tirsdag 13. november 2018

Fred på Gaza ?

Som en del av fredsavtalen med palestina-araberne på Gaza skulle alle jøder bort fra Gazastipen i bytte mot fred.  Når jødene var borte skulle angrep fra Gaza opphøre, var løftene. 

I 2005 ble de siste jødene flyttet med makt av Israelsk politi og militære.  Det var en smertefull prosess, siden mange av jødene ikke ønsket å forlate sine hjem og sitt arbeid nord på Gazastipen.  Men for Israelske myndigheter handlet dette om å oppfylle sin del av avtalen.  

Mer raketter
Det som skjedde umiddelbart etter tvansflyttingen av jødene, var at områdene som jødiske innbyggere hadde bygget opp med både boliger og ikke minst jordbruksområder, ble ødelagt og rakettrampene som skjøt raketter mot Israel ble flyttet nærmere grensen og dermed kunne nå flere av byene i det sørlige Israel.  

Hamas får penger med Israels godkjenning
Jeg forteller dette nå fordi vi er i en tilsvarende situasjon i dag.  De palestinske myndighetene på Vestbredden har nemlig nektet å utbetale store summer til Hamas i Gaza som bl.a. skal dekke lønn til statlige ansatte.  Etter en avtale mellom Hamas og Israel, skulle Israel tillate Qatar å sende inn penger til Hamas, mot at raketter og brannbomber fra Gaza mot Israel skulle opphøre.  For i mange måneder nå har det kommet både raketter og brannbomber inn i det sørlige Israel.  Brannbombene har ødelagt store områder.  Så istedet for å gjøre som mange politikere i Knesset har ønsket, nemlig rykke inn i Gaza som svar på måneder med angrep, gjør man en positiv vri.  Man hjelper istedet Hamas med den økonomiske situasjonen de har kommet i på grunn av konflikten med PLO.  Penger blir sendt inn til Hamas med Israels godkjenning sammen med nødhjelp.  Samlet verdi skal ha vært 15 mill. dollar.  Samtidig har Israel en mindre aksjon inne på Gaza av ukjent årsak. Trolig var man inne for å ødelegge navigasjonsutstyr som ble brukt for å gjøre raketter mer treffsikre når de sendes mot Israelske mål.

300 raketter på en dag
Svaret fra Hamas kom nesten umiddelbart.  I løpet av mandagen ble det sendt hele 300 raketter mot Israelske mål.  Rakettene rammer i all hovedsak sivile.  I flere av byene Israel har alarmen gått gjennom hele dagen.  Barn, unge og voksne har måttet søke ly i bomberom.  Slik besvares altså Israels velvilje og forsøk på å bidra i en vanskelig situasjon for befolkningen på Gaza.  Problemet er at mange opplever dette som et fast mønster.  Dersom Israel er ettergivende og ikke svarer umiddelbart på angrep, vil man bare utsettes for større og kraftigere angrep.  Det er derfor nå forståelig at Israel ikke lengre kan akseptere det massive angrepet fra Gaza, og har satt inn militære aksjoner for å sette en stopper for mange måneder med terrorangrep.  

Å forstå situasjonen
For å få en enkel innføring i situasjonen i Midtøsten, anbefaler jeg boken "Derfor støtter vi Israel" (bildet ovenfor).  Den kan du få tak i på www.frihet.no  Verken Israel eller Gaza er tjent med slike konflikter som vi ser i dag.  Før Hamas overtok makten på Gaza og før rakettangrepene startet, var det mye aktivitet og lite kontroll på grensen mellom Israel og Gaza. At grensene stenges når man angripes med selvmordsbombere, kidnappere, drap og raketter, er noe alle kan forstå.  Heller ikke Norge ville finne seg i slikt uten å sette inn ulike tiltak. 

Noen har sagt at det kan bli fred i et øyeblikk i forholdet mellom Israel og palestina-araberne.  Den dagen palestina-araberne legger ned sine våpen, blir det fred.  Den dagen Israel legger ned sine våpen, blir de utslettet.  Eller som en kjent israelsk politiker sa det; Ikke før palestina-araberne elsker sine barn høyere enn de hater jøder vil det bli fred.

Her er flere artikler som vil gi deg et innsyn i problematikken vi står overfor i Midtøsten.  Klikk på overskriftene nedenfor for å lese artikkelen:

Forsoning i Midtøsten
La palestina-araberne få vende hjem
Verdens mest forfulgte og trakasserte folkegruppe
100 år siden Balfourerklæringen 
Jødeforfølgelsen i vår tid
Okkupert land - fra hvem?
Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser?
Trondheim boikotter Israel - Lykke til!
Mister FN sin legitimitet? 
Staten Palestina ble etablert i 1923
 

søndag 11. november 2018

Er det ute med oss ?

