Diskriminering av homofile?

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hørt det i det siste, men noen mener at dersom man følger Bibelen i spørsmål om homofili, så diskriminerer man homofile. Det er ikke bare feil, men også en logisk brist. 

Hjertesukk
Men først et lite hjertesukk. Det er utrolig hvor opptatt både media og liberale kristne er av seksuelle minoriteter. Og ikke bare det, de krever av andre at man både skal være like opptatt av spørsmålet, og ha samme mening. Dersom man ikke er enig, så brukes mange skitne triks i diskusjoner og debatter. Et av triksene er å beskylde meningsmotstandere for å diskriminere homofile, eller beskyldninger om at man mener at homofile og andre seksuelle minoriteter er mindre verd som mennesker.

En ufin debatteknikk
Det er direkte feil, det er ufint, og det er et forsøk på å tvinge sine meninger på andre ved hjelp av negative ord og uttrykk som også presser motstandere til å forsvare seg mot angrep istedet for å diskutere sak. På den måten ønsker man en verbal knebling av meningsmotstandere. Det forteller ganske mye om dem som benytter slike metoder.

Menneskeverdet
Mitt utgangspunkt er Bibelen og hva den sier. Jeg kan ikke se at Bibelen verdsetter mennesker på grunnlag av hudfarge, kjønn, seksuelle preferanser, fysisk/psykisk/mental kapasitet, tro, handlinger, eller interesser. Menneskeverdets grunnlag er skapelsen. Mennesket er skapt i Guds bilde, som et avbilde av Ham. Det er ikke noe unntak fra dette, det gjelder alle mennesker. Uansett hvem du er, eller hva du har gjort. Alle mennesker har lik verdi, og den verdien er så stor at Gud selv kom til denne verden gjennom Jesus Kristus for å dø for våre synder, slik at vi skulle få evig liv.

Syndere
Vi ser altså at homofilidebatten ikke handler om at noen ser ned på eller mener at de homofile har mindre verdi. Så angripes bibeltro kristne også for å mene at homofile er syndere. Det er en korrekt påstand. Vi mener nemlig at alle mennesker, både heterofile, homofile og andre "filer" er syndere og trenger å ta imot den frelse som Jesus tilbyr oss. Det var nettopp våre synder og feilgrep Han tok da Han døde på korset. Ved å ta imot Jesus i våre hjerter vil Gud møte oss med tilgivelse, nåde og evig frelse. Også i dette spørsmålet er alle mennesker like. Bibelen sier at vi har alle syndet og trenger denne frelsen. Vi er like store syndere, og vi har like stor verdi.

Diskriminering
Hva handler da denne diskrimineringen om som bibeltro kristne beskyldes for å begå overfor de homofile? Jo, den handler om at bibeltro kristne sier nei til at homofile som lever i et samkjønnet forhold kan sitte i menighetsledelsen (de fleste vil også si nei til at samlevende homofile/lesbiske får være medlemmer i menigheten). Nå er det slik at det ikke er en menneskerett verken å være medlem i en frimenighet eller å være valgbar til menighetsledelsen. Det er mange som av forskjellige grunner ikke blir valgt til menighetsledere, selv om de ikke er homofile. Ingen har rett til en slik tjeneste. Det handler om tillit fra menighetsfellesskapet. Som forstander i ulike frimenigheter gjennom 30 år har jeg vært med på mange samtaler hvor menneskers egnethet til ulike roller i menigheten har vært tema. Et av kriteriene de fleste menigheter har, selv om det ikke står i de fleste menigheters vedtekter, er at mennesker som lever i bevisst synd, ikke velges til lederoppgaver i menigheten, hvis de ikke endrer på dette. Det gjelder alle mennesker. Det er altså ikke noen diskriminering av homofile, de likestilles med andre. Det er ingen forskjellsbehandling. Hvis man krever retten til å leve i strid med Bibelen, er man ganske enkelt ikke valgbar i en menighet som har Bibelen som grunnlag for tro og lære. Men dersom man innser sin situasjon, bekjenner sin synd, omvender seg og går videre med Gud, så er alle valgbare hvis man ellers har det som skal til for å være en leder. Vi ser altså at argumentet om diskriminering av homofile ikke holder. Å likestille homofile med heterofile er ikke diskriminering!

Mye annet er godtatt
Men de liberale har flere argumenter på lager. Siden man har godtatt andre synder og brudd på Bibelens ord om livsførsel, så kan man ikke si nei til homofile. Men er det en riktig påstand? For det første så er det ikke slik at andres synder rettferdiggjør våre egne. En synd blir ikke rett eller akseptert i Guds øyne, fordi om andre også har syndet. Det er et argument som er totalt meningsløst. Man løfter ofte fram påstanden om at man har akseptert skilsmisse siden det er skilte og gjengifte pastorer. Men er det sammenlignbart? Jeg har snakket med flere skilte pastorer, og alle de jeg har snakket med har både delt smerten over det de har gått gjennom, og de har helt tydelig bekjent skilsmissen som synd. Det er faktisk lettere å få skilte til å se smerten og synden i skilsmissen enn mange andre som ikke har vært i en slik situasjon. En bibeltro kristen vil da likestille denne synden med andre synder (f.eks. homofile erfaringer) og si at når et menneske har erkjent situasjonen, bekjent sin synd og bedt om tilgivelse, så kommer Gud med sin nåde. Han renser og gjenoppretter falne mennesker. Det var dette Han kom for. Den guddommelige tilgivelsen er så kraftfull og radikal at vi faktisk står med "blanke ark" som om synden aldri var gjort. Mennesker vil huske den, de vil kanskje til og med baktale falne mennesker (som er en synd som er likestilt med andre synder), men Gud har ikke arkivert våre synder noe sted. I Hans øyne er vi rene, rettferdiggjorte og frie. Vi har altså ikke akseptert skilsmisse, men vi har akseptert det radikale budskapet som ligger i evangeliet om Jesus Kristus. Vi likestiller derfor homofile som faller i synd med heterofile syndere.

