torsdag 13. mars 2025

Det Norske Baptistsamfunn - med KI

 Jeg spurte KI om å skrive en artikkel om Det Norske Baptistsamfunn (Baptistkirken Norge).  Dette var svaret jeg fikk:

Det Norske Baptistsamfunn (DNB) har gjennom sin historie hatt en viktig rolle i norsk kirkeliv. Likevel er det flere utfordringer og problematiske sider ved samfunnet som fortjener kritisk oppmerksomhet. Under følger en vurdering av teologiske, organisatoriske og etiske aspekter som kan reise spørsmål om DNBs retning og praksis.

1. Teologisk utglidning

Baptistiske kirkesamfunn har historisk sett vært kjent for sin tydelige forankring i Bibelen som øverste autoritet. Likevel har DNB i de senere år beveget seg i en mer liberal retning på flere områder. Spørsmål knyttet til bibelsyn, dåp og etiske retningslinjer har skapt uenighet både internt og eksternt. Enkelte menigheter innen DNB aksepterer nå troendes dåp ved overøsing, noe som er en klar avvikelse fra den klassiske baptistiske forståelsen av full neddykking.

Videre har samfunnet vist en økende aksept for teologiske standpunkter som tidligere ble ansett som uforenlige med klassisk baptistisk tro. Dette inkluderer en åpenhet for liberale tolkninger av ekteskaps- og kjønnsdebatter, som for mange representerer et brudd med baptistiske røtter.

2. Organisatorisk svakhet og fragmentering

DNB er kjent for sin menighetsautonomi, men dette har også ført til organisatoriske utfordringer. Ulike menigheter tolker både teologi og praksis på svært ulike måter, noe som fører til fragmentering. I enkelte tilfeller har dette skapt splittelser og usikkerhet rundt hva samfunnet egentlig står for.

Den svake sentralstyringen gjør at DNB i praksis fungerer mer som et løst nettverk av selvstendige menigheter enn et enhetlig kirkesamfunn. Dette fører til at viktige beslutninger blir overlatt til lokale menigheter uten en tydelig felles linje.

3. Sviktende evangeliefokus

Baptismen har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på misjon og evangelisering. Likevel har DNB i de senere år prioritert dialog og samfunnsengasjement på bekostning av tydelig evangelieforkynnelse. Samfunnet har blitt stadig mer opptatt av sosial rettferdighet, økumenikk og miljøspørsmål – temaer som i seg selv ikke er problematiske, men som risikerer å overskygge hovedoppdraget: å forkynne Kristus som frelser.

Dette er særlig problematisk i en tid der mange norske menigheter opplever stagnasjon eller tilbakegang. Uten en klar evangelisk profil kan DNB risikere å miste sin relevans som en tydelig evangelisk bevegelse.

4. Tilpasning til tidsånden

En av de største utfordringene for DNB er en økende tendens til å tilpasse seg samfunnets normer snarere enn å stå fast på bibelske prinsipper. I et sekularisert Norge har mange kirker, inkludert DNB, gradvis tilpasset sin lære og praksis for å være mer "inkluderende". Dette gjelder særlig spørsmål knyttet til seksualetikk og familieverdier.

Historisk sett har baptistene vært en motkulturell bevegelse som har stått for radikale bibelske sannheter uavhengig av hva samfunnet mente. Når DNB nå i større grad søker aksept fra majoritetssamfunnet, svekkes dette vitnesbyrdet

Konklusjon

Det Norske Baptistsamfunn har en rik historie og en viktig arv, men er i ferd med å miste sin teologiske og organisatoriske tydelighet. En stadig mer liberal teologi, svakt lederskap, en fragmentert organisasjon og et uklart fokus på evangeliet truer samfunnets fremtid. Dersom DNB ønsker å bevare sin relevans som et bibeltro kirkesamfunn, må det gjenfinne sin klassiske baptistiske identitet og styrke sitt fokus på evangeliets kjernebudskap.

Kilder: Store Norske Leksikon, Intranett.Baptist.no, Kirken.no, prep.kirken.no

tirsdag 3. desember 2024

Jesus bevarer deg !