Det er Herrens miskunn som er grunnen til at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet.  Klag 3:22

Er ikke dette et fantastisk vers?  Det kunne ha stått i et av evangeliene, men det står altså i Klagesangen.  Den som har et forhold til Jesus Kristus og som har tatt imot Ham som sin Frelser og Herre, vil aldri oppleve at det er ute med oss.  Det finnes situasjoner hvor vi kan føle at det er ute med oss, menneskelig sett.  I Hebr. 11 står det om trosheltene.  Vi pleier ikke å lese de siste versene fra vers 35-40 hvor det står om dem som ofret livet og ikke fikk se oppfyllelsen av løftene her i tiden.  Mange av de forfulgte kristne fra den første kristne tid og frem til i dag har vært i samme situasjon.  Kanskje deres motstandere både tenkte og sa at det nå er ute med dem.  Men sannheten er motsatt.  Uansett hva vi møter i livet, så er det ikke ute med den som har satt sin lit til Herren.  Herrens miskunnhet og barmhjertighet bærer oss gjennom alt.  Hans barmhjertighet tar aldri slutt.  Om livet her på jorden tar slutt for oss, så vil Guds barmhjertighet bære oss inn i den evige verden, inn i himmelens glede hvor Herren vil lønne alle dem som måtte lide her i livet på grunn av sin trofasthet mot Hans ord. 

lørdag 10. november 2018

Tvilen

"Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?"  Matt 11:3

Jeg synes det er spesielt å lese om Johannes, den mektige profeten som forberedte Herrens komme og kalte mennesker til omvendelse.  Når han sitter i fengsel på slutten av sitt liv, så sender han bud til Jesus med spørsmål om Han er Messias, eller om de skal vente på en annen.  Tidligere hadde han pekt på Jesus og sagt; ”Se der Guds lam som bærer verdens synd.”  Han hadde vært så sikker, men nå var tvilen kommet.  Det er mange grunner til at tvilen kan dukke opp i vårt sinn.  Motgang, sykdom og synd er noen grunner.  Den onde vil gjerne arbeide for å få deg til å tvile og gjennom det frata deg velsignelsen ved å være trygg i Jesu Kristi frelse og ledelse.  Så hva gjør vi når tvilen kommer?  Vi kan gjøre som Johannes.  Gå til Jesus med vår tvil.  Fortell Han om dine tvilstanker.  Be Han om svar og visshet.  La deg lede av Han inn i vissheten.  Ofte vil Gud bruke litt tid på det, men så er det også slik at det som skal bygges solid ofte tar lengre tid å bygge.  I mellomtiden skal du vite at tvilen er et bevis på tro.  For uten tro hadde du ikke hatt noe å tvile på.  Og husk: Jesu frelsesverk er ikke avhengig av hvor sterkt du tror.  Tro som et lite sennepsfrø er nok, Luk 17:6.

fredag 9. november 2018

Sodomi

Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn.  1. Kor 6:9

Byen Sodoma har fått en synd oppkalt etter seg, nemlig sodomi.  Kristne har vel stort sett adoptert mer moderne ord for samme synd, men handlingen blir ikke mer riktig av den grunn.  I 1. Korinterbrev omtales synden på denne måten; ”menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn.”  Her omtales både de som lar seg bruke til homoseksuelle handlinger, og de som selv utøver dem av egen lyst.  De skal ikke arve Guds rike, står det.  Det er sterkt sagt.  1. Tim 1:10 sier at det er imot den sunne lære.  Rom 1:27 kaller det skammelig utukt og forklarer fenomenet med at menneskeheten har forlatt Gud og tilbedt skapelsen i stedet for Skaperen.  Ifølge norsk lov er denne synden likestilt med ekteskapet som er innstiftet av Gud mellom mann og kvinne.  De som tror de kan vedta noe som er i strid med Guds vilje, har satt seg selv i Guds sted.  Man setter seg ikke over Gud uten at det vil få konsekvenser både for tid og evighet.  Man velger heller ikke et liv i strid med Guds ord, uten at det får konsekvenser.  Be om nåde for landet vårt, og at ikke Sodomas straff skal ramme Norge for de samme synder. 

torsdag 8. november 2018

Noen tanker, og fortvilelse, midt i abortdebatten

Da er abortdebatten i gang igjen.  Ny teknologi har gjort det mulig å gjennomføre aborter på barn som man ikke kunne tidligere.  Nå kan man fjerne en tvilling hvis man bare vil ha ett barn.  Eller man kan gjennom prøver finne ut om barnet man bærer har sykdommer eller defekter som man ikke vil ha og derfor fjerne barnet fra mors liv.  

12.733 barn fikk ikke lov å bli født i Norge i fjor.  Man opplyser at tallene nå er historisk lave.  Kanskje fordi man ikke tar med alle dem som benytter abortpillen i denne statistikken.  Tallet tilsvarer omtrent innbyggertallet i byen Namsos - Hvert år! 

Årsaker til død i Norge
Ca 11.000 dør av kreft, omtrent like mange av hjerte- og karsykdommer,  2000 dør av ulykker, 614 av selvmord, mellom 200 og 300 dør av narkotika hvert år.  Men 13.000 dør altså i mors liv bl.a. fordi "kvinnen har rett til å bestemme over egen kropp".  