Homofili er vel ingen synd?
Men hvorfor skriver jeg om homofili som synd? Forklaringen på det er veldig enkel. Det er ikke du og jeg som definerer hva som er synd. Synd er et begrep vi har fra Bibelen, og det er Bibelen som fyller begrepet med innhold. Hovedsynden, eller den grunnleggende synd, er at mennesker ikke tror på Ham, Jesus Kristus. Bibelen er klinkende klar på at det viktigste i verden er vårt forhold til Jesus Kristus. Og vi som har innsett våre synder og svakheter, er utrolig takknemlig for alt Han har gjort for oss. Jeg trenger all den nåde jeg kan få.  Så når jeg snakker og skriver om synd, så handler det like mye om meg selv som om andre. Men hvis ingen sier noe om hva Bibelen faktisk omtaler som synd, hvordan skal mennesker da vite hva som er rett og galt? Vel, noe får vi med oss gjennom oppdragelsen og skolegang. Vi har også en samvittighet som fortelle oss noe. Mange ganger stemmer dette med Bibelen, men ikke alltid. Særlig hvis man gjennom skolegang, media, samfunnet rundt oss etc blir undervist i at noe Bibelen omtaler som synd er rett og riktig, da gjør også det noe med vår holdning og samvittighet. Den er påvirkelig. Ikke alle kjenner derfor at samvittigheten reagerer når de handler i strid med Guds ord. Dessuten er det også slik at noen kan kjenne på en uro i starten, men så avtar det og man blir vant med å leve i strid med Guds ord. Men det finnes altså en kilde som både definerer hva synd er, som nevner konkrete synder, og som viser oss syndens konsekvenser. Bibelen omtaler da altså homofili som en av disse syndene - en synd blant mange.

Konklusjon
En synd som rammer flere enn homofili er baktalelse, og du finner flere artikler om den synden her på bloggen, men nå handlet det om homofili og den helt urimelige påstanden om at bibeltro kristne diskriminerer homofile eller mener at de ikke har samme verdi som andre. Jeg håper at jeg har klart å vise gjennom denne artikkelen at det er en usann påstand, og at det faktisk handler om at vi likestiller homofile med heterofile både når det gjelder verdi og synder. Alle mennesker er like innfor Gud, og vi trenger alle Jesus Kristus. Uten Ham blir vi fort blinde for hva som er det beste livet for oss her i verden, og enda viktigere: Evigheten blir noe helt annet enn det Han ønsker for oss. Derfor er min apell til heterofile som homofile at vi alle bøyer oss for Han som har all makt i himmel og på jord, og tar imot den tilgivelse, nåde og frelse som bare finnes hos Ham.

Setter du pris på den kristne kulturarv ?

Vi hører ofte mennesker som gir uttrykk for takknemlighet for vår kristne kulturarv. Det er grunn til den takknemligheten. Kristendommen har hatt stor betydning for landet vårt, både for skolevesen, helsevesen, politikk, den personlige frihet vi opplever i vår del av verden etc. Er du en av dem som er takknemlig for vår kristne arv?

Flere gir uttrykk for bekymring for at den kristne kulturarv er truet, gjerne på grunn av innvandring. Men innvandring er ikke den største trussel mot den kristne arven, en stor andel av innvandrerne er kristne. Trusselen kommer først og fremst fra dem som er bekymret for at vi er i ferd med å miste den verdifulle arven. 

De fleste av dem som uttrykker bekymring har selv valgt ikke å opprettholde de kristne verdier. De velger å ikke gå i en kristen menighet, ikke støtte kristen virksomhet, ikke engasjere seg i kirke og menighetsliv. De har selv forlatt den verdifulle kristne kulturarven som de er bekymret for at innvandrere skal ta fra dem.  

Hvis du ønsker at Norge fortsatt skal være et land preget av de kristne verdier som har formet landet vårt, så må det få konsekvenser for dine valg. Man kan ikke bestemme at alle andre skal opprettholde verdiene, man må selv delta aktivt i menighetsliv (gudstjeneste et par ganger i året er ikke aktiv deltagelse) og bidra økonomisk til at kirke og menighet kan drive sitt arbeid. Da bidrar man til å opprettholde og videreføre de verdier vi setter så stor pris på i vårt samfunn, og på den måten gir vi verdiene videre til neste generasjon nordmenn. Men det er selvfølgelig lettere å legge ansvaret over på noen andre ...

LES OGSÅ: Den kristne kulturarv

Noen tanker, og fortvilelse, midt i abortdebatten

Da er abortdebatten i gang igjen.  Ny teknologi har gjort det mulig å gjennomføre aborter på barn som man ikke kunne tidligere.  Nå kan man fjerne en tvilling hvis man bare vil ha ett barn.  Eller man kan gjennom prøver finne ut om barnet man bærer har sykdommer eller defekter som man ikke vil ha og derfor fjerne barnet fra mors liv.  

12.733 barn fikk ikke lov å bli født i Norge i fjor.  Man opplyser at tallene nå er historisk lave.  Kanskje fordi man ikke tar med alle dem som benytter abortpillen i denne statistikken.  Tallet tilsvarer omtrent innbyggertallet i byen Namsos - Hvert år! 

Årsaker til død i Norge
Ca 11.000 dør av kreft, omtrent like mange av hjerte- og karsykdommer,  2000 dør av ulykker, 614 av selvmord, mellom 200 og 300 dør av narkotika hvert år.  Men 13.000 dør altså i mors liv bl.a. fordi "kvinnen har rett til å bestemme over egen kropp".  

En dyp fortvilelse
Jeg kjenner i disse dager på en dyp fortvilelse over den debatten og det engasjement vi ser av politikere og andre.  De føler nå at deres rett til å bestemme at et barn ikke skal få lov å bli født og få leve er truet.  Ekstra ille oppleves dette når nyere teknologi nå også kan hjelpe dem til å fjerne et barn dersom man venter tvillinger.  I 2016 ble 1 tvilling fjernet fra mors liv, mens den andre fikk leve.  I 2017 var det 5 slike tvillingaborter.  Frem til oktober hadde tallet for 2018 steget til 7.  Dessuten; hva vet vi om hvordan dette innvirker på den tvillingen som overlever.  Det er kjent at tvillinger har et spesielt søskenbånd.  Hvor dramatisk er det for den gjenværende tvilling å oppleve dette, først i mors liv og deretter senere i livet?  

