lørdag 30. november 2019

Hva ble oppfylt av Kristus?

I flere artikler har jeg de siste dagene skrevet om sabbat og hviledagen.  Se oversikten nederst.  I dag vil jeg si noe om hva som ble oppfylt av Jesus Kristus, siden det er en vesentlig del av dette spørsmålet.

I Matteus 5:17 sier Jesus "Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." 

I spørsmålet om sabbat eller andre bud og forskrifter i Bibelen, er det viktig å ha en klar bibelsk tanke. Mange tar vers ut av sin sammenheng, eller setter dem inn i sammenhenger de ikke hører hjemme.  Galaterbrevet tar et sterkt oppgjør med dem som mente at ikke-jøder som ble frelst måtte følge "Loven".  Faktisk tar brevet også et oppgjør med de jøder som ville vende tilbake til Loven etter å ha mottatt frelsen. "La dere ikke nok en gang tvinges inn under trelldommens åk" står det i Gal 5:1. 

Avskaffet eller oppfylt?
Når en bibelsk profeti er oppfylt, så betyr ikke det at den har opphørt eller blitt avskaffet.  Det betyr ganske at den har funnet sin oppfyllelse.  Det Gamle Testamentet er fullt av profetiske symbolhandlinger, bilder og forskrifter.  Disse peker fremover mot Kristus, og gjennom Ham får disse sin oppfyllelse.  

Når kristne ikke driver med dyreoffer, til tross for at Guds lov i Bibelen krever det, så skyldes det at disse ofringene var pofetiske bilder på det kommende Guds lam som skulle ofres en gang for alle for våre synder.  Da Jesus oppfylte ofringenes profetiske betydning, var det ikke lengre nødvendig med dyreoffer.  Dyreofringene ble ikke avskaffet fordi det ble gammeldags eller på grunn av protester fra dyrevernere, men fordi hensikten var oppfylt i Kristus.  

Hvis vi fortsatte å ofre, så ville det bety at vi fortsatt ventet på oppfyllelsen av ofringenes profetiske innhold og betydning.  Med andre ord ville det bety at vi ikke anerkjente Jesu verk. Derfor er det umulig for en kristen å opprettholde de profetiske bud og forskrifter som er oppfylt i Kristus. Det er altså forskjell på å avskaffe og oppfylle.

Loven som frelsesvei
Det var en utbredt oppfatning at det å oppfylle loven var en vei til  frelse.  Dette har imidlertid aldri vært lovens hensikt, tvert imot.  Loven ble gitt bl.a. for å vise at det ikke er mulig for noe menneske å frelse seg selv ved å leve et fullkomment liv.  Det finnes ikke et eneste menneske, foruten Jesus, som klarer å oppfylle lovens bud og krav.  Det var derfor man fikk dyreoffer.  Straffen for lovbrudd ble sonet gjennom dyreoffer.  Gal 3:19 sier nettopp dette at loven ble gitt på grunn av overtredelsene.  Den åpenbarte for folket at de trengte frelse og tilgivelse for synd.  Ofringene gav en midlertidig soning inntil Jesus Kristus kom med det fullkomne offer for all synd - en gang for alle, se gjerne Hebr 9:12 og 10:10.  Loven har altså aldri vært en frelsesvei, men kun pekt fremover mot Jesus Kristus.

Fiendskapet er avskaffet
Når Efeserbrevet 2:15 sier at Jesus "ved sin kropp avskaffet fiendskapet, den lov som kom med bud og forskrifter..." så handler det om at de ikke lengre skal praktiseres slik de en gang ble gitt ved Moses. De er ikke avskaffet som profetiske handlinger.  De er ikke avskaffet i betydning av å vise oss behovet for frelse.  Men den praksis som loven og forskriftene krevde er opphørt, og på denne måten avskaffet.  Gjennom dette, sier Efeserbrevet 2, er jøder og hedninger blitt forlikt, og fremstår som ett legeme i Kristus.  Ved at Jesus oppfylte budene og forskriftene for oss, har skilleveggen blitt revet ned, Ef 2:14.  Vår enhet ligger ikke i at troende ikke-jøder skal oppfylle jødiske forskrifter, men i det faktum at det er oppfylt for oss i Kristus.

Sabbaten
Ser vi sabbaten i denne rammen, ser vi altså tydelig bl.a. i Kol 2:16 og Markus 2:27 at vi ikke er bundet til en avholdelse av den jødiske sabbaten.  For ordens skyld vil jeg bare nevne at ordet "sabbat" som benyttes i Kolosserbrevet er det samme som brukes om den ukentlige sabbat.  Det er altså den ukentlige sabbaten som omtales også i Kolosserbrevet. Dersom man mener at troende ikke-jøder skal holde sabbaten fordi Moseloven krever dette, må konsekvensen være at man også skal holde de øvrige bud og forskrifter.  Man kan ikke stille seg over Gud og velge ut det som passer.  Både påbudet om omskjæring og ofringer er eldre bud enn sabbatsbudet.  Galaterne 3:10 sier "For så mange som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast på alle de ord som er skrevet i lovens bok, slik at han gjør dem."


For å få et helhetlig innblikk i spørsmål om sabbaten, anbefaler jeg deg å lese alle artiklene som belyser ulike sider av dette emnet:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag? 
Å holde hviledagen hellig
Moralske og seremonielle påbud
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?

