MIDTØSTEN: Tostatsløsning eller trestatsløsning ?

Det er underlig hvor fort mennesker glemmer.  Det er underlig hvor lite interessert folk er i å sette seg inn i historien bak politiske konflikter.  Det er også underlig hvor lett man lar seg påvirke av propaganda.

Når mange i dag snakker om en tostatsløsning for konflikten i Midtøsten mellom palestina-arabere og Israel, ser man helt bort fra historien.  For denne tostatsløsningen er allerede et faktum.  Det man nå eventuelt snakker om er en trestatsløsning - men det har du neppe hørt noen si før. Jeg håper du vil lese litt videre for å forstå hva jeg mener.

Litt bakgrunnshistorie
Allerede på 1800-tallet var det mange som snakket om behovet for at jødene skulle få sitt eget land.  Noen mente at det ikke spilte noen rolle hvor dette landet lå, mens andre mente at det selvfølgelig måtte være der det alltid hadde bodd jøder og hvor den jødiske nasjonen hadde eksistert tidligere. På dette tidspunktet var landområdet veldig spredt bebodd av både jøder og andre folkegrupper, men store deler av landet var ubeboelig. Men årene gikk og landet var under okkupasjon av det store Ottomanske riket.

Tostatsløsningen blir etablert
Så kom første verdenskrig som raste fra 1914 til 1918.  Det Ottomanske riket var på den tapende side i krigen, og områdene som de hadde okkupert ble derfor satt under adminstrasjon av de seirende styrkene.  Storbritannia fikk det som ble kalt "Palstinamandatet".  Dette var det området som var tiltenkt som jødisk nasjonalhjem, noe også den brittiske utenriksminister Arthur James Balfour hadde bekreftet gjennom det som gjerne kalles for "Balfour-deklarasjonen".  Men til tross for dette, så innså britene at det var en spenning mellom arabiske folkegrupper i landet og jøder.  Man tenkte derfor at en tostatsløsning ville være løsningen.  I 1921 ble det derfor opprettet et emirat øst for Jordan elven.  En av Saudi-Arabias prinser, Abdullah, ble innsatt som emir, og fikk senere tittelen konge. Man tenkte da at området vest for jordanelven skulle være jødisk, mens området øst for jordanelven skulle være for de andre folkegruppene. Innbyggerne i dette emiratet ønsket å kallet landet Palestina, men britene - som fortsatt hadde det siste ordet - nektet dem det og kalte landet for Transjordan (den andre siden av Jordan).  I praksis hadde britene nå to mandatområder, et for jøder og et for arabere. Først i 1946 ble landet en selvstendig nasjon, to år før Israel også ble en selvstendig nasjon.  Fra og med 1948 var det altså to stater, og tostatsløsningen var etablert i det jødiske nasjonalhjem.

I dag utgjør den palestina-arabiske befolkningen i Jordan 75% av innbyggerne. Også palestina-araberne på Vestbredden og Øst-Jerusalem var Jordanere, fram til Jordan fratok dem statsborgerskapet på 80-tallet.

Okkupasjon
De arabiske land aksepterte ikke opprettelsen av en jødisk nasjon og angrep Israel allerede umiddelbart etter den formelle opprettelsen av landet. I denne angrepskrigen okkuperte Transjordan store områder vest for Jordanelven, det som i dag omtales som Vestbredden, men som heter Judea og Samaria.  I den forbindelse skiftet Transjordan navn til Jordan, for å markere at de nå var et land på begge sider av elven.  Også andre deler av Israel ble okkupert i denne krigen, f.eks. Gaza, som ble okkupert av Egypt.  Når det gjelder Golanhøyden, så var den også opprinnelig en del av det jødiske nasjonalhjemmet, men ble overført av britene til franskmennene i 1923, og dermed innlemmet i det franske mandatet Syria.  

Okkupasjonen av Israelsk land vedvarte fram til seksdagerskrigen i 1967.  Igjen stod naboland klare til å angripe Israel, men de Israelske styrkene kom dem noen timer i forkjøpet og hele krigen var over på 6 dager.  Da erobret Israel tilbake Golan, Judea, Samaria, Gaza og i tillegg områder som etter krigen ble gitt tilbake til Egypt (Sinai).  

Trestatsløsning
Det som verdenssamfunnet nå foreslår som løsning på konflikten mellom palestina-arabere og Israel, og som Israel ved flere anledninger har godtatt, er en trestatsløsning.  Man vil dele det jødiske nasjonalhjemmet enda en gang, slik at det blir tre stater ut av den opprinnelige jødiske nasjonen. De avtaler som man har forhandlet frem om dette har imidlertid blitt avvist av den palestina-arabiske siden fordi man ikke ville anerkjenne Israel som en jødisk nasjon.  