"Jeg er ikke alvorlig syk!"
Det er paragraf 2 i abortloven som diskuteres i disse dager.  Så vidt jeg vet er det ingen politikere som har tatt til orde for å endre hele loven, selv om venstresiden gjerne fremstiller det slik.  Det er særlig to ting som har vært oppe.  I tillegg til tvillingabort, så har også abort av barn med downs syndrom vært tema.  De som får innvilget abort pga downs, får dette med bakgrunn i §2 som gir rett til abort ved alvorlig sykdom.  Men downs er ikke en sykdom, det er iallfall ikke en alvorlig sykdom.  For å sitere en som selv har diagnosen "Jeg er ikke alvorlig syk".  Eller en annen som sa: "La sånne som meg få leve!".  

Hjelp i fortvilelsen
Jeg skulle ønske vi i større grad kunne hjelpe par som opplever at de er i en situasjon hvor det blir vanskelig å bli foreldre, eller å bli foreldre til mer enn ett barn.  Det koster samfunnet store summer å gjennomføre nesten 13.000 aborter hvert år.  Selve prosessen med abort har sine kostnader, deretter hjelp til dem som sliter psykisk etter en abort (det er flere enn du tror) og så til slutt kostnadene knyttet til at så mange mennesker aldri blir en del av samfunnslivet og kan bidra på ulike måter.  Tenk om vi kunne ha satt inn større resurser og ulike tilbud til dem som er så fortvilet at de vurderer å avslutte livet for barnet i mors liv.  Det kunne være alt fra hjelp og støtte gjennom svangerskapet, til avlastning og oppfølgning etter fødsel og adopsjon for dem som ønsker det.  Tenk om mors liv igjen kunne bli det tryggeste stedet for barn å være!  I dag dør det flere barn i mors liv enn utenfor, hvert år.

Rett over egen kropp
Jeg har tidligere på bloggen skrevet om dette med "selvbestemt abort".   Når voksne mennesker, politikere, roper om at de har "rett over egen kropp" i abortdebatten, så viser de etter mitt syn at de ikke har forstått hva dette handler om.  Det handler om kvinnens kropp helt fram til hun blir gravid.  Etter dette er det ikke lengre snakk om bare kvinnens kropp, men også et annet menneske.  Abort handler ikke om rett over egen kropp, det handler om å bestemme om et annet menneske skal leve eller ikke.  At det også påvirker en kvinnes kropp og utseende, er kun en del av dette.  For meg høres dette argumentet ut som en ekstrem egoisme.  "Min kropp er viktigere enn et annet menneskes liv".  Den tanken skremmer meg.

LES OGSÅ:
En annen side ved abort
Selvbestemt abort finnes ikke
Hva er da et menneske?
Kirkens nødhjelp er for abort   
Eutanasi - Aktiv dødshjelp

BILDET: Dukkene på bildet er utformet slik et barn ser ut i mors liv ved ca 12 uker.

Jesus eller Yeshua ?

Har du lagt merke til at enkelte kristne har begynt å omtale Jesus som Yeshua? Hvorfor gjør de det? For noen troende har dette blitt viktig og nærmest en kampsak. For andre troende er det bare sært og uforståelig.

Men nå tenkte jeg å forklare hvorfor vi har fått en diskusjon om dette og hvorfor denne diskusjonen er helt unødvendig.

La oss derfor begynne med begynnelsen. Jesus var jøde og på Jesu tid var det hovedsaklig arameisk språk som ble snakket i Israel. Dette var et språk som var nært beslektet med hebraisk. På hebraisk og arameisk både skriver man og uttaler de fleste bibelske navn annerledes enn vi gjør på norsk. Dette kjenner vi også til fra dagens verden. Uttalen av ditt navn vil sannsynligvis være annerledes på engelsk eller russisk enn det er på norsk.

Se også her på samme tema

Hvorfor Yeshua?
Navnet som opprinnelig ble gitt til Jesus da han ble født er det samme navnet som etterfølgeren etter Moses, som leder for Israels folk, hadde - Josva. Dersom man bruker norske bokstaver og prøver å skrive dette navnet slik det trolig ble uttalt, vil det bli Yeshua. Noen mener altså at det er viktig å uttale og skrive (med latinske bokstaver, som det norske alfabetet benytter) navnet slik man trolig uttalte dette på Jesu tid.

Hvorfor står det Jesus i vår Bibel?
Forklaringen på hvordan Yeshua ble til Jesus er enkel. Den del av verden som Israel var en del av da Det Nye Testamentet (NT) ble nedskrevet, benyttet gresk som fellesspråk. Det fantes allerede mange kristne fra ulike språkgrupper og folkeslag da man skulle skrive ned det Herren har gitt oss gjennom  NT.  Brevene er også skrevet direkte til troende i andre deler av Romerriket enn Israel, steder hvor de benyttet et annet språk, men hvor mange benyttet fellesspråket gresk. Og nå kommer forklaringen på hvordan Yeshua ble til Iesous. For endelsen "a" på gresk var en feminin endelse. For at personen som omtales skulle være mann, måtte man endre dette til "s", som er en maskulin endelse. Videre så finnes ikke "sh" lyden på gresk, så det ble til "s" det også.  Dermed hadde det hebraiske navnet Yeshua blitt oversatt til forståelig gresk for alle som leste NTs bøker. Yeshua hadde blitt til Iesous. I oversettelsen fra gresk til bl.a. norsk, blir "I" i Iesus endret til "J", da det er en mer norsk måte å skrive/tale på.