 

fredag 29. november 2019

Moralske og seremonielle påbud i Bibelen

I Bibelen ser vi at det er et skille mellom det vi kaller moralske bud og det vi kaller seremonielle bud.  De moralske bud har sitt utgangspunkt i Guds natur og vesen, og er derfor like evige som Guds selv.

De sereminielle lovene er imidlertid av en annen karakter.  Disse har til hensikt å peke fremover mot noe som ligger foran, de har altså et profetisk formål. Når oppfyllelsen av deres hensikt og formål har skjedd, opphører disse seremonielle bud og forskrifter.  De har nådd sitt endemål. Det betyr ikke av de er avviklet fordi det har blitt gammeldags, eller at man ikke trenger å ta dette alvorlig i en ny tid.  Det betyr ganske enkelt at det er oppfylt.

Oppfyllelse av seremoniloven
Seremonilovene inkluderer bl.a. omskjærelsen, sabbaten, renselsene, ofringene mm.  Det er denne delen av loven som Jesus omtaler i Matteus 5:17.  Der sier Han at Han ikke har kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den.  

For å understreke nettopp hvordan seremonilovene oppfylles gjennom Jesus Kristus, så demonstrerer Jesus dette gjennom en handling vi leser om i Markus 2:23-28.  Det Jesus og disiplene gjør denne dagen er et sterkt brudd med sabbatsbudet.  De er rett og slett ute på åkeren og sanker aks.  Men Jesus innfører en ny måte å tenke på i forhold til sabbatsbudet.  Han sier "Sabbaten ble til for menneskenes skyld, og ikke menneskene for sabbatens skyld".  Vi mennesker trenger sabbatshvilen, ikke for å opprettholde seremonilovene.  

Egentlig viser dette skriftstedet veldig tydelig at Jesus oppfatter sabbatsbudet som en del av seremonilovene.  For Jesus, som alle andre, var bundet av de moralske bud og lover.  Jesus kunne ikke ha drept noen, stjålet, løyet, drevet hor etc. uten at det ville fått dramatiske konsekvenser både for Ham personlig men også for hele frelsesverket.  Hvis sabbatsbudet ikke oppfylles i Kristus, så var ikke Jesus syndfri.  Men nettopp fordi sabbatsbudet var en del av det profetiske som pekte fremover på Jesus, og ble oppfylt av Ham, så kunne Jesus gjøre det han gjorde på sabbaten uten at det var et brudd på Guds lov og dermed også synd.

For å si det klart og tydelig: Kun dersom sabbatsbudet var et seremonielt bud med en profetisk hensikt, som ble oppfylt enten av Jesus selv eller av noe/noen før Ham, ville Han kunne handle som Han gjorde.  Og vi vet at det var Jesus loven pekte fremover mot

Du finner flere artikler om dette emnet her på bloggen.  
Les også:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag? 
Å holde hviledagen hellig
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?
Hva er oppfylt i Kristus?

torsdag 28. november 2019

Å helligholde hviledagen

Første gang hviledagen er nevnt i Bibelen er i 2. Mosebok 2:2-3.  Her refererer det til at dette er en hviledag i himmelen.  Det er ikke antydet i teksten at det også er en hviledag for menneskene.

Hviledagen i 2. Mosebok er dag 7 etter at Gud begynte å skape, men det er menneskets første dag.

En evig sabbatshvile
Hebreerbrevet 4:9-10 omtaler hviledagen på denne måten: "Derfor gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk. For den som er kommet inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra Sine."  Her er det tydelig av sammenhengen at det handler om den hvile som finnes i himmelen.  Hviledagen i 2. Mosebok blir på denne måten et bilde på den kommende verden, hvor vi skal få hvile fra våre gjerninger.  Av denne grunn mener flere teologer at sabbatshvilen som ble etablert på den syvende dagen i skapelsesuken er et profetisk bilde på evigheten.  De troende kalles inn i denne sabbatshvilen ved død eller ved Jesu gjenkomst.

Sabbatsbudet
Først et par tusen år etter skapelsen kommer kravet om at Israels barn skal holde sabbat.  Første gang vi møter dette kravet er i forbindelse med at Herren gav manna til folket i ødemarken, 2. Mosebok 16:23-30.  Det finnes ingen bibelsk begunnelse for påstanden om at Abraham holdt sabbat slik det ble befalt Israelittene å gjøre og senere innlemmet i Moseloven. Vi finner heller ikke noen antydning gjennom hele Det Gamle Testamente at sabbatsbudet skulle gjelde andre enn nettopp jødene.  Det som er interessant er at Herren gjentatte ganger, gjennom sine profeter, anklager hedningefolkene for brudd på de øvrige budene, men aldri på sabbatsbudet eller omskjærelsen.  

På vei til friheten
Det var aldri noe krav fra Herren om at jødene skulle feire sabbat mens de var i fangenskapet i Egypt.  Det var først på vei til løfteslandet at sabbatsbudet ble presentert for folket.  Det er både bibelske og menneskelige grunner til at retningslinjene for sabbatsfeiringen ble gitt til et folk som var i ferd med å etablere seg på nytt i landet som Herren hadde gitt dem.  Sabbatsbudet ble, sammen med omskjærelsen, et tegn på pakten mellom Israelsfolket og Herren.  