Gjennom 10 artikler her på bloggen, har jeg skrevet om hvordan Gud bevarer oss i frelsen. Frelsen er av nåde, men det å bli bevart i denne frelsen er også av nåde.  Begge deler er et verk av Gud i våre liv.  Artiklene bygger på boken "Bevart i all evighet" som kom ut i 2024, og kan bestilles i nettbutikken www.frihet.no

Jeg vil anbefale deg å lese denne artikkelserien i den rekkefølge den er skrevet.  Klikk på linkene nedenfor for å lese artiklene:

 Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Del 9: Grunnvollen og huset

Del 10: Frelsen handler om Gud


mandag 2. desember 2024

Frelsen handler om Gud

 Jesus bevarer deg - Del 10

Vi kan ofte være egosentriske også i vår forståelse av teologiske spørsmål.  Livet handler om meg og mitt.  I frelsesspørsmålet gjør vi fort oss selv til sentrum.  Det er jeg som valgte Jesus, sier vi.  Men var det ikke Han som ved sin Ånd kalte oss, gjorde det som måtte gjøres for at du skulle bli frelst, og ga deg adgang til Faderen? Frelsen handler mest om hva Gud i sin kjærlighet har gjort for oss.  Mitt bidrag i den sammenhengen var egentlig bare å ta imot da Gud strakte sine hender mot meg. 

Hvor legges vekten når vi snakker om frelsen?  - På enkeltmenneskets valg, eller på Gud som frelser?

Hvis vi vektlegger våre personlige valg og lar frelsesspørsmålet først og fremst handle om oss, da forstår jeg at vi fort kan tenke at jeg kan velge meg bort fra det jeg en dag tok imot.  Men hvis vi i stedet forstår at frelsen handler om Gud, og svært lite om deg og meg, da får hele frelsesspørsmålet et annet innhold.  Gud blir i fokus, ikke mennesket.

Hvem kan endre Guds vilje?

Når det er Guds vilje å frelse mennesker, og Han har gjort dette i overenstemmelse med Sin vilje, som er fra evighet.  Hvem eller hva kan da rokke ved Guds vilje og få et frelst menneske bort fra frelsen?

«Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av.»[1] 

Frelsen er altså etter Guds egen vilje, og fra evige tider.  Det er store sannheter.  Kan da noen eller noe frata Gud det Han har gjort etter sin vilje? Eller kan noe eller noen få Gud til å endre sin vilje?

«For Han gjør etter sin vilje i himmelens hær og blant dem som bor på jorden.  Ingen kan holde Hans hånd tilbake eller si til Ham: Hva har du gjort?»[2]

Når Gud har frelst et menneske etter sin vilje, så er det ingen som kan få Gud til å ombestemme seg å forlate beslutningen om frelse.  Guds ord viser veldig tydelig at Hans vilje er å frelse, og at Han står ved sitt kall og sin utvelgelse.

«For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake» [3]

Ikke noe menneske har så stor makt at man kan omgjøre det Gud har gjort. Frelsen er ikke bare ditt valg, det er først og fremst Guds valg.  Det er Gud som kaller mennesker til tro.  Det er Gud som frelser mennesker ved sin nåde.  Det er Gud som bevarer mennesker for evig.  Dette er Guds vilje for oss, og Han viser det for oss på forskjellige måter gjennom sitt ord.

Guds natur

Jeg vil løfte fram noen få sider ved Guds natur som er relevante i forbindelse med tema for denne boken. For selve Guds natur er av en slik art at det krever at Han holder sine forpliktelser overfor dem Han har frelst.

1. Guds kraft og makt

Peter skriver i sitt første brev om den himmelske arv. Hvem er denne arv tiltenkt? 

«Dere som ved Guds kraft blir bevart ved troen, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.» [4]

Det er ikke mulig å forstå dette verset annerledes enn at vi blir bevart ved Guds kraft. Dette er den samme Guds kraft som står bak hele skaperverket.  Bibelen sier:

«For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til.» [5]

«Han holder alle ting oppe ved sin krafts ord.  Da Han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» [6]

Alt i denne verden, både skapelsen, livet på jorden og frelsen er holdt oppe ved Hans kraft.  I det øyeblikket Gud hadde tatt sin hånd bort fra denne verden, ville alt liv opphøre.  For det holdes oppe ved Hans makt.  Skulle det være vanskelig for Han å gjennomføre sin vilje til å frelse og bevare et menneske for evigheten?