Hvem endret navnet?
Mange vil i dag si at det handler om respekt at vi benytter det navnet som Jesus faktisk ble gitt da han kom inn i denne verden. Jeg vil jo gjerne bli kalt Ulf Magne av alle jeg blir kjent med, men innser at det ikke er mangel på respekt fra mine amerikanske venner når de ikke klarer å uttale navnet mitt rett. De klarer det bare ikke, og det plager ikke meg. Vi sliter jo også med å uttale mange av navnene på asiatiske innvandrere til Norge. Men dette med respekt er likevel et poeng. For hvem var det som endret navnet? Jo, det var de som skrev ned NT på gresk. Og hvem var det? Et av de viktigste krav som ble stilt da NT skulle samles var at de skriftene som skulle være med, var skrevet av en apostel. Da tenkte man ikke på enhver forkynner som måtte titulere seg som en apostel, men en av dem som Herren selv hadde utpekt som en av de 12. Her er det interessant å merke seg at Paulus aksepteres helt klart som erstatter for Judas (dette kan være grunnlag for en annen artikkel). Bøkene i NT er derfor gitt oss av Jesu nærmeste venner. To av bøkene er dessuten gitt oss av Jesu halvbrødre, Jakobs brev og Judas brev. Det er et brev kirkehistorien har stilt mer avgjørende spørsmål ved, om er skrevet av en apostel eller ikke, og det er Hebreerbrevet. Vi vet altså at NT er skrevet ned på gresk av Jesu nermeste venner og familie. De benytter da Iesous, på gresk, som navn på Jesus/Yeshua. Noen av forkjemperne for bruken av navnet Yeshua vil argumentere med at det ble skrevet på hebraisk og at det vi har på gresk er oversatt av andre. Dette kan vi imidlertid avvise. Vi vet at det ble skrevet på gresk og Peter (som het Simon bar-Jona på morsmålet) omtaler også Paulus' skrifter i sitt brev til de troende i Lille-Asia. Her blir gresk benyttet, da de fleste ikke kunne hebraisk. Det er heller ingen tvil om at Paulus' brever er skrevet opprinnelig på gresk. Mange av jødene som bodde rundt i Romerriket kunne heller ikke hebraisk, det ser vi i Ap.gj. 2 hvor vi leser om jøder som var kommet til pinsefesten i Jerusalem som hørte disiplene forkynne Guds ord på ulike språk. Konklusjonen er altså at NT som er gitt oss av Den Hellige Ånd gjennom menneskelige redskaper som kjente Jesus godt, benytter navnet Iesous.

Noen ord til slutt
Det er ikke naturlig for oss i dag å skulle slutte å benytte det norske navnet på Jesus, og heller bruke tilnærmet hebraisk uttale.  Men dersom man velger å bruke hebraisk uttale på Jesus, bør man vel kanskje tenke gjennom om man skal bruke det også på de øvrige personer i NT.  For alle navn uttales annerledes på hebraisk enn norsk.  Og hvorfor skal man da bare endre uttalen på personnavn og ikke stedsnavn?  Og slik kunne jeg har fortsatt...

Jeg forstår selvfølgelig at Bibelen som helhet er oversatt til norsk, og at når jeg snakker om både Gud Fader og Sønnen, så benytter jeg norsk fordi jeg er nordmann.  På samme måte benytter ruserne russisk, fordi de er russere - og jøder som er bosatt i Israel benytter hebraisk.  Det er slik språk fungerer i denne verden.  

Jehovas Vitner har gjort et stort nummer ut av Guds navn.  De har valgt uttalen "Jehova" som sitt navn på Gud, til tross for at vi vet sikkert at det ikke uttales slik.  For meg blir alle slike diskusjoner om uttalen av navn, enten det handler om Gud eller om Jesus, en total avsporing fra det budskapet vi har blitt gitt gjennom Bibelen.  Det handler da vitterlig ikke om hvordan jeg uttaler navn, men om hva Han har gjort for oss.  Jeg minner om Johannes 3:16.

LES OGSÅ: Bør kristne feire sabbat på lørdag? 

Et livssynsnøytralt samfunn, finnes noe slikt?

Uttrykket dukker stadig opp i det offentlige ordskiftet: "Et livssynsnøytralt samfunn".  Hva er det egntlig, og er det mulig?  Mitt svar på det siste er et klart og tydelig Nei!

I forbindelse med redaktør Vebjørn Selbekks lederartikkel i Dagen med tittelen "humanetiske fundamentalister" for en tid siden, har det oppstått en ny debatt bl.a. på facebook. Her kan man lese en humanetiker si: "Humanetisk forbund kjemper ikke mot noen gud, men for et livssynsnøytralt samfunn".  Vi hører dette uttrykket i ny og ne. For noen høres det kanskje fint ut, for andre utløser det andre tanker og følelser. Nå vil nok enkelte av oss stille spørsmål ved første delen av dette utsagnet fra humanetikeren også, men jeg vil la det ligge denne gangen.

Nøytralitet
Det finnes ikke noe slikt som nøytralitet i spørsmål om tro og religion.  Ved andre anledninger har det blitt diskutert journalisters nøytralitet i forbindelse med at man skal dekke ulike arrangementer og hendelser.  Vi ser ofte at journalister, som skal være nøytrale, likevel presenterer nyhetssaker preget av sitt eget ståsted - ikke minst i spørsmål om tro, livssyn, politikk, Israel o.l .  Det er naturlig.  Måten vi gjengir og skriver om ting er selvfølgelig preget av våre egne tanker og holdninger.  I avisenes verden har man gjerne en regel om å sende journalister som ikke har et direkte forhold til en bestemt sak når noe skal dekkes.  Dette for at man skal være så nøytral som mulig og ikke være i en "inhabil" situasjon og kunne beskyldes for å være partisk.  Likevel er nøytralitet en umulighet.  For vi bærer alle med oss vår historie, bakgrunn, kultur, opplæring, holdninger, meninger osv.  Ingen av oss makter å legge alt dette fra oss og være nøytrale.

Likegyldighet
Jeg bruker dette for å understreke at det ikke finnes noe slik som nøytralitet.  Det finnes mennesker som tenker at dette med tro og religion ikke har noe med dem å gjøre.  De har ikke noen tro selv, men plages heller ikke av at andre har det.  Man stiller seg med andre ord likegyldige til tro og livssyn.  Dette er ikke nøytralitet, det er likegyldighet.  Det spiller ingen rolle for dem.  Folk med en likegyldig holdning til livssyn har heller ikke noe engasjement verken for å fjerne tro fra det offentlige rom, eller for å beholde den.  Det er ikke noe de føler vedrører dem. 

Engasjement
Humanetikere som kjemper for det livssynsnøytrale samfunnet er på ingen måte nøytrale.  De er heller ikke likegyldige.  De er faktisk sterkt engasjerte.  Deres engasjement handler om å endre samfunnet og innføre regler og ordninger som skyver tro bort.  Man arbeider for det gudløse samfunn, ikke det livssynsnøytrale samfunn.  For også humanetisk forbund har et livssyn. De har faktisk også et gudssyn. Når troen skal fjernes fra det offentlige rom, er det ikke bare en kraftfull forkynnelse av at det ikke finnes noen Gud, det er også et angrep på de troende.  For de fleste troende vil si at det å gi uttrykk for troen er en del av deres tro.  For kristne er det faktisk en befaling fra vår Herre og Frelser, Jesus Kristus.  Noen opplever derfor det sterke engasjementet fra Humanetisk forbund som skremmende og begynnelsen på forfølgelse av troende mennesker også i Norge.