Trenger vi hviledagen?
Ble Gud trett og sliten etter å ha skapt i seks dager, og derfor trengte hvile? Jesaja 40:28 sier at Gud ikke blir trett eller utslitt, så det var ikke på grunn av Hans behov for hvile at Han opprettet en hviledag.  Det er vi som trenger hvile.  Det er et faktum samfunnet burde ta inn over seg enten man tror på Gud eller ikke.  Vi trenger alle en dag med hvile og ro.  Det er gjort noen forsøk på å etablere 10 dagers uke, hvor man hadde hvile hver tiende dag.  Det viste seg å ikke fungerer.  Man kom fram til at syv dagers uke var det mest ideelle for folk flest.  

Alt for mange i dagens samfunn kjenner på at de er trøtte og slitne.  Vi har et samfunn med høyt tempo og mye støy.  Da blir hvilen ekstra viktig.  Hvis man ikke får den hvile vi trenger, vil vi før eller siden kjenne virkningen av dette.  Vi er skapt til å hvile hver syvende dag.  Det er alltid smart å følge "instruksjonsboka".  

Å helligholde
Hvile er viktig uansett hva man tror om Gud og Bibel.  Å helligholde hviledagen er imidlertid ikke det samme som å hvile på hviledagen.  Å helligholde betyr at vi setter denne dagen til side for Herren.  Som kristne setter vi derfor søndagen til side som en dag hvor vi i større grad enn ellers bruker dagen sammen med Ham.  Mange velger å bruke dagen til det man ikke rekker å gjøre resten av uken. Man gjør stort sett det man har lyst til, men det er ikke å helligholde hviledagen.  La oss bruke søndagen til Guds ære og til egen og andres oppbyggelse.  La oss gjøre som de første kristne som kom sammen den første dag i uken for å tilbe og ha fellesskap.  La oss feire Herrens oppstandelsesdag, og glede oss over den største seieren som noen gang er vunnet i denne verden - Jesu seier over synd og mørke. 

Det er interessant at menneskets første dag i skapelsesuken ble hviledag - og at Jesu oppstandelse skjedde den første dag i uken.  Kan det være noen sammenhenger her vi ikke helt har forstått?

Du finner flere artikler om dette emnet her på bloggen.  
Les også:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag?
Moralske og seremonielle påbud
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?
Hva er oppfylt i Kristus?




onsdag 27. november 2019

Feiret de første kristne sabbat?

Den kristne kirke feirer i dag søndagen som sin helligdag.  Enkelte bevegelser har hevdet at dette ble endret av paven, og at det egentlig er lørdagen (sabbaten) vi skulle ha feiret.  Andre mener at det var keiser Konstantin som innførte søndagen som helligdag. Sier kirkehistorien noe om dette?

Du finner flere artikler om sabbaten her på bloggen.  En av dem finner du her:  Bør kristne feire sabbat?

Kirkehistorien starter i Det Nye Testamentet.  Her finner vi Jesu forkynnelse i evangeliene. Vi finner den første kristne kirkes paksis i apostlenes gjerninger, og vi finner lære og undervisning i brevene.  I denne artikkelen vil jeg starte med et par skriftsteder før jeg går over til å sitere kjente kristne skrifter fra før etableringen av pavekirken.

Urkirken
Begrepet urkirken regnes for å være tiden fra Jesus etablerte sin kirke på jord og frem til ca år 100 e.Kr.  Det Nye Testamentet er en del av dette.  Her er noen sitater fra denne tiden:

Apg. 20:7 "Den første dagen i uken kom disiplene sammen for å bryte brødet. Paulus førte samtaler med dem. Han skulle reise dagen etter, så han drog ut talen sin helt til midnatt."  Dette verset viser tydelig at de første troende kom sammen på søndag.  Sabbaten var den syvende dagen, lørdag.  

Vi ser også hvordan disiplene var samlet den første dag i uken i Joh 20:19 "Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: "Fred være med dere!""

Den første dag i uken har også blitt kalt for oppstandelsesdagen, eller Herrens dag.  Dette fordi det var denne dagen Jesus stod opp fra de døde.  Enkelte bevegelser har forsøkt å argumentere mot dette også.  Men sier f.eks. at det må ha skjedd på lørdag kveld etter at sabbaten var over siden graven var tom tidlig på morgenen.  Men svaret finner vi i Mark 16:9 "Etter at Jesus var oppstått tidlig på den første dag i uken, viste Han seg først for Maria Magdalena, som Han hadde drevet sju demoner ut av." 

Begrepet "Herrens dag" benyttes på to måter i Bibelen.  Det benyttes både om Jesu gjenkomst og om søndagen. Det er engentlig lett å forstå hvilken betydning ordet har i bibeltekstene når man leser sammenhengen.  Hvis du f.eks. lurer på hvilken dag Johannes fikk sine åpenbaringer, så kan du lese i Åp 1:10 at det skjedde på "Herrens dag".  Da betyr det ikke ved Jesu gjenkomst, men søndagen - oppstandelsesdagen.  

Oldkirken
Den tiden i kirkehistorien vi kaller Oldkirken regnes fra ca år 100 til 313 da det ble innført trosfrihet i Romerriket.