Skulle det være for vanskelig for Han som har all makt i himmel og på jord, å bevare et menneske som har opplevd frelsen i Jesus Kristus?  Skulle det være for vanskelig for Han å holde fast Sin egen vilje til å frelse deg og meg?  Nei, det ville være i strid med denne siden ved Guds natur om det var mulig å falle bort fra den frelse som er villet av Ham, og gjennomført av Ham ved sin kraft og sin Ånd. 

2. Guds kjærlighet

Guds kjærlighet til oss er en evig kjærlighet, og Han garanterer at vi aldri skal gå fortapt i våre synder.  På grunn av den kjærlighet Gud har til oss, lar Han også Sin nåde og miskunn mot oss vare:

«Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg.  Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare.»[7]

En viktig side ved Gud som gjør at vi kan være trygge, er at Han ikke forandrer seg.  Når Han har gjort sitt verk i oss, så ombestemmer Han seg ikke.  Hans kjærlighet er heller ikke som menneskers kjærlighet, som noen ganger kan avta og blekne.  Han er den samme, gjennom alle tider.

          «For Jeg er Herren, Jeg forandrer Meg ikke!»[8]

«All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, den kommer ned fra lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge.» [9]

Når Gud har vist sin kjærlighet til deg og meg, har frelst oss og gitt oss del i all åndelig velsignelse i den himmelske verden,[10] skulle han da reversere eller ombestemme seg og trekke alt dette tilbake?  Nei, for hos Ham er det ingen skiftende skygge.  Den sanne Gud forandrer seg ikke, men opprettholder det Han har gjort i våre liv. 

Israel og jødene er et godt eksempel på hvordan Gud opprettholder sitt løfte.  Til tross for folkets ulydighet og fall, igjen og igjen, så vil Gud være Israels Gud og fullføre sitt løfte til Israel.  For:

«Gud har ikke forkastet sitt folk, som Han tidligere har vedkjent seg.» [11]

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare jødene.  Det gjelder også mennesker som ved frelsen har blitt en del av Guds folk. Han forkaster ikke den Han tidligere har vedkjent seg.  Frelsen er uten tvil en gave Gud gir oss i sin kjærlighet.  Det ville være i strid meg Guds natur å frata mennesker denne gaven.

3. Guds trofasthet

At Gud er trofast, er det mange som kan vitne om. Bibelen kobler Guds trofasthet sammen med vår frelse. Bibelen minner oss på at vi er kalt inn i samfunnet med Jesus, og at Gud er trofast.  

«Gud er trofast, og ved Ham ble dere kalt inn i samfunnet med Hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.» [12]

Hvorfor finner vi dette vitnesbyrdet om Guds trofasthet i tilknytning til frelsen?  Jo, fordi vi trenger å høre det.  Alle mennesker har syndet og sviktet Gud.  Vi kan beskyldes for å ikke være trofaste, lydige eller gode nok.  Da har Bibelen et budskap til oss:

«Hvis vi er troløse, forblir Han trofast.  Han kan ikke fornekte seg selv.» [13]

Ser du det?  Han kan ikke fornekte seg selv.  Trofasthet er en del av Gud selv, en del av Hans natur.  Så selv om vi skulle svikte, ja til og med fornekte, slik Peter gjorde, så er Han trofast.  Hva innebærer en slik trofasthet?  Det innebærer at Han tar hånd om det Han begynte i deg og meg da Han ga oss frelsens gave:

«Men Herren er trofast, og Han skal styrke dere og vokte dere fra den onde.» [14]

«Han som begynte den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» [15]

Siden Gud elsker oss og har makt til å bevare oss, ville det være et stort svik mot Hans trofasthet, dersom Han ikke ville holde oss fast i frelsen. 

