budskapet, andre ikke.

"Tror de ikke på det de selv forkynner" sa en ikke-troende til meg en gang, etter å ha snakket med en menighetsleder. "Jeg er glad jeg ikke er med i en menighet" fortsatte hun. Hun hadde møtt en nådeløs menighetsleder som var full av baktalelser, hardhet og halvsannheter. Tenk for et ansvar det er å etterlate seg et slikt "vitnesbyrd". Harde ord som fører mennesker lengre bort fra troen. Disse som oppfører seg slik, ser neppe konsekvensene av sine handlinger. De ser nok heller ikke at de representerer det motsatte av det Jesus stod for. Han løftet opp mennesker som falt, så refset Han dem med harde hjerter.  Man kan jo gjøre seg noen tanker om hvorfor slike mennesker med et så annerledes livssyn enn Jesus får lederoppgaver i Hans menighet.

Hvis du gir ditt øre til slike mennesker, så skal du være klar over at slik oppførsel kan smitte og lede deg inn i samme synder. En annen ting du må være klar over er at det som rammer andre i dag, kan ramme deg i morgen.

LES OGSÅ:

Baktalelse
Baktalelse - hva er det?
Falske nyheter
Bekjenner du andres synder?
Kan du holde på en hemmelighet?

Har du en planke i øyet?
Pass munnen din!
Jeg kjenner deg ikke

 

fredag 21. juli 2017

Frelse i dåpen - eller dåp i frelsen?

Et av de tema som har vært diskutert av kristne i generasjoner er dåpen.  Egentlig er dette litt merkelig, siden Bibelen er tydelig i dette spørsmålet. Men som i mange andre spørsmål handler det om å si seg enig med Bibelen, eller å prøve å finne andre veier.

Noen vil kanskje reagere allerede på ingressen her, men jeg håper du vil lese videre. For spørsmålet om dåp er ikke uvesentlig eller et perifert spørsmål.  Det finnes desverre også trossamfunn som mener at dåp ikke er så viktig og derfor utfører de ikke dåp, eller de overlater til medlemmene å avgjøre hvilken dåp man ønsker.  Det er en form for moderne tenkning som går ut på at vi må betjene medlemmene og gi dem det de vil ha.  En slik tanke er ikke bibelsk, men den finnes i norsk kristenhet.  

Frelse i dåpen?
Det finnes mange vers i Det Nye Testamentet hvor det beskrives mennesker som blir frelst, eller "kommer til tro", som det ofte kalles.  Ingen av disse stedene beskriver at man kom til Gud (eller ble frelst, en ny skapning, kom til tro, osv.) ved en dåpshandling.  Likevel er det kirker som mener at man gjennom et vannrituale får tilgivelse for synd, blir frelst fra dødens makt og får løftet om evig liv. La meg sitere fra dåpsliturgien i Den Norske Kirke, gjeldende i dag (2017):


«I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus» 
Bønn: «Barmhjertige Gud, vi takker deg for at dåpens vann ved ditt ord er en nådens kilde, der du tilgir oss vår synd, frelser oss fra dødens makt og gir oss løfte om det evige liv. Send din Ånd så hun/han/de som døpes reises opp til det nye livet med Jesus Kristus, vår Herre.»

I denne artikkelen vil jeg ikke diskutere selve dåpspraksisen, altså at man "døper" spebarn som ikke selv tror, men konsentrere meg om spørsmålet; Er det frelse i dåpen, eller dåp i frelsen? Hvis det er riktig det som sies i dåpsliturgien i Den Norske Kirke, så betyr det at alle barn som har gått gjennom dåpsritualet har fått sine synder tilgitt (?) og blitt frelst.  Men sier Bibelen dette?  Nei, ikke noe sted. Tar Gud imot oss på bakgrunn av et rituale?  Er det et rituale som leder til tilgivelse for synd? Er det i dåpen vi får løftet om det evige livet? Bibelen har mange vers om hvordan man blir et Guds barn og mottar frelse og evig liv, her er tre av dem:

Joh 1:9 "Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn."
Joh 3:16 "... for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."
Rom 10:9-10 "For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse"