Det har vært prøvd før
Det livssynsnøytrale samfunn er en umulighet.  Alle samfunn, til alle tider, har hatt og har et livssyn.  De enkelte nasjoners livssyn har ulik bakgrunn og begrunnelse, men alle har et livssyn. Det man engasjerer seg for er altså ikke det nøytrale samfunn, men det ateistiske samfunn.  En rekke stater har forsøkt dette.  De mest kjente er vel Sovjet-Unionen, Kina og Nord-Korea.  Disse (og andre) ateistiske samfunn har på ingen måte vært samfunn preget av toleranse og respekt for enkeltmennesket, slik vi er vant til i nasjoner med en kristen bakgrunn.  De ateistiske samfunn har dessuten stått bak massedrap i langt større skala en alle religionskriger sammenlagt.  Når jeg ser og hører representantene for Humanetisk forbund når de argumenterer for sitt "livssynsnøytrale samfunn" blir jeg på ingen måte beroliget og tenker at de vil lykkes bedre enn Stalin, Mao, Pol Pot, Kim, Ceausescu, Minh og flere. 

Hva er alternativet?
Det er vel slik i et samfunn som Norge har blitt, at alle ønsker et samfunn preget av den tro og overbevisning man selv har.  Mange kristne ønsker at Norge skal være et kristent land.  Muslimer ønsker at Norge skal være et muslimsk land.  Ateister ønsker at det skal være et ateistisk land osv.  I dette spørsmålet kommer vi neppe utenom Norges historie. Etter mitt syn kan ikke et land være "kristent".  Det er kun mennesker som kan være kristne, og det kan de kun bli ved at de selv frivillig velger å tro på Jesus Kristus og gi sitt liv til Ham.  Men et land kan være preget av en kristen kultur og tenkning.  Her vil trosfrihet og respekt for enkeltmenneske være avgjørende viktige elementer i et slikt samfunn.  

Rhode Island i USA var den første staten med trosfrihet i Amerika.  Innvandrerne fra Europa tok alle med seg sine statskirker til "den nye verden". Men baptisten Roger Williams ville opprette et samfunn hvor ingen skulle forfølges, og hvor alle kunne ha tros- og livssynsfrihet.  Det er denne statens grunnlov som etter hvert dannet grunnlaget for USAs grunnlov.  

Jeg synes det er verd å legge merke til hvordan det har gått med de forskjellige nasjoner utfra hvilken tenkning og ideologi man har lagt til grunn for samfunnet.  I hvilken del av verden ville du foretrekke å bo? Her får du de tre største alternativene:

1. Et land med bakgrunn i muslimsk tenkning og styre (som Iran, Irak, Syria, Saudi Arabia osv).
2. Et land med ateistisk tenkning og styre (Kina, Vietnam, Russland, Cuba osv).
3. Et land med kristen tenkning og styre (Vest-Europa, USA osv).

Jeg tror svaret på hvilket samfunn vi ønsker ligger i disse valgene.

LES OGSÅ
Det religionsløse samfunn - er det mulig?

NRK tramper over igjen

Når kringkastingssjefen ikke kan inrømme feil, og beklage den kraftige ordbruken han har hatt og det intrykk han har skapt, da er det en viktig kvalifikasjon han mangler. Jeg tenker nå på Hijab-saken som nå har vært til vurdering i kringkastingsrådet etter at man fikk nesten 6.000 klager på programmet "Faten tar valget" hvor programlederen var ikledt hijab.

Kringkastingssjefen var raskt ute og gav uttrykk for sjokk og harme over alle de reaksjonene som hadde kommet. Her var det mye hat og rasisme fikk vi høre. Nå har imidlertid pipa fått en annen låt. Et av medlemmene i kringkastingsrådet, Elin Ørjasæter, trakk seg i protest mot måten NRK omtalte de klagene som hadde kommet. Til avisen Klassekampen sa hun: «Jeg er lei meg på vegne av de mange tusen klagerne som blir hengt ut offentlig av NRK som moralsk dårlige mennesker, før rådet selv har lest så mye som en eneste klage.»

Nå kommer sannheten frem. Kun 19 av nærmere 6.000 klager kan karakteriseres som hatefulle og/eller ekstreme. Det de aller fleste klagene handlet om var den åpenbare forskjellsbehandlingen NRK utviser når en programleder nektes å bære et lite korssmykke, mens en annen får bære hijab. 

Når man både forskjellsbehandler så tydelig, og anklager berettigede klager for å være hatefulle og ekstreme, kan man mistenkte NRK og kringkastingssjefen for å ha en egen agenda. 

Jeg var selv en av de nærmere 6.000 som har sendt en reaksjon til NRK, men er garantert IKKE blant de 19. At det finnes ekstreme mennesker med uakseptable måter å uttrykke seg på burde ikke overraske en mediebedrift som NRK. Mitt tips er at flere av disse 19 er syke mennesker som vi må bære over med på grunn av en eller annen psykisk lidelse. Men at NRKs kunder reagerer på religiøs forskjellsbehandling, er ingen psykisk lidelse. Det er et sunnhetstegn.

Noe av det jeg skrev til NRK var at jeg ikke har noe i mot å se mennesker med hijab, verken på TV eller andre steder. Vi har et samfunn hvor mennesker selv må få velge klesdrakt. Det er ikke så mange år siden det var populært blant småjenter å gå med skaut, og heller ikke så mange tiår siden voksne norske kvinner gjorde det. Det er ikke opp til meg å bestemme at andre ikke skal få lov til å gå med skaut av ulikt slag. Men siden hijab ikke bare er et skaut, men også et religiøst plagg for de fleste som bærer dette, så blir det meningsløst at NRK har nektet en annen programleder å bære et lite korssmykke. Et slikt smykke er for noen et uttrykk for tro, men for mange er det ikke det. 

Når jeg har sagt at jeg ikke plages av at noen går med ulike former for skaut (inkludert hijab) så vil jeg si at for meg går det en tydelig grense mellom skaut og det å dekke ansiktet, enten det er med niqab, burka eller finlandshette. Her mener jeg at vi må sette foten ned og få tydelige regler for hva vi aksepterer både i offentlige yrker og i det offentlige rom. 