4. Guds visdom og allvitenhet

En ting vi fort glemmer er at Gud er allvitende.  Enhver som har visdom, vet å fullføre det de har påbegynt.  Det er ikke slik at Gud har stående mange ufullstendige, påbegynte oppdrag, som Han aldri blir ferdig med. Vi mennesker kan ha noen slike prosjekter som aldri ble ferdige, men Gud er ikke et menneske som glemmer eller gir opp det Han har begynt.  Verset ovenfor understreker nettopp at Han vil fullføre den gode gjerning Han har begynt, inntil Jesus kommer igjen. 

Hva ville det fortelle om Guds visdom hvis Han valgte å frelse et menneske som Han på forhånd visste ville falle fra?  Først skulle Han altså frelse, for så å overlate denne personen til den onde, og en evig fortapelse.  Som allvitende Gud, vet Han jo slikt på forhånd. Skulle Han gi dem Sin Hellige Ånd for å begynne en gjerning i dem som Han på forhånd vet at aldri blir fullført?

Dette gir ingen mening.  Det er heller ikke det Bibelen sier.  For Bibelen viser oss at den som har mottatt evig liv, aldri i evighet skal gå fortapt, og at Herren vil fullføre det Han begynte i oss inntil Jesu Kristi dag. Det ville vært i strid med Guds visdom og allvitenhet hvis det var mulig falle fra frelsen Han har gitt de utvalgte.

5. Guds liv

Det siste punktet jeg vil nevne, er Guds liv.  Når Bibelen omtaler Gud som en evig Gud, så handler det om at Han er fra evighet og vil være i all evighet. Gud har verken blitt til, eller vil opphøre å være til. 

«Den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, og Han blir ikke utslitt.» [16]

Abraham påkalte også «Herrens, Den Evige Guds, navn.» [17] At Gud er en evig Gud, er en del av vår felles kristne tro.  Jeg kjenner ikke til at det i noen kristen sammenheng er et annet syn på dette.  Vi er enige om at Gud er evig.  Å være evig og uskapt er en del av Hans natur.

I en av de oldkirkelige trosbekjennelsene som de fleste kristne kirker gir sin tilslutning til, heter det:

·       «Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.»

·       «Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.»

·       «Og likevel er det ikke tre evige, men en evig.»[18]

Når du og jeg har fått del i Guds evige liv gjennom frelsen, så er det altså dette livet vi har fått del i.  Det liv som ikke kan opphøre, fordi det er evig.  Det er grunnfestet i Guds natur. 

På grunn av Guds evige natur, kan Guds ord si om Jesus:

«Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» [19]

Han er den samme, fordi Han er Gud, og Gud forandrer seg ikke.  Han svikter ikke. Han ombestemmer seg ikke.  Han vet alt og har all makt.  Å slippe taket på en av de Han har gitt evig liv, er rett og slett ikke mulig.  Det strider både mot Hans natur, og det ord Han har gitt oss – Han som ikke kan lyve. Hvis man kunne miste det Guds liv vi fikk i frelsen, så betyr det at Guds liv ikke er et evig liv.  Det forteller da noe også om det livet Gud har, siden det er dette livet vi fikk i frelsen. 

Frelsen er Guds gave

Det er Gud selv som har gitt frelsen og det evige livet som en gave og et løfte til oss som tar imot i tro. 

«Og dette er løftet Han selv har gitt oss, det evige liv.» [20]

«… i håp om evig liv, som Gud, Han som ikke kan lyve, har lovt fra evige tider.» [21]

Løftet Han har gitt oss, er et løfte fra evige tider, noe som må innebære at Gud ikke kom på frelsen som en plan B etter at menneskene falt i Edens hage.  Når løftet er fra evige tider, så innebærer det at det er fra før skapelsen.  Altså er dette løftet en del av Guds natur, ikke bare som en frukt av menneskers fall. Uansett er det trygt å vite at Han som ga løftet er trofast og ikke kan lyve.  Alle som har tatt imot frelsens gave er trygge for all evighet.

«Fordi jeg lever, skal dere også leve.»  [22]

Bibelen sier også at vi ikler oss Kristus, og Han tar bolig i oss ved sin Ånd. 

«Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.» [23]

Det gamle livet, hvor synd og den onde hadde makt, er begravet.  Frelsen handler om å dø bort fra en form for liv, og så motta en annen form for liv.  I samme avsnitt som ovenfor, står det:

«For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, skal vi også bli det med oppstandelsen.  Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lengre skal være slaver under synden.  For den som er død er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham.»[24]

Når vi senkes ned i dåpsvannet, og løftes opp igjen, så symboliserer det nettopp denne død og oppstandelse som Romerbrevet omtaler.  I frelsen døde vi bort fra den makt synden har over oss, og i dåpen begraves det gamle mennesket og det gamle livet. Men vi reises også opp til ett nytt liv med Kristus. 

Som jeg har vært inne på tidligere, så betyr ikke dette at vi aldri synder eller trår feil her i livet.  Du skal ikke ha lest mye i brevlitteraturen i Bibelen før du forstår at også de tidlige kristne hadde sine feil og mangler, til dels grove synder i menneskers øyne.  Vi finner flere avsnitt hvor de troende blir refset med sterke ord, men aldri med en konklusjon om at det liv de fikk da de tok imot Jesus blir tatt fra dem.  De som hadde avsatt synden og djevelen som herre, og tatt imot frelsen i Jesus Kristus, blir aldri omtalt som ufrelste.  Heller ikke når de hadde latt seg friste av djevelens lumske angrep og falt i synd.  Hvorfor ikke?  Fordi det er forskjell på vår stilling innfor Gud, og vår vandring her i verden.  Men la det være veldig klart og tydelig, helliggjørelsen som vi alle er en del av etter frelsen, virker i oss for at vi ikke skal synde.  Den Hellige Ånd leder oss alltid til det som er Guds vilje, det gode og det som er til behag for Gud.

Kristne som tror at frelsen holder, tror at Jesus fullførte alt på korset.  Der bar Han all vår synd, både i fortid og fremtid, og betalte prisen for all vår synd. Han betalte med sitt liv.  Det fullførte verk fra den oppstandne Kristus er alt som trengs for å bli frelst og bevart i all evighet.  

Les de andre artiklene om dette tema:

 Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Del 9: Grunnvollen og huset


[1] 2. Timoteus 1:9

[2] Daniel 4:35

[3] Romerbrevet 11:29

[4] 1. Peter 1:5

[5] Apostlenes gjerninger 17:28

[6] Hebreerbrevet 1:3

[7] Jeremia 31:3

[8] Malaki 3:6

[9] Jakob 1:12

[10] Efeserbrevet 1:3

[11] Romerbrevet 10:2

[12] 1. Korinterbrev 1:9

[13] 2. Timoteus 2:13

[14] 2. Tessalonikerbrev 3:3

[15] Filipperbrevet 1:6

[16] Jesaja 40:28

[17] 1. Mosebok 21:33

[18] Den Athanasianske Trosbekjennelsen fra 500-tallet

[19] Hebreerbrevet 13:8

[20] 1. Johannes 2:25

[21] Titus 1:2

[22] Johannes 14:19 KJV

[23] Romerbrevet 6:4

[24] Romerbrevet 6:5-8


fredag 29. november 2024

Grunnvollen og huset

Jesus bevarer deg - Del 9

Et bilde som Bibelen bruker flere ganger handler om husbygging.  I avslutningen av sin bergpreken sier Jesus noe om en klok mann som bygde huset på fjell og en uforstandig mann som bygde huset på sand.[1]  Denne lignelsen handler om hva som er grunnvollen for våre liv. Bibelen omtaler Jesus som klippen.[2] Når vi bygger livet på Han, vil vårt liv tåle de stormer som kommer. 

Om han som ikke bygde sitt hus på fjellgrunn, står det:

                                                                              

«Regnet øste ned, vannflommene kom, vinden blåste og slo mot dette huset. Det falt, og fallet var stort.» [3]

I samme historien omtales også huset til han som hadde bygd på fjell.  Han opplevde det samme uværet, og de samme stormer, men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.[4]

Hva forteller dette oss?  Jo, det forteller at dersom vi bygger våre liv på Jesus Kristus, så har vi en grunnvoll som holder.  Da vil «huset» bli stående gjennom alt som kan møte oss gjennom livet – helt fram til vi står foran vår Frelser og Herre en dag.  Når du har bygget livet på Klippen, Jesus Kristus, vil du ikke falle bort fra Gud. 