Disse versene har et fellestrekk, nemlig tro.  Troen på Jesus Kristus er grunnlaget for tilgivelse, frelse og evig liv.  Bibelen sier at troen kommer av det man hører, og det en hører er Guds ord. Rom 10:17.  Man må altså være i stand til å ta til seg budskapet og ta stilling til dette.  Ikke nødvendigvis en voksen og moden refleksjon, vi er alle underveis.  Vi utvikles og modnes også åndelig, forhåpentligvis.  Men troen kommer altså av det budskapet vi hører.  Dette kommer sterkt til uttrykk når evangelisten Filip møter den etiopiske hoffmannen i Apostlenes gjerninger 8.  Etter å ha samtalt en stund, så ønsker hoffmannen å bli døpt.  Han spør da om hva som er til hinder for å bli døpt.  På dette spørsmålet svare Filip: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje." Og han svarte og sa: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn."  Husk hva som var spørsmålet; hva er til hinder?  Svaret er troen.  "Hvis du tror, kan det skje."  Hadde dåpen frelst hoffmannen, så var det ikke nødvendig å spørre om troen.  Dåpen frelser ingen.  Det er Jesus som frelser, og vi tar imot gjennom tro og overgivelse til Han.

Dåp i frelsen?
Når det er sagt er det en vesentlig forskjell på spørsmålet om det er frelse i dåpen og spørsmålet om det er dåp i frelsen.  Kanskje det er her man går feil.  For Bibelen er tydelig på at når man først har mottatt frelsen, så skal vi la oss døpe.  Dåpen er med andre ord en naturlig følge av at man har kommet til tro på Jesus Kristus. Det er en "god samvittighets pakt med Gud" sier 1. Peter 3:21.  Dåpen er til og med så viktig at Peter befaler mennesker å bli døpt etter at de har kommet til tro, Ap.gj. 10:48. Den bibelske holdning er at når man har kommet til tro og blitt frelst, så er tiden kommer for dåp.  Mønsteret vi ser gjennom hele Apostlenes gjerninger når evangeliet forkynnes av de første kristne, er at Ordet forkynnes, det tas imot av dem som hører, de kommer til tro og blir døpt.  Dette er rekkefølgen i alle eksemplene i Bibelen.  

Bibelen har ikke mer enn en lære om dåpen, den til og med understreker dette i Efeserbrevet 4:5 "Det er en Herre, en tro, en dåp." Bibelen gir oss altså ikke mulighet til å praktisere noe annet og kalle det dåp.  Det finnes bare en dåp, og det er den nytestamentlige dåpen hvor vi døpes til Jesus Kristus i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Matteus 28:19, Romerne 6:3.

Jeg anbefaler heftet "Dåpen" fra Frihet forlag.  Det koster ikke mer enn 39,- og tar for seg mer enn jeg kan skrive i disse artiklene.  Kjøpes i Frihets nettbutikk.  Klikk her.
(?) Hvilke synder har et spebarn behov for å få tilgivelse for?

  

fredag 14. juli 2017

Subsidiær stemme ?

Hvorfor har vi ikke mulighet for å gi vår subsidiære stemme ved stortingsvalg? Når vi hører fra debatter i Stortinget, så er det stadig partier som først stemmer på eget forslag (som blir nedstemt) og deretter stemmer for et av de andre partienes forslag, slik at deres forslag får flertall. En slik ordning kunne man med fordel også hatt ved stortingsvalg.

Det ville i såfall bety at man kunne stemme primært på et parti, men dersom dette partiet ikke nådde sperregrensen, eller fikk mandater i det fylket man avgir stemme, så kunne man stemme subsidiært på et annet parti.

Slik det er i dag, vil enhver stemme på et parti som ikke får mandater på Stortinget, heller ikke telle med når stortinget settes sammen. Man har altså ingen mulighet for å påvirke via stemmeseddelen. Mange tusen velgere mister på denne måten sin innflytelse på samfunn og politikk.