Men tilbake til NRK så gav jeg altså uttrykk for, slik 3.400 andre gjorde, at det var urimelig å forskjellsbehandle ulike trosuttrykk på denne måten. Mitt anliggende var likebehandling. Da jeg så kringkastingssjefens harme på nyhetene over alle de ekstreme og hatefulle meldingene han hadde fått, følte jeg at jeg må ha vært den eneste som hadde det synet jeg hadde gitt uttrykk for. Det var jeg altså ikke.

3.400 klaget på forskjellsbehandlingen, andre klager handlet om at NRK var venstrevridd, at de fremmet en bestemt religion, at NRKs reaksjon var urimelig osv. 

Forskjellene på hijab og andre klesdrakter vi kjenner fra kristendommes historie er ikke så stor.  Bildet er av den syriske nonnen Agnes Mariam de la Croix, som arbeider ved et et senter for syriske flyktninger i Libanon etter at klosteret hun selv ledet ble bombet

Det skal koste å eie !

Det kommer stadig innspill fra ulikt hold om at vi burde skatte mer, og at det vil være nyttig med skatt på flere områder av vår hverdag. I tillegg til inntekstskatt og skatt på varer/tjenester vi handler/benytter oss av, betaler de fleste av oss en skatt som kalles TV-lisens bare for å eie et TV - det spiller ingen rolle om du ser på dette stuemøblet eller ikke. Det spiller heller ingen rolle om du ser på de kanaler som mottar skatten. Å eie, skal koste. Vi betaler også en årlig skatt for å eie en bil. Denne skatten kalles årsagift (i tillegg til bensinavgift og bompenger for bruk av bilen). Mange av oss er også så heldig å få lov til å betale kommunal eiendomsskatt fordi vi eier vår egen bolig. Denne boligen er allerede betalt med penger som er beskattet. Vi har også betalt en egen skatt for selve bolighandelen (også kalt dokumentavgift).

Det jeg synes er så urettferdig med denne beskattningen av ting jeg eier, er alle de ting jeg ikke skatter for å eie. Jeg har f.eks. gjennom årene kjøpt mange bøker, ikke bare TV, bil og hus. Hvorfor skal jeg ikke skatte av min boksamling? Det er jo nedprioritering av kultur, og ikke minst stor forskjellsbehandling. Jeg kjenner også noen damer som har samlet seg store mengder sko som de får eie uten noen form for beskattning (annet enn da de kjøpte dem).  Her ser jeg mange muligheter i fremtiden.

Hvorfor ikke også innføre en skatt på det folk ikke har, og som må ses på som en fordel fremfor andre og derfor bør beskattes. Tenk på alle dem som er friske f.eks. De slipper jo veldig billig unna både egenandeler og medisiner. Det er jo en stor fordel som burde beskattes. Noen burde snart finne opp en skatt for å skape mer likhet og utjamning i samfunnet.

Skriftlig ironi, kan noen ganger være vanskelig, men i dag klarte jeg ikke å la være. Alt vi kjøper (for penger som allerede er skattet av) blir skattet ved anskaffelse (mva), å eie bør ikke skattes. En veldig god grunn til det, er at politikere ved et enkelt vedtak i stat eller kommune, kan sette enkeltmennesker i økonomiske vanskeligheter.  Noen klarer alle skattene uten problemer, men mange har også en annen hverdag. Det finnes faktisk lavtlønnede mennesker i Norge, uføre og andre med en vanskelig økonomisk situasjon. La dem være trygge på at når de har mulighet til å kjøpe seg hus, bil eller noe annet, så får de ikke en årlig skattesmell i etterkant.

Så registrerer jeg at flere av tidligere topper i det partiet som fremfor noen har hatt økte skatter på sitt program, sluttet å betale skatt så fort de kunne - til tross for millioninntekter. Et par av dem har til og med vært statsministre i Norge. Jeg lar meg provosere en smule av slikt. Ha en god dag.

Skremmende ubibelsk

Livet kan være utfordrende for mange. Vi kan alle oppleve nederlag, fall og synd - desverre. Jeg tror det er viktig å holde fast på og forkynne hva som er rett og galt. Vi skal holde fram Bibelens ord om livet. Samtidig skal vi ha en ydmykhet i forhold til at også vi er mye tilgitt. Vi må også holde fram Bibelens veiledning i hvordan man skal møte mennesker som opplever fall og nederlag.

Ved baktalelse, halvsannheter og annen ondskap prøver ekelte å holde andre nede. De tillater ikke at mennesker som har fallt eller vært dypt nede, skal få reise seg å begynne på nytt. Dette er skremmende. Slike mennesker våger sjeldent å ta en prat direkte med de personer man forsøker å holde nede. Man prater om, ikke med. Slike mennesker finnes i alle miljøer, også i kristne miljøer.

Ekstra skremmende er det å finne dem i kristne miljøer. De ser selvfølgelig ikke at de gjennom sine halvsannheter og baktalelser begår alvolig synd. De rettferdiggjør ofte sine harde hjerter med å bortforklare at de faktisk rammes direkte av Jesu ord. De viser også med sine handlinger at de ikke har forstått det helt grunnleggende i Jesu Kristi evangelium. For det handler bl.a. om nåde, tilgivelse og ny start. Noen Jesu disipler har fått med seg dette budskapet, andre ikke.

"Tror de ikke på det de selv forkynner" sa en ikke-troende til meg en gang, etter å ha snakket med en menighetsleder. "Jeg er glad jeg ikke er med i en menighet" fortsatte hun. Hun hadde møtt en nådeløs menighetsleder som var full av baktalelser, hardhet og halvsannheter. Tenk for et ansvar det er å etterlate seg et slikt "vitnesbyrd". Harde ord som fører mennesker lengre bort fra troen. Disse som oppfører seg slik, ser neppe konsekvensene av sine handlinger. De ser nok heller ikke at de representerer det motsatte av det Jesus stod for. Han løftet opp mennesker som falt, så refset Han dem med harde hjerter.  Man kan jo gjøre seg noen tanker om hvorfor slike mennesker med et så annerledes livssyn enn Jesus får lederoppgaver i Hans menighet.

Hvis du gir ditt øre til slike mennesker, så skal du være klar over at slik oppførsel kan smitte og lede deg inn i samme synder. En annen ting du må være klar over er at det som rammer andre i dag, kan ramme deg i morgen.