Ignatius fra Antiokia levde i årene 73 - 110 e.Kr.  Han hadde selv gått i lære hos apostelen Johannes, den eneste av apostlene som døde en naturlig død.  Ignatius skriver: "Når de som befant seg i den gamle pakts ordning (dvs jødene), har nådd fram til nytt håp og ikke mer holder sabbaten, men lever etter Herrens dag, på hvilken også vårt liv opprant med Ham, ....."  Her sier han faktisk at omvendte jøder sluttet å feire sabbaten og valgte å feire Herrens dag, dvs oppstandelsesdagen, søndag. Han skriver videre "La enhver som elsker Kristus helligholde Herrens dag, dagenes dronning, oppstandelsesdagen, den høyeste av alle dager."

De tolv apostlers lære, Didache, ble skrevet ca år 125 e.Kr.  Der står det "Men på Herrens dag må dere komme sammen for å bryte brødet og ofre takksigelse."

Justin Martyr skrev ca år 140 e.Kr. "Grunnen til at vi holder vår felles sammenkomst på søndagen , er den at det er den første dagen.... og på hvilken Jesus Kristus, vår frelser, oppstod fra de døde".  Han skriver også "På den dag vi kaller søndag, kommer vi alle - uansett om vi bor i byen eller på landet - sammen på et sted.  Vi samles i fellesskap da fordi det er den første dag, og fordi at Kristus på den dag stod opp fra de døde."   

Klemens av Aleksandria skriver i år 194 e.Kr. "Den kristne, i overenstemmelse med forskriftene i evangeliet, holder Herrens dag."

Tertullian skriver i ca år 200 "Vi helligholder den dag som kommer etter lørdagen."  Videre skriver han "Søndagen er en gledens dag.  Fri for all engelstelig forstyrrelse og plikt, holder vi Herrens oppstandelsesdag." 

De apostolske konstitusjoner ble skrevet i å 250 e.Kr. Der heter der "På Herrens oppstandelsesdag, det vil si Herrens dag, kommer vi uten unntagelse sammen til møte, i det vi bringer takksigelse til Gud."

Peter, biskop i Aleksandria i år 306 e.Kr. skriver "Men Herrens dag helligholder vi som en gledens dag, fordi Han oppstod på den."

Avslutningskommentarer
Det kunne vært sitert mange flere fra oldkirken i dette spørsmål.  Det er altså ingen tvil, verken fra urkirken eller oldkirken, hva man betraktet som den kristne helligdagen.  Dette var lenge før både keiser Konstantin og pavekirken. Konstantin var keiser i perioden 306 til 337 e.Kr.  Han innførte søndagen som helligdag i Romerriket i år 336.  Dagen var både de kristnes helligdag og solens dag i den gamle romerske religion.  Det gjorde det nok enklere for keiseren å gjennomføre denne beslutningen.

Dette betyr at dersom man vil feire helligdag den dagen som de første kristne feiret, og den dagen oldkirken feiret som sin helligdag, da er det Jesu Kristi oppstandelsesdag som gjelder, søndagen.


Du finner flere artikler om dette emnet her på bloggen.  
Les også:

Burde kristne feire sabbat på lørdag? 
Å helligholde hviledagen
Moralske og seremonielle påbud
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?
Hva er oppfylt i Kristus?

onsdag 20. november 2019

Etnisk rensing i Midtøsten !

Ordene har vært sterke i diskusjonen rundt den arabisk - Israelske konflikten.  Man har brukt ord som folkemord, apartheid, etnisk rensning, brutal okkupasjon osv.  Det er liten tvil om at det faktisk har foregått en etnisk rensing i Midtøsten.

Spørsmålet er bare hvorfor dette ikke har vært fokus i media, i de mange oppslag og innslag gjennom flere tiår.  Hvorfor har man så godt som unnlatt å nevne den største flyktninggruppen i denne konflikten?  850.000 mennesker som har blitt drevet fra sine hjem, etter å ha blitt fratatt rettigheter som andre borgere hadde i landet. De fleste av dem flyktet kun med en koffert i hånden, det de forlot ble konfiskert av landene de dro fra.  Mange av disse flyktningene ble boende i teltleirer i Israel i mange år - og det var jøder som flyktet fra vold, forfølgelse, og etnisk rensning i arabiske land i Midtøsten.  Flere av dem flyktet i smug fordi de hadde blitt fratatt pass og det var innført reiseforbud for jøder.

Jaget fra sine hjem
Til høyre ser du en oversikt over den dramatiske nedgangen i antall jøder i Midtøsten utenfor Israel.  Noen tror at dette skjedde kun fordi jødene hadde lyst til å bosette seg i den nyopprettede jødiske nasjonen Israel.  Men sannheten er at de fleste dro fordi de var utsatt for grov antisemittisme i sitt hjemland.  Husk at dette hadde vært disse menneskenes hjemland i generasjoner.  I Irak har det jødiske samfunn en 2.500 år lang historie.  Det jødiske samfunnet var etablert i Irak før både araberne og muslimene kom til landet.  Dette var deres hjem.  Når de forlot land i Midtøsten, så var det sine hjemland og det kjente de forlot.  Og de kom til et fremmed land når de ankom Israel.  Et fremmed land, som fremmede, uten inntekt eller bolig.  De måtte leve under kummerlige kår i teltleirer.  Det nyopprettede landet hadde på dette tidspunktet kun 600.000 innbyggere som da altså skulle ta hånd om en like stor flyktningstrøm fra nabolandene.

Hvorfor så taust om dette?
De siste teltleirene med flyktninger opphørte så sent som på 70-tallet.  Men i dag er flyktningene integrerte i samfunnet og ser ikke på seg selv som flyktninger, men israelere.  Landet Israel er bygget opp av flyktninger, og de som har kommet fra andre land i Midtøsten eller er etterkommere av disse flyktningene, utgjør i dag over halvparten av befolkningen i landet.  Disse 850.000 flyktningene etterlot seg store verdier i landene de forlot, både i form av eiendommer og oppsparte midler.  Men ingen synes det er særlig interessant å snakke om urett som ble begått mot jøder i Midtøsten, eller ha fokus på de jødiske flyktningene.  Det er taust om dette.

Andre flyktninger
Man tenker ofte på palestina-araberne når man snakker om flyktninger i konflikten mellom araberne og Israel.  Ifølge FN var det 720.000 arabiske flyktninger, altså betydelig færre enn de jødiske flyktningene.  Dette tallet er dessuten trolig alt for høyt siden man inkluderer personer som allerede bodde de stedene flyktningene ankom.  Disse flyktningene hadde mange arabiske land som kunne tatt imot dem, men som ikke ville ha sine brødre.  Et unntak var Jordan, som gav palestina-araberne statsborgerskap og rettigheter som borgere av Jordan.  Men fratok dem dette igjen noen år senere.  

En avgjørende forskjell mellom jødiske flyktninger og arabiske flyktninger, er at araberne ble garantert statsborgerskap og rettigheter i Israel hvis de valgte å bli i landet.  Mens jødene i arabiske land opplevde det motsatte.  Ca 20% av Israelske statsborgere er i dag arabere som ikke forlot landet, og deres etterkommere.  

Det har vært en sterk økning i antall arabere både innenfor og utenfor de internasjonalt anerkjente grensene for landet Israel.  I følge FN bodde det i underkant av 1,3 millioner arabere i dette området ved opprettelsen av staten Israel.  I dag bor det ca 6,5 millioner arabere i samme område.  Det bor altså 5 ganger så mange arabere i området i dag enn da staten ble opprettet.  Dette kan neppe kalles etnisk rensing.  Men de arabiske landene tømmes for jøder.

LES OGSÅ:
La Palestina-araberne få vende hjem
Tostatsløsning eller trestatsløsning?
Okkupert land - fra hvem?
Hjerte for palestinerne

 

tirsdag 12. november 2019

Er bøker gått ut på dato?

Norske forlag og bokhandlere er bekymret fordi det selges stadig færre bøker i Norge - Er boken gått ut på dato?

Også de kristne forlagene melder om lavere salgstall og utfordringer med å få regnskapet til å gå i pluss. Frihet forlag er nok her i en særstilling siden det er et misjonsforlag hvor verken daglig leder, forfattere eller regnskapsfører mottar lønn.

Dessuten har vi tro på det skrevne ord.  

Bringer frelse
For en stund siden mottok vi melding om at en mann hadde tatt imot frelsen etter å ha lest andaktene i boken "En om dagen".  Dette er en andaktsbok som kanskje først og fremst er beregnet på troende, men Herren brukte denne til frelse.  Dette er ikke den eneste boken som har slike frukter.  Flere av våre utgivelser har lignende tilbakemeldinger.  Men vi har også brukt betydelige midler av vår fortjeneste til evangelisering og misjon.  På den måten har vi nådd mange mennesker både i Norge og utlandet.

Skaper trygghet
Men flere av våre bøker har også hatt en annen virkning.  For en rekke kristne opplever usikkerhet og utrygghet i sin tro.  Her om dagen fikk vi følgende melding (og vi har fått lov til å bringe den videre):  "Jeg er en dame som bor i Osloområdet, og for en par uker siden fikk jeg tilsendt dine to bøker "En vandring gjennom Hebreerbrevet." Jeg har lest fra dem hver dag, - og de har gitt meg så meget. Det kjennes som at du skrev til meg direkte. Jeg ble døpt i en pinsemenighet på 80-tallet, - men falt fra og levde et liv i rus og elendighet. Jeg har nå levd som rusfri i ca 12 år, - og Jesus har vært min trøst. Likevel har det vært vanskelig å kjenne seg verdig fordi jeg gjorde mye galt i rus, - ikke minst måtte jeg prostituere meg for å få penger til dop. Etter å lest dine to bøker har jeg fått fred over at jeg er god nok for Jesus Kristus, - og blitt trøstet og ikke minst fått håp om at jeg er på veien til himmelen. Takket være Jesu offer og nåde. Tusen takk og Gud velsigne deg. "

Hvis ikke slike vitnesbyrd viser tydelig at den kristne formidlingen i bokform ikke har gått ut på dato, da vet ikke jeg.  Det er en stor velsignelse og et takkeemne, når vi får slike tilbakemeldinger til Frihet forlag.  

Leder til sunn tro
Frihet har også utgitt bøker hvor vi setter fingeren på usunn tro.  Det har vært med å lede mennesker bort fra sekter og inn i det kristne fellesskap.  En av disse bøkene handler om "Jesu Kristi Kirke". Forøvrig et underlig navn på en bevegelse som svært få regner for å være en kristen kirke.  Vi vet om flere personer som har lest boken og fått hjelp gjennom det til å forlate bevegelsen og kommet inn i et aktivt kristenliv.

Slik kunne jeg fortsatt
Alle tilbakemeldingene vi får på bøkene våre, er for oss et tegn på at Herren bruker litteraturen til å frelse, gi trygghet og kunnskap, inspirere, korrigere og velsigne. Selvfølgelig er det ikke slik at alle er enig i alt som står i bøkene fra de kristne forlagene.  Men Gud bruker oss likevel.  Jeg skulle ønske alle fikk se og høre de tilbakemeldingene vi får på bøkene. Du ville blitt overrasket!

Vil du være med?
Når jeg ser og opplever hvordan Gud bruker den litteraturen vi har utgitt på Frihet forlag, så synes jeg det er rart at ikke flere bruker bøker aktivt til å velsigne, oppmuntre, gi kunnskap eller i evangelisering.  Jeg håper at disse linjene kan sette deg på tanker om hvordan du kan være med å velsigne andre mennesker med bøker og hefter.  Særlig nå når du skal tenke gjennom gaver du kan gi til familie og venner.  Som et tips kan jeg også avsløre at du nå får gode tilbud på nettsiden til www.frihetforlag.no  Men kjøp gjerne også fra andre forlag.

Uten at du er med oss i dette arbeidet for Kristus, vil vi ikke nå langt.  Vi som utgir bøkene trenger at kristne over hele landet står med oss i dette arbeidet som har så rike frukter.  Vi ber deg ikke om en gave til arbeidet, slik mange andre gjør.  Vi gir deg muligheten til å bruke de redskapene bøker er til å velsigne din familie og dine venner.  Takk for at du står med oss i dette arbeidet.  Må Herren velsigne deg!
 

lørdag 9. november 2019

Krystallnatten

Natten mellom 9. og 10. november i 1938 skjedde det som i ettertid skulle få navnet "Krystallnatten".  Egentlig et vakkert navn på en grov ugjerning.  Hendelsene denne natten blir markert mange steder hvert år, både i Norge og ellers i Europa.  

Av mange regnes denne dagen som starten på jødeforfølgelsen i Hitlers Tyskland.  Det er nok ikke helt riktig.  Det hadde vært mye trakassering, forfølgelse og ubehag i Tyskland og ellers i Europa lenge før dette.  Likevel var dette noe annet, og det varslet i aller høyeste grad en dramatisk opptrapping av jødehatet og jødeforfølgelsen, noe som senere skulle resultere i drap på 6 millioner jøder.  En ekstrem ondskap, som også nordmenn var engasjert i. 

Hva skjedde?
Det begynte allerede 8. november med det som myndighetene forsøkte å fremstille som et folkelig raseri mot jødene i landet.  Etter hvert ble det stadig mer tydelig at dette var regisert og organisert av sentrale naziledere.  Det er ingen tvil om at det var naziorganisasjoner som stod bak, og det toppet seg altså natten mellom 9. og 10. november.  I løpet av disse dagene ble 7.500 jødiske forretninger og boliger ødelagt.  Mer enn 1.400 synagoger og forsamlingssteder ble rasert.  Det samme ble flere tusen jødiske gravsteder.  Både tysk politi og brannvesen stod som tilskuere uten å foreta seg noe, mens synagoger og jødiske hjem brant ned. Offisielt ble rundt 90 jøder drept, men tallet er trolig langt høyere.  

De materielle skadene var på flere hundre millioner tyske riksmark. De nazistiske styresmaktene gav i etterkant de tyske jødene skylden for å ha forårsaket ødeleggelsene. Derfor ble de dømt til å betale en bot på rundt én milliard riksmark til den tyske staten som oppreisning for de materielle skadene. I etterkant av disse hendelsene ble også 26.000 jødiske menn arrestert og sendt i konsentrasjonsleirer.  Det skulle bli langt flere i årene fremover.

Hvorfor dette tidspunktet?
I årene før 1938 hadde tyske myndigheter strammet inn lovverket i forhold til den jødiske befolkningen.  I 1935 vedtok man tre lover, hvor to av dem hadde direkte betydning for jødene i landet. En av disse lovene gjorde jøder statsløse, siden man måtte ha tyskt eller tysk beslektet blod for å være statsborger i Tyskland. En annen lov forbød all ekteskapelig og ikke-ekteskapelig forbindelse mellom jøder og arier.  Den tredje av de såkalte Nürnberg-lovene var loven som bestemte at hakekorsflagget nå skulle være eneste riksflagg. Videre ble det utferdiget over 2.000 anti-jødiske lover og forordninger som skulle få jøder ut av landet og gjøre Tyskland "judenrein" - jøderent.  