Kristi domstol

Så er Bibelen like tydelig på at vi skal framfor Kristi domstol, hvor Herren vil vurdere våre liv.  Det er ikke likegyldig hvordan vi lever våre liv som kristne.

«For vi skal alle fram for Kristi domstol, så enhver kan få igjen det som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, etter godt eller ondt.»[5]

Det er Paulus som skriver ned dette, og han inkluderer seg selv når han skriver «vi» og «alle».  Dessuten skriver han dette til menigheten i Korint.  Så det er helt tydelig at kristne skal innfor Kristi domstol.  Men dette er ikke det samme som Den store hvite trone, hvor Gud Fader skal trekke konsekvensen av våre valg i forhold til frelsen i Jesus Kristus.  Der vet vi at den som har Kristus som grunnvollen i sitt liv, han vil frikjennes og få være i Guds himmel i all evighet.  Ved Kristi domstol er det ingen fare for å dømmes til fortapelse, det er de gjerninger vi har gjort her i livet, som dømmes der.  Og det er dette som også er tema når Korinterbrevet fortsetter å omtale husbygging.

Huset

Når grunnvollen er på plass, så bygges huset over dette.  Enhver husbygger bør vite at en solid grunnvoll er viktig, men deretter fortsetter byggverket hvis det skal bli et hus å bo i.

Over grunnvollen bygger vi videre på huset vårt her i tiden.  Huset brukes som bilde på vårt liv, hva vi bygger på og hva vi bygger videre med.

«Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.  Om noen bygger på denne grunnvollen med gull, sølv kostelige steiner, tre, høy eller halm, skal den enkeltes arbeid bli åpenbart, for dagen skal vise det, for den skal bli åpenbart med ild.  Og ilden skal prøve den enkeltes arbeid og finne ut hvilken kvalitet det er av.  Hvis det verk han har bygd opp blir stående, skal han få lønn. Hvis hans verk brenner opp, skal han lide tap. Men selv skal han bli frelst, men da gjennom ild.» [6]

I dette avsnittet understrekes et viktig poeng.  Først vises det til at det er Jesus Kristus som er grunnvollen. Ingen troende kan legge en annen grunnvoll enn dette. Men så står det at vi bygger videre på denne grunnvollen.  Da er det mulig å bygge med verdifulle materialer som gull, sølv og kostbare steiner. Men man kan også bygge med verdiløse ting som tre, høy eller halm.  Det er hva som blir stående etter å ha møtt ilden, som avgjør om det bli lønn eller tap. 

Noen misforstår dette verset og snakker om skjærsilden. De glemmer at Bibelen bruker ild som et bilde på Guds dom.  Hva betyr dette?  Jo, det betyr at det kan være mye i våre liv som dømmes av Herren, og som vi må renses fra.  Også profeten Jesaja opplevde at glør fra alteret måtte rense hans lepper.[7] Da glørne hadde renset ham, var misgjerningen tatt bort og synden dekket over, står det.  Ilden som omtales i avsnittet, handler altså ikke om fortapelsen, men om hvordan Kristi dom renser bort all misgjerning og synd, så vi framstår hellige og rene. 

Avsnittet viser oss tydelig at dersom du har Jesus som grunnvoll i livet, men likevel opplever at det kan bli utfordringer og vanskeligheter her på jorden, så er du trygg.  Jesus har gjort din framtid trygg.  Jeg tror vi alle har noe vi skjemmes over, noe vi har sagt og gjort som vi skulle ønske var usagt eller ugjort, men grunnvollen holder. 

«Hustegningen» finner vi i Bibelen.  Der ser vi hvordan vi skal leve for å leve i det Gud har for oss.  Likevel følger vi ikke alltid «tegningen».  Om alt vårt verk over grunnvollen en dag må brennes opp fordi det var skeivt og ikke etter Hans instrukser, så holder grunnvollen.  Men enhver som har gitt sitt liv til Jesus, ønsker å bygge sitt liv etter Hans anbefalinger.

Les de andre artiklene om dette tema:

 Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Del 9: Grunnvollen og huset

Del 10: Frelsen handler om Gud


[1] Matteus 7:24-27

[2] 1. Korinterbrev 10:4 m.fl.