LES OGSÅ:

Baktalelse
Baktalelse - hva er det?
Falske nyheter
Bekjenner du andres synder?
Kan du holde på en hemmelighet?
Har du en planke i øyet?
Pass munnen din!
Jeg kjenner deg ikke
 

Spar oss for slikt !!

Tidligere i år advarte jeg på bloggen mot sterk ordbruk i lønnsoppgjøret (med tidligere år friskt i minne), men det ble ikke galt i år.  Jeg tror de må ha lest min blogg ;-)  Men så ser det ut for at valgkampen i år har overtatt ordbruken.  Slik ordbruk fra politikere er problematisk av flere grunner.

Det er vel slik at når man ikke har argumenter lengre, tyr noen til skjellsord.  Slik er det tydeligvis med AP-politiker, lærer og fylkesleder for Skolenes landsforbund i Aust-Agder, Gjermund O. Bjørndahl.  Som eneste kommentar, uten noen forklaring eller utdypning, skrev han på Sylvi Listhaugs facebookprofil "Jævla rasistkjerring."  Det var alt han hadde på hjertet til henne denne dagen.

Man må tåle politisk uenighet
Dersom man er engasjert i politikk, må man selvfølgelig tåle politisk uenighet uten å skjelle hverandre ut og bruke ufint språk mot hverandre.  At det noen ganger kan gå varmt i svingene i en opphetet debatt, er forståelig.  Men her satt AP-politikeren hjemme og skrev dette.  Han hadde all mulighet til å vurdere og velge ordene sine.  Derfor er dette mer problematisk enn dersom det skulle ha kommet muntlig.  Dessuten mener han i ettertid at dette er helt greit.  "Den uttalelsen, som jeg mener jeg kan forsvare, står jeg 100% inne for," sier han til VG. Det gjør saken enda verre.  Han burde "lagt seg flat", som det heter.  Han skulle ha beklaget det hele og bedt om unskyldning. Jeg tror nok Listhaug tåler dette, men hvilket signal gir det til den som er ny i politikken?  Hva må man regne med å tåle av urimelige karakteristikker fra AP-politikere?  Hva er greit å si til hverandre?  Skal vi oppdra en generasjon politikere som skjeller hverandre ut og bruker slike ord om hverandre?  (Desverre er det flere som kunne ha vasket munnen sin av dagens politikere).

Forbilde for elever 
Mitt poeng da jeg advarte mot språkbruken i lønnsoppgjøret, var at vi voksne viser barn og unge hva som er greit å kalle hverandre når det er noen vi er uenige med eller ikke liker.  Mobbing er et stort problem og kan ødelegge liv.  Mange barn og unge har opplevd slikt og fått ødelagt ikke bare skolegang, men også sitt liv og fremtid.  Det har også drevet unge til selvmord.  Nå står en av deres lærere frem og forsvarer at han fremstår som en mobber.  Jeg reagerer meget sterkt på dette.  Han bør umiddelbart innkalles til en samtale med sin arbeidsgiver.  For det er nettopp slike holdninger vi kjemper MOT i skolemiljøet.

Det er ikke for sent å snu
Faktisk mener jeg at AP også bør ta tak i dette.  Dersom AP skal fremstå som et seriøst parti, som tar skolepolitikk og mobbing på alvor, bør man snarest mulig ta avstand fra slike uttalelser og man bør ta en prat med Bjørndahl. Vi bør vise at slik oppførsel i politikken er uakseptabel.  Det er det også i skolen.  Selv om Bjørndahl har stått fram i VG og bekreftet at han synes dette er greit, så håper jeg at han innser at han har tråkket godt over, og at han ser hvilke signaler han som politiker og lærer gir gjennom slik språkbruk.  Så kan han bruke dette i klasserommet senere.  Si noe om hvordan man kan bli revet med av debatter, hvordan det ikke er greit å bruke slike uttrykk, og hvordan man bør gjøre opp for seg når man har tråkket over.  Man bør erkjenne sine feil og be om tilgivelse.  Gjennom en slik handling vil Bjørndahl kunne gjøre noe godt ut av dette.  Men det forutsetter at han innser sitt feilgrep og hvilke skadevirkninger det kan ha.  

OPPDATERING

Siste nytt i saken
Etter at jeg la ut denne saken her på bloggen og sendte den til AP, har jeg fått følgende tilbakemelding "Hei, Ulf Magne! Partisekretær Kjersti Stenseng har vært klar på at dette er helt uakseptabel ordbruk og at slik ordbruk heller ikke hører hjemme politiske ordskiftet. Bjørndahl har nå også vært ute å beklaget."

Les intervju med partisekretæren i nettavisen her. 
Les intervju med Bjørndahl i Arendals Tidende her. 

Fasteaksjonen - Kirkens Nødhjelp

Hvert år arrangerer Kirkens Nødhjelp en innsamlingsaksjon i fastetiden.  Dette går til gode formål.  I år går innsamlingen til å skaffe rent vann.  Vann kan både gjøre syk og bidra til legedom, avhengig av om vannet er rent eller skittent. I mange land i den tredje verden er det et skrikende behov for rent vann.

Problemet er imidlertid at Kirkens Nødhjelp ikke lengre kun er en nødhjelpsorganisasjon.  Det er også en politisk organisasjon med en politisk agenda.  Man er aktivt inne i Midt-Østen konflikten til støtte for den arabiske siden, og mot Israel.  Man benytter i denne forbindelse de samme manipulerene (og usanne) begrepene som f.eks. Palestinakomiteen.  Men det stopper ikke der.  I de siste dagene har jeg skrevet her på bloggen om abort.  Dette er også et tema Kirkens Nødhjelp har engasjert seg i - på feil side.  Man arbeider for at en rekke uland skal legalisere og legge tilrette for abort av ufødte barn.  Les mer om dette her. 

Dette er saker som gjør det stadig vanskeligere å støtte denne organisasjonen.  Kanskje du i år rett og slett skulle se deg om etter andre kristne hjelpeorganisasjoner som du kan gi din gave til.  Ikke la KNs politiske agenda få deg til å slutte å gi til dem som trenger det.  Gi heller til en annen organisasjon.   

100.000,- i lønn for en tale !!??

Til høsten skal det avholdes to møtekampanjer.  Den ene har fått mye negativ omtale og har Franklin Graham som taler.  Den andre er knapt nevnt og har navn som Bill Johnson (bildet), Carol og John Arnott som hovedtalere.  Den siste av dem avholdes først.