Dersom man kunne stemme subsidiært på et annet parti, ville det sansynligvis bety at en del av småpartiene ville fått flere stemmer og kanskje også plass på Stortinget. Der er nok mange som ikke ønsker flere partier på Stortinget, men det ville i større grad gjenspeile folkets meninger og dermed styrke følelsen av et rettferdig demokrati.

En annen sak er at man ved subsidiær stemme også kunne styrket noen av de partiene som allerede finnes på Stortinget.  De fleste av småpartiene definerer seg som tilhengere av enten sosialistisk eller borgelig side av politikken. Man kunne da f.eks. tenke seg at personer som stemte De Kristne eller Kristent samlingsparti i 2013 ville gitt sin subsidiære stemme til f.eks. KrF eller FrP. Det ville ha styrket disse partiene på Stortinget. Rødt velgerne ville kanskje vært med å styrke SV.  Så en del av de mindre partiene på stortinget ville nok være dem som hadde tjent mest på en slik ordning.

Når Stortinget selv praktiserer muligheten for subsidiær stemmegivning i sine avstemninger, burde også vi velgere får denne muligeten i et langt viktigere valg - nemlig hvem som skal sitte på "Tinget". Rent praktisk kunne det gjøres ved å legge til en linje nederst på stemmeseddelen hvor folk kunne føre inn sin subsidiære stemme om man ønsket det.

Stemmer avgitt ved stortingsvalget i 2013 som ikke har fått noen betydning for sammensetningen av Stortinget i perioden 2013 - 2017.

Partiet Rødt 30.751
Partiet De kristne 17.731
Pensjonistpartiet 11.841
Piratpartiet 9.868
Demokratene 2.214
Kystpartiet 3.311
Kristent Samlingsparti 1.722
Det liberale folkeparti 909
Norges kommunistiske parti 611

torsdag 6. juli 2017

5 viktige Bibelvers om å få begynne på nytt

Matt 18,21-22 
Da gikk Peter til ham og spurte: "Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?" "Ikke sju ganger," svarte Jesus, "men jeg sier deg: sytti ganger sju! 

Det var en vanlig oppfatning blant religiøse ledere at man skulle tilgi inntil tre ganger.  Dermed ser vi at Peter ønsker å strekke seg litt lengre.  Han kjente Jesus så godt at han visste at Jesus nok ville sette et høyere tall på dette.  Hvor mange ganger skal jeg tilgi en bror, Jesus?  Syv bør vel være nok?  Når Jesus svarer sytti ganger sju, så betyr ikke det at man bare skal tilgi en og samme bror 490 ganger.  Poenget er at vi skal tilgi så ofte som det trengs!

Jona 2,1-3 
Herren sendte en stor fisk som slukte Jona; og han var i fiskens buk i tre dager og tre netter. Jona bad til Herren sin Gud fra fiskens buk. Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han bønnhørte meg. Jeg ropte fra dødsrikets dyp, og du hørte min røst.  

Historien om Jona er en spesiell historie som nettopp handler om at en mann gis en ny sjanse.  

1 Joh1,9 
Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 

Noen ganger kan det vanskeligste være å tilgi seg selv.  Men vi har en fantastisk god Gud.  Når vi kommer til Han med et oppriktig hjerte og bekjenner våre synder, så er Han trofast og rettferdig.  Han ikke bare overser syndene, Han ikke bare tilgir syndene, Han renser oss fra all urett.

2 Pet 3,9 
Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.  

Hvis Gud ikke hadde vært tålmodige med oss, hadde ingen av oss blitt frelst.  Hans ønske er at alle skal bli frelst.  Men det krever at vi ydmyker oss for Ham.  Jakob 4:6 sier "derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." 

Gud er ikke bare den Gud som gir oss en ny sjanse, Han gir oss to, tre, fire og så mange sjanser vi trenger - så lenge vi lever her før Han kommer igjen.  Så handler det for oss om å gripe den muligheten Han gir oss.  Reise oss opp og gå videre. Gud vet om våre feil og mangler.  Han vet om det som skjer i våre liv lenge før det har skjedd.  Men han gir oss aldri opp.  Det er noe å takke Han for i dag.