Jesus bevarer deg - Del 10
Vi kan ofte
være egosentriske også i vår forståelse av teologiske spørsmål. Livet handler om meg og mitt. I frelsesspørsmålet gjør vi fort oss selv til
sentrum. Det er jeg som valgte Jesus,
sier vi. Men var det ikke Han som ved
sin Ånd kalte oss, gjorde det som måtte gjøres for at du skulle bli frelst, og
ga deg adgang til Faderen? Frelsen handler mest om hva Gud i sin kjærlighet har
gjort for oss. Mitt bidrag i den
sammenhengen var egentlig bare å ta imot da Gud strakte sine hender mot
meg.
Hvor legges
vekten når vi snakker om frelsen? - På
enkeltmenneskets valg, eller på Gud som frelser?
Hvis vi
vektlegger våre personlige valg og lar frelsesspørsmålet først og fremst handle
om oss, da forstår jeg at vi fort kan tenke at jeg kan velge meg bort fra det
jeg en dag tok imot. Men hvis vi i
stedet forstår at frelsen handler om Gud, og svært lite om deg og meg, da får
hele frelsesspørsmålet et annet innhold.
Gud blir i fokus, ikke mennesket.
Hvem
kan endre Guds vilje?
Når det er
Guds vilje å frelse mennesker, og Han har gjort dette i overenstemmelse med Sin
vilje, som er fra evighet. Hvem eller
hva kan da rokke ved Guds vilje og få et frelst menneske bort fra frelsen?
«Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke
etter våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, den som ble gitt oss i
Kristus Jesus fra evige tider av.»
Frelsen er
altså etter Guds egen vilje, og fra evige tider. Det er store sannheter. Kan da noen eller noe frata Gud det Han har
gjort etter sin vilje? Eller kan noe eller noen få Gud til å endre sin vilje?
«For Han gjør etter sin vilje i himmelens hær og blant dem som bor på
jorden. Ingen kan holde Hans hånd
tilbake eller si til Ham: Hva har du gjort?»
Når Gud har
frelst et menneske etter sin vilje, så er det ingen som kan få Gud til å
ombestemme seg å forlate beslutningen om frelse. Guds ord viser veldig tydelig at Hans vilje
er å frelse, og at Han står ved sitt kall og sin utvelgelse.
«For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake»
Ikke noe
menneske har så stor makt at man kan omgjøre det Gud har gjort. Frelsen er ikke
bare ditt valg, det er først og fremst Guds valg. Det er Gud som kaller mennesker til tro. Det er Gud som frelser mennesker ved sin
nåde. Det er Gud som bevarer mennesker
for evig. Dette er Guds vilje for oss,
og Han viser det for oss på forskjellige måter gjennom sitt ord.
Guds
natur
Jeg vil løfte
fram noen få sider ved Guds natur som er relevante i forbindelse med tema for
denne boken. For selve Guds natur er av en slik art at det krever at Han holder
sine forpliktelser overfor dem Han har frelst.
1. Guds
kraft og makt
Peter skriver
i sitt første brev om den himmelske arv. Hvem er denne arv tiltenkt?
«Dere som ved Guds kraft blir bevart ved troen, til den frelse som er
ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»
Det er ikke
mulig å forstå dette verset annerledes enn at vi blir bevart ved Guds kraft.
Dette er den samme Guds kraft som står bak hele skaperverket. Bibelen sier:
«For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til.»
«Han holder alle ting oppe ved sin krafts ord. Da Han ved seg selv hadde gjort renselse for
våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»
Alt i denne
verden, både skapelsen, livet på jorden og frelsen er holdt oppe ved Hans
kraft. I det øyeblikket Gud hadde tatt
sin hånd bort fra denne verden, ville alt liv opphøre. For det holdes oppe ved Hans makt. Skulle det være vanskelig for Han å
gjennomføre sin vilje til å frelse og bevare et menneske for evigheten?
Skulle det
være for vanskelig for Han som har all makt i himmel og på jord, å bevare et
menneske som har opplevd frelsen i Jesus Kristus? Skulle det være for vanskelig for Han å holde
fast Sin egen vilje til å frelse deg og meg?
Nei, det ville være i strid med denne siden ved Guds natur om det var
mulig å falle bort fra den frelse som er villet av Ham, og gjennomført av Ham
ved sin kraft og sin Ånd.
2. Guds
kjærlighet
Guds
kjærlighet til oss er en evig kjærlighet, og Han garanterer at vi aldri skal gå
fortapt i våre synder. På grunn av den
kjærlighet Gud har til oss, lar Han også Sin nåde og miskunn mot oss vare:
«Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg
vare.»
En viktig side
ved Gud som gjør at vi kan være trygge, er at Han ikke forandrer seg. Når Han har gjort sitt verk i oss, så
ombestemmer Han seg ikke. