Ulf Magnes blogg: Stillingen og vandringen

Jesus bevarer deg - Del 7

I mange kristne sammenhenger så har forkynnelsen om stillingen og vandringen vært fraværende. Det er forskjell på den stilling vi har i Kristus innfor Gud, og vandringen vi har med Ham i denne verden. Bibelen skiller altså mellom det vi er, og det vi gjør.

Stillingen - hva vi er

Hvis vi skal definere hva vi mener med «stillingen» så handler det om hvem vi er «i Kristus». Legg merke til hvor ofte du finner dette uttrykket i brevene, f.eks. Efeserbrevet. Det er tydelig at Gud ønsker å si oss noe om hvem vi er uavhengig av hva vi gjør eller har gjort.

Etter at vi har tatt imot frelsen, betrakter Gud oss som Hans sønner.

«Fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, da er du Guds arving ved Kristus.» [1]

Disse versene forteller noe om vår stilling. I Bibelen finner vi to forskjellige ord for barn og sønn. I noen nyere bibeloversettelser, bytter man ut «sønn» med «barn», noe som endrer innholdet i Skriften. Å være barn, sier noe om at vi ved fødsel har blitt en del av Guds familie. Den nye fødsel fører oss inn i en familie som vi alltid vil være en del av. Det er en fantastisk sannhet, men det er ikke det samme som å være sønn. Når Gud ser på deg som sin sønn (uavhengig om du er kvinne eller mann), så er du likestilt med Kristus.

«For dem som Han forut kjente, dem har Han også forut bestemt til å bli likedannet med Hans sønns bilde, for at Han skulle være den førstefødte blant mange brødre.» [2]

Vår stilling innfor Gud er at vi er som Hans sønn. Det er dette begrepet «i Kristus» handler om. Før Jesu død og oppstandelse, var Han alene om å være sønn. Nå er Han en av mange sønner. Hans stilling innfor Gud, har blitt vår stilling innfor Gud. Når Gud ser på deg og meg, så ser Han Kristus. Vi er ett med Ham.

«Slaven blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.»[3]

Hebreerbrevet 7:26 forteller at Jesus er hellig og ulastelig. Efeserbrevet 1:4 omtaler oss på samme måte, som hellige og ulastelige. For mange er denne tanken for stor til å forstå.

«For som Han er, slik er vi i denne verden»[4]

Ved å se på de skriftstedene som handler om hvordan Faderen ser på Sønnen, så vil du også oppdage hva Gud ser i deg. For du er likestilt med Ham, i Faderens øyne. Det er din stilling i Kristus.

Vandringen - det vi gjør

Vandringen er kort og greit det vi gjør, vår livsførsel. Bibelen har mange oppmuntringer[5] til å leve rett:

«Jeg, som er fange i Herren, formaner dere da til å vandre verdig det kall dere ble kalt med, med all ydmykhet, mildhet og tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet,» [6]

Det er en forventning om at en troende også skal leve et liv som er i overensstemmelse med Bibelens veiledning. Dette må ikke blandes sammen med stillingen. Likevel er vi ved den nye fødsel skapt til å leve rett, og gjøre gode gjerninger:

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem.» [7]

Vandringen er altså det livet vi lever her i tiden. Bibelen er tydelig på at ingen av oss klarer å leve helt i pakt med den veiledning Bibelen gir.[8] Det betyr ikke at vi skal gi opp, eller at vi ikke behøver å strekke oss etter den moralske standard Gud viser oss i sitt ord.

Men det vil alltid hefte ved oss skitt og smuss fra vandringen, vårt liv her i tiden. Et veldig godt eksempel som forklarer noe av dette for oss, finner i skjærtorsdagsteksten. Før vi kommer til nattverds-måltidet kan vi lese om fotvasken. Jesus vil da vaske disiplenes føtter, men Peter reserverer seg fordi han sannsynligvis tenker at dette var en tjeners oppgave, ikke Mesterens. Men Jesus sier at det er nødvendig, og da sier Peter:

«Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet» [9]

Peter var en impulsiv og ivrig disippel. Men som respons på Peters impulsivitet og ønske om litt mer vask, så svarer Jesus:

«Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele.»[10]

Det var jo slik på denne tiden at de gikk i åpne sandaler og føttene ble skitne av vandringen. Dessuten lå de til bords under måltidet, som skulle finne sted rett etter, og da fikk de føttene nærme hverandre. Det er derfor en naturlig forklaring på fotvasken.

Men det er også en åndelig forklaring. Det ligger noe dypere i dette utsagnet fra Jesus, noe som taler til oss i dag. For om vandringen her i verden, det livet vi lever, skulle skitne oss til, så er vi likevel rene over det hele. Vi trenger bare å få renset bort skitten som har heftet ved oss under vandringen. I frelsen har Jesus tatt all vår synd, både den som er gjort før frelsen, og det vi eventuelt har falt i etter frelsen. Men hvordan renser vi bort det vi pådrar oss under vandringen? Også dette er besvart i Bibelen:

«Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett.» [11]

På samme måte som støv og skitt ble fjernet av Jesus denne skjærtorsdagskvelden, så fjerner Han også den synd og urett vi har pådratt oss i vår vandring. Det handler bare om å komme til Han, så renser Han oss. Det at vi trenger å bli renset betyr ikke at vi har mistet frelsen eller at vi ikke lenger er Guds barn. For det er forskjell på stillingen innfor Gud, og vår vandring her nede. Vår stilling i Kristus er uendret, vi er allerede «badet», rene i Jesus Kristus.

Synes du dette var interessant? Da anbefaler jeg boken "Bevart i all evighet" som du kan bestille i nettbutikken www.frihet.no

Les de andre artiklene om dette tema:

Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Flere kommer, følg med :-)

[1] Galaterbrevet 4:6-7