En dyp fortvilelse
Jeg kjenner i disse dager på en dyp fortvilelse over den debatten og det engasjement vi ser av politikere og andre.  De føler nå at deres rett til å bestemme at et barn ikke skal få lov å bli født og få leve er truet.  Ekstra ille oppleves dette når nyere teknologi nå også kan hjelpe dem til å fjerne et barn dersom man venter tvillinger.  I 2016 ble 1 tvilling fjernet fra mors liv, mens den andre fikk leve.  I 2017 var det 5 slike tvillingaborter.  Frem til oktober hadde tallet for 2018 steget til 7.  Dessuten; hva vet vi om hvordan dette innvirker på den tvillingen som overlever.  Det er kjent at tvillinger har et spesielt søskenbånd.  Hvor dramatisk er det for den gjenværende tvilling å oppleve dette, først i mors liv og deretter senere i livet?  

"Jeg er ikke alvorlig syk!"
Det er paragraf 2 i abortloven som diskuteres i disse dager.  Så vidt jeg vet er det ingen politikere som har tatt til orde for å endre hele loven, selv om venstresiden gjerne fremstiller det slik.  Det er særlig to ting som har vært oppe.  I tillegg til tvillingabort, så har også abort av barn med downs syndrom vært tema.  De som får innvilget abort pga downs, får dette med bakgrunn i §2 som gir rett til abort ved alvorlig sykdom.  Men downs er ikke en sykdom, det er iallfall ikke en alvorlig sykdom.  For å sitere en som selv har diagnosen "Jeg er ikke alvorlig syk".  Eller en annen som sa: "La sånne som meg få leve!".  

Hjelp i fortvilelsen
Jeg skulle ønske vi i større grad kunne hjelpe par som opplever at de er i en situasjon hvor det blir vanskelig å bli foreldre, eller å bli foreldre til mer enn ett barn.  Det koster samfunnet store summer å gjennomføre nesten 13.000 aborter hvert år.  Selve prosessen med abort har sine kostnader, deretter hjelp til dem som sliter psykisk etter en abort (det er flere enn du tror) og så til slutt kostnadene knyttet til at så mange mennesker aldri blir en del av samfunnslivet og kan bidra på ulike måter.  Tenk om vi kunne ha satt inn større resurser og ulike tilbud til dem som er så fortvilet at de vurderer å avslutte livet for barnet i mors liv.  Det kunne være alt fra hjelp og støtte gjennom svangerskapet, til avlastning og oppfølgning etter fødsel og adopsjon for dem som ønsker det.  Tenk om mors liv igjen kunne bli det tryggeste stedet for barn å være!  I dag dør det flere barn i mors liv enn utenfor, hvert år.

Rett over egen kropp
Jeg har tidligere på bloggen skrevet om dette med "selvbestemt abort".   Når voksne mennesker, politikere, roper om at de har "rett over egen kropp" i abortdebatten, så viser de etter mitt syn at de ikke har forstått hva dette handler om.  Det handler om kvinnens kropp helt fram til hun blir gravid.  Etter dette er det ikke lengre snakk om bare kvinnens kropp, men også et annet menneske.  Abort handler ikke om rett over egen kropp, det handler om å bestemme om et annet menneske skal leve eller ikke.  At det også påvirker en kvinnes kropp og utseende, er kun en del av dette.  For meg høres dette argumentet ut som en ekstrem egoisme.  "Min kropp er viktigere enn et annet menneskes liv".  Den tanken skremmer meg.

LES OGSÅ:
En annen side ved abort
Selvbestemt abort finnes ikke
Hva er da et menneske?
Kirkens nødhjelp er for abort   
Eutanasi - Aktiv dødshjelp

BILDET: Dukkene på bildet er utformet slik et barn ser ut i mors liv ved ca 12 uker.

Vi vil gå til Herrens hus

Jeg gleder meg over dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus.  Salme 122:1

Her kjenner jeg at jeg gleder meg sammen med David, når han skriver at han gleder seg over dem som sier at de vil gå til Herrens hus.  Jeg gleder meg fordi det viser at vi har fått tak i hva Herrens hus, menigheten, egentlig er.  Det er Kristi kropp på jord.  Det er der vi kan møte andre troende, både til oppbyggelse og korrigering.  Det er der vi kan tilbe Herren i fellesskap og løfte opp Hans navn sammen med de andre troende.  Det er en glede å kunne komme sammen.  Jeg kjenner en tilsvarende tristhet over dem som klart gir uttrykk for at de ikke vil gå til Herrens hus.  De som ikke har sett at vi trenger hverandre, til tross for våre svakheter.  Vi er ikke alltid enige om alt, vi er ikke alltid i toppform, noen ganger har vi heller ikke oppført oss slik vi burde, men vi er likevel Herrens legeme.  Herrens velsignelse hviler over menigheten, så ufullkomne vi enn er.  Noen kristne ser ut for å innta en ubibelsk holdning om at de vil være kristne alene, eller de vil stikke innom Herrens hus når det passer og de ikke har noe annet å gjøre.  Et slikt slurvete forhold til Kristi legeme er i sterk kontrast til det vi leser om i Det Nye Testamentet.  De holdt trofast sammen, urokkelig holdt de fast ved samfunnet.  En slik holdning gleder jeg meg over.