Kampanjen med Franklin Graham i november finansieres i sin helhet av Grahamorganisasjonen. Kollektene går til å dekke kostnader som leie av lokaler og annonsering. Et eventuelt underskudd tar Billy Grahams organisasjon hånd om slik at ingen menigheter eller enkeltpersoner sitter med noe økonomisk tap.  Det skal heller ikke betales inngangspenger, verken for frivillige medarbeidere eller møtebesøkende.

Den andre konferansen med bl.a. Bill Johnson har budsjettert med lønninger til de tre hovedtalerne på over 100.000,- for hver av dem.  Her skal det betales en konferanseavgift som også de frivillige medarbeiderne må betale, ifølge avisen Dagen.  Lokal arrangør sier til avisen at det ikke er uvanlig at man ser på slike arrangementer som et spleiselag og at det derfor ikke er uvanlig at selv frivillige må betale.  Det opplyses også at forkynnerne ikke gjør dette for pengenes skyld, men for Jesus.  Og de skal ha deltatt på andre konferanser hvor de bare har fått halvparten av honoraret de har budsjettert med for konferansen i Norge (altså 50.000,- for en tale).  

Vel, jeg bare nevner dette .....   

LES OGSÅ: 
Er dette sant?
Når politikk blir viktigere enn menneskers frelse

Om å bygge gjerder

Trumps gjerde mot Mexico har fått mye omtale både i norsk media og andre steder i verden.  Han blir delvis latterliggjort for dette.  Tidligere har også Israel fått gjennomgå fordi man har bygget gjerde for å forhindre terroraksjoner.  Det siste har vært en suksess.

Men hvor er de kritiske røster når Norge bygger gjerde for å stenge ute flyktninger?  Jeg kjenner at noen ganger provoserer media vel så mye med det man ikke skriver om, som det man skriver.  Det er selvfølgelig mer hygelig å latterliggjøre eller feilinformere om andres handlinger enn å se på seg selv.  Formålet med Trumps gjerde mot Mexico er helt identisk med Norges formål med gjerde mot Russland i nord.  

Formålet med vårt gjerde er altså å stenge flyktninger ute, på samme måte som gjerdet mot Mexico, men gjerdet i Israel er mye viktigere siden det også har fått antall selvmordsbombere til å bli tilnærmet null.  Tidligere var det daglige angrep mot uskyldige mennesker fra brutale selvmordsbombere. Da er det lett å sitte i Norge å mene at et slikt gjerde er galt - la heller mennesker bli drept enn å beskytte seg på denne måten, har vært et refreng fra mange røster i norsk media.  

Nå bør det iallfall bli stille fra norske medier om gjerder som stenger mennesker ute av en eller annen grunn.  Man kan ikke anklage andre for å gjøre det man selv i all stillhet gjør. Nå skal det sies at noen har nevnt det norske gjerdet.  Det ble også sagt noen ord om at vi hadde plassert det noen centimeter for nærme den russiske grensen og måtte flytte på det.  Men kritikerne har ikke vært på langt nær så høyrestet som når man kritiserte de andre to gjerdene.  

Bildet er fra gjerdet som ble satt opp ved Storskog. 

Er dette sannt ?

Med bilde av Franklin Graham på forsiden og teksten "Han splitter Kristen-Norge" har avisen Dagen i dag en artikkel om at flere trekker seg fra evangeliseringskampanjen med Franklin Graham som skal avholdes i november.  Men er dette riktig?

Er det virkelig Franklin Graham som splitter Kristen-Norge?  Det er slik at det kan være uenighet om flere saker i Kristen-Norge.  Hvis det er uenighet Dagen mener med "splittelse" så kunne vi nevne eksempler i fleng.  Det er vel neppe et eneste tema hvor alle som kaller seg kristne i Norge er enige.  Uttrykket "splittelse" handler om langt mer alvorlige ting en uenighet.

Emner som virkelig har splittet troende i Norge og andre deler av verden er f.eks. dåpssynet eller synet på homofili. 

Når det gjelder Franklin Graham, så handler dette om uenighet, ikke splittelse.  Det må være lov å være uenig uten at det blir fremstilt med store bokstaver som en splittelse av Kristen-Norge.  Jeg har tidligere skrevet på bloggen at jeg ikke forstår dem som trekker seg fra kampanjen.  Den artikkelen kan du lese her.  Men det handler da ikke om en splittelse av Kristen-Norge.

Hvem er det egentlig som skaper negativ blest og uro rundt kampanjen?  

Etter mitt syn er det media som både har kommet med negativ omtale av Graham, av kampanjen og blåst opp at noen av innbyderne og medlemmer av arrangementskomiteen har ombestemt seg og likevel ikke ønsker å delta.  Noen av dem har også direkte blitt utfordret av media, noe som kan ha blitt opplevd som et press man ikke ønsket å leve i.  

Jeg har abbonert på avisen Dagen i mange år (dvs abonnementet står på fruen), men den siste tiden har jeg blitt frustrert mange ganger.  For man har valgt en negativ type journalistikk.  Min apell er å overlate dette til verdslige aviser.  Dagen og de øvrige kristelige aviser og blader, har mulighet til å bringe gode nyheter.  Nyheter som kan forvandle mennesker.  Man behøver ikke sette mennesker opp mot hverandre.  La oss huske på at Franklin Graham på ingen måte representerer en kirke eller en bevegelse som er ytterliggående på noe vis.  Hans forkynnelse er enkel evangelisk forkynnelse.  Han representerer en organisasjon som når millioner av mennesker med evangeliet og som har et oppfølgningsprogram som er solid.

Noen av dem som har trukket seg er politikere som jeg er overrasket over var spurt om å være med i utgangspunktet.  Nei, Franklin Graham splitter nok ikke Kristen-Norge.  Hvis det i denne saken i det hele tatt er snakk om splittelse, så er det media (bl.a. Dagen) som skaper denne med sin negative omtale.  Så får vi håpe (selv om jeg ikke tror det, dessverre) at all omtale er positivt for kampanjen.  Vi får be om at mennesker som søker Gud skal få oppleve Hans frelse gjennom forkynnelsen av Jesus Kristus i disse møtene.  

LES OGSÅ: 100.000,- i lønn for en tale