Jeg håper dette var med å oppklare både noen historiske fakta, og noen misforståelser i forbindelse med den såkalte "tostatsløsningen".

Les gjerne også:
Forsoning i Midtøsten
La palestina-araberne få vende hjem
Verdens mest forfulgte og trakasserte folkegruppe
100 år siden Balfourerklæringen 
Jødeforfølgelsen i vår tid
Okkupert land - fra hvem?
Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser?
Trondheim boikotter Israel - Lykke til!
Mister FN sin legitimitet?
Hvorfor har USA endret sin Israel-politikk?  
       

Hvorfor har USA endret sin Israel-politikk?

Hvorfor har USA endret sin politikk i forhold til Israel?  Skyldes den nye linjen kun at Trump er president, eller kan det også ha andre forklaringer?

Det har alltid vært et godt forhold mellom USA og Israel.  Det må også være lov å si at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom disse.  Det er ingen tvil om at Israel er en av de fremste innen etterettning og våpen.  Uten Israels ekspertise ville ikke USA hatt den posisjon man har i dag.

Til tross for dette avhengighetsforholdet har ikke vennskapet vært like godt bestandig.  Den ene amerikanske presidenten etter den andre har utsatt å flytte ambassaden til Jerusalem, til tross for at vedtaket om dette ble gjort i kongressen 23. oktober 1995.  Når det gjelder Golan, så var dette området tildelt Israel, men ble okkupert av Syria.  Hvorfor anerkjente man ikke Golan som en del av Israel mye tidligere?  Har det skjedd noe annet i USA enn at Trump har blitt president?

Svaret på det er ja.  På 70-tallet skjedde det noe som skremte hele verden, og som gav de arabiske land en makt over Vesten.  Det som skjedde var at de stengte oljekranene.  Det ble ojekrise og rasjonering i hele den vestlige verden.  Denne makten har araberlandene vært villig til å true med for å presse gjennom både vedtak i FN og hindre støtte til Israel.

Det som har skjedd i tillegg til at USA har fått en president som har et positivt forhold til både Israel og landets statsminister, er at USA har blitt selvforsynt med olje.  Det betyr at de ikke lengre er avhengig av olje fra de arabiske land.  Da har heller ikke de arabiske land noe pressmiddel mot verdensmakten USA lengre.  Derfor er det grunn til å tro at det er kombinasjonen av disse to forhold (nye oljefunn og en israelsvennlig president) som gjør at USA har både anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad og Golan som en del av landet Israel. 

LES OGSÅ:
Forsoning i Midtøsten
La palestina-araberne få vende hjem
Verdens mest forfulgte og trakasserte folkegruppe
100 år siden Balfourerklæringen 
Jødeforfølgelsen i vår tid
Okkupert land - fra hvem?
Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser?
Trondheim boikotter Israel - Lykke til!
Mister FN sin legitimitet? 
Staten Palestina ble etablert i 1923 

Om å bygge gjerder ...

Rart at det er så taust om gjerdet Norge bygget mot Russland for å stoppe flyktninger fra å ta seg inn i landet for bare tre år siden. Gjerdet kom opp i 2016. Samtidig som norske journalister igjen og igjen kritiserer andre for å gjøre det samme som oss. Jeg leser også stadig kritikk av dette fenomenet (gjerdebygging hos andre enn oss selv), men ser ingen selverkjennelse. Tenkte på det i dag 😉
Se også tidligere kommentar om dette emnet her

Setter du pris på den kristne kulturarv ?

Vi hører ofte mennesker som gir uttrykk for takknemlighet for vår kristne kulturarv. Det er grunn til den takknemligheten. Kristendommen har hatt stor betydning for landet vårt, både for skolevesen, helsevesen, politikk, den personlige frihet vi opplever i vår del av verden etc. Er du en av dem som er takknemlig for vår kristne arv?

Flere gir uttrykk for bekymring for at den kristne kulturarv er truet, gjerne på grunn av innvandring. Men innvandring er ikke den største trussel mot den kristne arven, en stor andel av innvandrerne er kristne. Trusselen kommer først og fremst fra dem som er bekymret for at vi er i ferd med å miste den verdifulle arven. 

De fleste av dem som uttrykker bekymring har selv valgt ikke å opprettholde de kristne verdier. De velger å ikke gå i en kristen menighet, ikke støtte kristen virksomhet, ikke engasjere seg i kirke og menighetsliv. De har selv forlatt den verdifulle kristne kulturarven som de er bekymret for at innvandrere skal ta fra dem.  

Hvis du ønsker at Norge fortsatt skal være et land preget av de kristne verdier som har formet landet vårt, så må det få konsekvenser for dine valg. Man kan ikke bestemme at alle andre skal opprettholde verdiene, man må selv delta aktivt i menighetsliv (gudstjeneste et par ganger i året er ikke aktiv deltagelse) og bidra økonomisk til at kirke og menighet kan drive sitt arbeid. Da bidrar man til å opprettholde og videreføre de verdier vi setter så stor pris på i vårt samfunn, og på den måten gir vi verdiene videre til neste generasjon nordmenn. Men det er selvfølgelig lettere å legge ansvaret over på noen andre ...

LES OGSÅ: Den kristne kulturarv

Skal terrorister få lønn ?

Hvis du er araber og bosatt i Gaza eller på Vestbredden, og vil sikre din familie god inntekt fremover, så finnes det en løsning som mange palestina-arabere etter hvert har benyttet:  TERROR.

De palestinske selvstyremyndighetene utbetaler ca 1,2 milliarder, omregnet i norske kroner, til familier hvor en enten er blitt drept eller fengslet på grunn av terrorangrep mot jøder eller staten Israel.

Dette er bakgrunnen for at Israel har bestemt at de holder tilbake en tilsvarende sum fra skattepenger som de mottar og som i utgangspunktet skal videresendes til palestinske myndigheter.  Man har sett seg lei på at PLO og Hamas oppfordrer til brutale angrep på innbyggerne i Israel.  

De palestinske selvstyremyndighetene mottar enorme beløp fra utlandet, blant annet fra Norge.   Det er tidligere avdekket at store beløp havner i korrupsjon og underslag, men milliardbeløp går også til å oppmuntre til terror ved å gi høyere lønn for slik aktivitet enn gjennomsnittslønnen for arbeidere i området.

Før den første intifadaen kunne f.eks. palestina-arabere reise fritt mellom Gaza og Israel.  Mange reiser over denne grensen også i dag, men ikke uten streng kontroll på grunn av terrorfaren.  Selvmordsbombere, voldsmenn, kidnappere, og terrorister må stoppes på en eller annen måte.  Fred bygges ikke på denne måten.  Det skaper kun mer vanskeligheter og utfordringer for begge sider i konflikten.  

Norge og resten av verden burde klart og tydelig forlange at terrorister ikke belønnes for slike handlinger og man bør kreve kontroll med midlene som gis, slik at de ikke forsvinner til store og flotte boliger for ledere, privatfly og urimelig forbruk av noen få på toppen i det palestina-arabiske samfunn. 

LES OGSÅ: Fred på Gaza?

Spion smuglet ut fra Iran

Den israelske etterettningsorganisasjonen Mossad har klart å smugle ut en av sine viktige spioner fra Iran.  En 47 år gammel mann har i en årrekke arbeidet innenfor Irans atomsektor og gitt informasjon videre til Israel.  

Det var i oktober 2018 at mannen begynte å føle seg utrygg og var redd for at hans rolle ville bli oppdaget av Iranske myndigheter.  Etter å ha mottatt denne meldingen ingangsatte Israel sin plan for å få mannen ut av landet, og tidligere i år ankom han Israel.

Etter at Israelsk etterettning samtalte med mannen, var både Storbritania og USA også interessert i samtaler med denne mannen som kjenner Irans atomprogram fra innsiden.  Ifølge meldinger skal han allerede være avhørt av MI6 og sendt videre til USA.  Mannen har uten tvil interessant informasjon til vestlig etterettning. (Kilde: Karmel - Israel Nytt).

Israel sier nei til Ari

Ben Ari (altså ikke Ari Behn) hadde ønske om å stille til valg under årets parlamentsvalg i Israel, men fikk avslag av Israels høyesterett.

Det israelske valget tirsdag 9. april er et spennende valg, ikke minst for sittende statsminister Benjamin Netanyahu.  Blir han gjenvalgt i morgen, blir han den som har vært statminister lengst i Israels moderne historie.  Men Høyre-mannen Netanyahu utfordres fra sentrumspartiet "Blå og Hvit" som ser ut for å bli det største partiet.  Likevel kan Netanyahu bli statsminister, siden han har flere samarbeidende partier bak seg.  Ingen av dem får nemlig flertall alene. Svaret får vi sansynligvis onsdag 10. april.

Så tilbake til mannen med et navn som lett kunne forveksles med vår norske kjendis Ari Behn.  Hvorfor får ikke han stille til valg? Ben Ari og partiet Otzma hisser opp til rasisme, ifølge høyesterett.  Partiet har ifølge nyhetsmeldinger samme holdninger som Kack-partiet, som ble forbudt i 1988.  Dette partiet mente at araberne måtte reise tilbake til Arabia.  Slike holdninger godtas altså ikke i det israelske samfunnet.  Man har ingen ønsker om å gi slike holdninger grobunn i Israel, i motsetning til hva enkelte antisionister hevder når de beskylder Israel for å drive etnisk rensing.  Høyesterettsdommen er nettopp et bevis på at slike tanker ikke aksepteres i Israel.