Mange jøder ble også deportert til andre land, i hovedsak Polen.  Blant disse var familien Grynszpan.  De ble kastet ut av sitt hjem, eiendeler ble konfiskert og man konfiskerte også familiens butikk. Den 17 år gamle Herschel Grynszpan bodde på dette tidspunkt hos sin onkel i Frankrike. Han fikk informasjon om det som hadde skjedd 7. november 1938 og i bunnløs fortvilelse over nyhetene om sin familie oppsøkte han det tyske ambassaden i Paris hvor han skjøt en tredjesekretær. Etter dette ble den unge gutten arrestert og satt i fransk fengsel til tyskerne hærtok landet halvannet år senere. Da ble han sendt til Sachsenhausen. Hans videre skjebne er uklar.

Dette drapet i Frankrike passet godt inn i nazistenes propaganda og ønske om å utrydde jødene fra landet.  Det ble et påskudd til å iverksette planlagte aksjoner mot Tysklands jødiske befolkning.  Nå skulle en hel folkegruppe lide og straffes for denne ungguttens attentat i Frankrike.

Hvorfor "Krystall-natt"?
Det er flere historiske vitnesbyrd om at det var Hitler selv som stod bak pogromene, og at det også var Hitler som hadde gitt Joseph Goebbels ordre om å sette i gang aksjonene. Utenfor knuste jødiske forretninger ble det hengt opp plakater med teksten: «Vår Fører! Fri oss fra jødeplagen!». 

I gatene lå det knust glass fra alle dører og vinduer nazi-pøbelen hadde slått i stykker i jødiske forretninger.  Med øks, køller og jernstenger hadde de gått løs på jødiske eiendommer. Det lå strødd av varer utover gatene. Knuste speilglassruter ga inntrykk av knust krystall - derav "Krystallnatten." 

Historien gjentar seg
På mange måter ser vi at det som ledet opp til jødeforfølgelsene i Tyskland og Europa på 30- og 40-tallet gjentar seg i vår tid.  Jøder utsettes igjen for trakassering, forfølgelse, løgn, desinformasjon og vold.  Barn av norske jøder mobbes i barnehage og skole fordi de er jøder.  Det er innført sikkerhetstiltak i forbindelse med synagogene både i Trondheim og Oslo.  Jøder over hele Europa føler usikkerhet for fremtiden.  Og politikerne fyrer opp under antisemittismen gjennom sitt engasjement mot den eneste jødiske staten i verden.  Man krever til og med at det jødiske kjerneområdet Judea og Samaria skal være "judenrein" - jøderent.  Det skal ikke bo jøder i dette området, sier også norske politikere.  De nekter til og med å kalle området for Judea og Samaria, men velger å bruke betegnelsen som Jordan gav landområdet da de okkuperte det i perioden 1950 til 1967 - nemlig Vestbredden. Et område som ifølge internasjonal rett, vedtatt av folkeforbundet, tilhører den jødiske nasjonalstaten.

Det er skremmende at man ikke ser at historien er i ferd med å gjenta seg.  Derfor er det viktig at Krystallnatten markeres, og at mennesker av alle politiske oppfatninger og religiøs tro, står opp mot den grove antisemittismen og antisionismen vi ser spre seg i dag.  Vi aksepterer det ikke!

Les gjerne også:
Tostatsløsning eller trestatsløsning?
Staten Palestina ble etablert i 1923
Boikott Eurovision Song Contest i Tel Aviv
Jødeforfølgelsen i vår tid
Okkupert land - fra hvem?
Verdens mest forfulgte og trakasserte folkegruppe
La Palestina-Araberne få vende hjem

Kilde: Store norske leksikon og Ragnar Larsen MIFF

torsdag 7. november 2019

Norske kristne utsettes for boikott

Det begynner etter hvert å bli mange saker hvor kristne blir utsatt for både forskjellsbehandling, demonisering og trakassering.  Innlegget om "Forby sjelesorg" er en av disse sakene.  En annen er de stadige angrepene fra norske politikere hvor man sier at dersom ikke trossamfunn innretter seg etter deres meninger om tro og praksis i kirker, så mister man den såkalte statstøtten. 

 I dag vil jeg skrive om noe annet. Filadelfia i Kristiansand har bygget topp moderne lokaler som egner seg for både store konserter, forelesninger, møter og konferanser.  Universitetet i Agder har sett dette og derfor benyttet lokaler i menighetens bygg Q42 i Kristiansand.  Men, og her kommer poenget:  Dette har vakt diskusjon fordi bygningen også brukes og eies av en kristen menighet.  Dette er faktisk så opprørende for enkelte at de ber Universitetet slutte å bruke byens kanskje beste lokaliteter.  Nå i november skal saken behandles i Studentparlamentet.  

Hvis du tenker at dette må være noen ungdommer på villspor som vi ikke skal ta på alvor, så må jeg nok si at slik er det ikke.  For også NAV har leiet lokaler av Filadelfia til et arrangement for 1.300 ansatte. Det førte til at mangeårig bystyrerepresentant og AP-politiker, Trond Blattman, rykket ut og  krevde at NAV og andre statlige og kommunale virksomheter ikke leier lokaler av kristne, men velger såkalte livsynsnøytrale lokaler.  Men hva er det? Alle som eier et lokale står for noe og tror på noe.  Lokalene i seg selv er bygget av mur og tre.  De tror ikke verken det ene eller det andre, men eierne har tro og meninger om mangt og mye.  Uansett hvilket lokale man måtte velge, så har eierne et livssyn.  Dette er derfor ikke et forsøk på å finne "nøytrale" lokaler, men et forsøk på å diskriminere kristne kirker og trossamfunn.

Er dette et problem kun i Kristiansand?  Nei, på ingen måte.  En tilsvarende, og kanskje enda mer opprivende debatt har rast i Bergen rundt Forum Kino. Lokalene som har en lang historie i byen, har i dag kristne eiere.  De benyttes bl.a. av menigheten Salt.  Meningen er at det skal holdes en rekke ulike arrangementer i bygget, men det boikottes av flere artister og politikere.  Politikerne fra SV, MDG og Rødt er tydelige på at årsaken til boikotten er eierne av bygget.

Slik utviklingen ser ut i dag vil disse holdningene vokse, og boikott av kristne menigheter og forkynnere vil øke.  Man behøver ikke være profet for å se det.

Les også: 
Forby sjelesorg!
Forførelse - Forfølgelse 
Kravene til trossamfunn
Det religionsløse samfunn, er det mulig?
På tide å skille stat og frikirkene?

 

onsdag 6. november 2019

"Forby sjelesorg!"

Man skal høre mye før ørene faller av, blir det sagt.  I går skjedde det nesten.  På offentlig, statsfinansiert TV, ble det fremmet et krav om at man skal forby sjelesorg dersom tema noen ønsker å snakke om er en seksuell dragning mot samme kjønn. 

Dette hadde kanskje ikke vært så oppsiktsvekkende hvis forslaget ble fremmet av personer som ikke hadde noen rolle i det norske samfunn.  Folk mener jo mye rart rundt om i dette landet.  Men det var stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, som sa at dette er Arbeiderpartiets holdning.  Enda ivrigere var Morten Hegseth Riiber, journalist fra VG.

Homoterapi
Det saken handlet om var forslaget fra åtte stortingsrepresentanter fra AP om å forby det de kaller "homoterapi".  Siden ingen organisasjoner i Norge kan bekrefte at de driver med terapi av homofile i den hensikt å endre seksuell legning, ble man bedt om å konkretisere hva dette handlet om.  Det var konkretiseringen som var skremmende, og som igjen avdekker både en grunnleggende mangel på respekt for religionsfrihet, for enkeltmennesket og for ulike oppfatninger.

For her fikk kristne menigheter "passet påskrevet".  Organisasjonen "Til helhet" ble karrikert og tillagt holdninger og arbeidsmetoder som de verken har eller praktiserer.  Man tegnet et bilde at bibeltro kristne som overgripere og voldsmenn som driver andre mennesker til selvmord.  Det er ingen grense for hva disse menneskene tillater seg å påstå om sine meningsmotstandere.  Etter å ha brukt alle skitne triks man har, så angripes det bildet man har skapt av sine motstandere for å oppnå sitt opprinnelige mål.  Denne måten å debattere på ser ut for å være akseptabelt også for NrK.  

Forfølgelse
For oss som ser sammenhengen mellom dette og mange andre angrep på menigheter og kristen tro, så varsler det en stadig økende forfølgelse av kristne også i Norge.  Det kommer til å bli vanskelig å stå fast på Guds ord og den kristne tro og forkynnelsen i fremtiden.  Dette overasker forsåvidt ikke, siden Bibelen sier nettopp dette.  Det er en del av det som skal skje i de siste tider.  På den måten oppfyller de to debattantene ufrivillig Bibelens ord om den tid vi lever i.  

Dersom en person kommer til sjelesorg og ønsket å snakke om uro rundt sin egen seksuelle legning, så mente man at sjelesørgeren faktisk ikke skulle ta den samtalen og ikke veilede mennesker utfra Guds ord, slik all kristen sjelesorg har et ansvar for å gjøre.  Man vil altså forby sjelesorg for et konkret tema.  Man ser da for seg at en prest/pastor/ungdomsleder eller andre som det er naturlig å samtale med, skal møte mennesker som oppsøker dem for samtale med å si at "Nei, vil du snakke om homofile følelser da kan jeg ikke snakke med deg".  

Dette er en direkte inngripen i det private rom. Et forsøk på å overstyre sjelesorgens rolle. Det er en et grovt eksempel på at disse 8 politikerne fra AP verken har respekt for menneskerettighetene (som inneholder trosfrihet som tema) eller har forståelse for hva sjelesorg i kristen sammenheng faktisk er.  

Vold rammes av norsk lov
Når alt dette er sagt, så vil jeg også nevne at det var en tredje person som stod mellom Trettebergstuen og Hegseth Riiber.  Det han fortalte om hva han hadde opplevd av vold som homofil, rammes allerede av norsk lov.  Det er på ingen måte nødvendig å forby respektfulle møter mellom mennesker i sjelesorgsrammen for å slå ned på vold og trakassering.  Der har vi allerede flere lover som kan anvendes for å straffe slike hendelser.  Men det blir brukt, også dette, i en kamp mot kristen omsorg og sjelesorg.  Det til tross for at tredjemanns opplevelser ikke var i en kristen menighet. Det er jo litt underlig å hente inn erfaringer fra en moske for å forby kristen sjelesorg.  Det viser vel bare hvor urimelig dette er. 

Se debatt mellom Morten Hegseth og Espen Ottosen fra NLM her  

Les gjerne også: "Diskriminering av homofile"