[3] Matteus 7:27

[4] Matteus 7:25

[5] 2. Korinterbrev 5:10

[6] 1. Korinterbrev 3:11-15

[7] Jesaja 6:5-7

tirsdag 12. november 2024

Vår troløshet

Jesus bevarer deg - Del 8

Hva skjer om vi mennesker er troløse, eller utro mot Gud? Kan menneskers troløshet sette Guds trofasthet ut av kraft?  Kan vi mennesker oppheve Kristi verk i oss?

«Hva da om noen var utro?  Kan deres utroskap sette Guds trofasthet ut av kraft?  På ingen måte! Det står fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske en løgner.» [1]

Er det ikke interessant hvordan Bibelen igjen og igjen stadfester vår trygghet på forskjellige måter.  Selv om vi skulle være utro mot Gud, så settes ikke Guds trofaste nåde ut av kraft.  Vi omsluttes fortsatt av Hans godhet, nåde og frelse.  Dette er et av de mange vitnesbyrd om hvor stor Gud er, og hvor altomfattende vår frelse er.  Han vet om våre svakheter, og står samtidig fast ved sitt ord og sine løfter. Og for at vi skal være trygge på at vi ikke har misforstått skriftstedet ovenfor, så gir Han oss det på nytt i en av de andre bøkene i Bibelen:

«Hvis vi er troløse, forblir Han trofast.  Han kan ikke fornekte seg selv.» [2]

I åpningshilsen i brevet til Titus står det følgende klargjøring:

«Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel etter den tro som Guds utvalgte har, og etter sannhetens erkjennelse som hører til gudsfrykt, i håp om evig liv, som Gud, Han som ikke kan lyve, har lovt fra evige tider.» [3]

Dette er en lang setning som man gjerne må lese i ro og mak for å ta inn innholdet.  Men det står om et håp om evig liv.  Dette håpet er ikke noe usikkert.  For det er lovet fra evighet av Han som ikke kan lyve.  Håpet er derfor ikke noe usikkert, men det er et faktum som blir oppfylt når tiden er inne.  Frelsen og det evige livet har både et her og nå, og en framtidig oppfyllelse.  Først når livet her på jorden er over for oss, vil vi oppleve den endelige oppfyllelsen av løftet om frelse og evig liv.  Men det begynner når vi tar imot Jesus Kristus som vår Herre og Frelser, og Han som gir oss frelsen vil holde sin hånd over oss og sørge for at vi opplever den fullkomne oppfyllelsen av løftet. 

Noen tenker at frelsen også avhenger av vår trofasthet mot Gud.  Nå må det være klart og tydelig at målet for en kristen er å leve i Guds plan og vilje. I frelsen fikk vi et nytt hjerte, og vårt hjertes ønske er nettopp å leve trofast mot vår Herre og Frelser.  Hvis en person ikke har dette ønsket, da ville jeg tenke at denne personen kanskje ikke har opplevd frelsen.  For alle som har gitt sitt liv til Jesus Kristus har dette ønsket nedlagt ved Den Hellige Ånd.

Men hvis vi tenker at det å fortsette i frelsen er avhengig av vår trofasthet mot Gud, hva blir konsekvensen av det?  Da er frelsen ikke bare avhengig av Jesu Kristi verk på korset, men også vår innsats. En slik tanke fører oss ut i gjerningskristendom, eller tanken om at Jesu verk ikke er nok, jeg må legge noe til for å beholde frelsen.  Men dette er ikke Bibelens budskap til oss.  Vårt bidrag til vår egen frelse er bare å si ja til Jesus.  Da sørger Han for at du får del i evig frelse.  Du kan ikke legge noe til den frelse som Jesus har gitt, uansett hvor god du måtte være.  Din frelse hviler ene og alene på Jesus Kristus.

Synes du dette var interessant?  Da anbefaler jeg boken "Bevart i all evighet" som du kan bestille i nettbutikken www.frihet.no

Les de andre artiklene om dette tema:

 Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Del 9: Grunnvollen og huset

Del 10: Frelsen handler om Gud


[1] Romerbrevet 3:3-4

[2] 2. Timoteus 2:13

[3] Titus 1:1-2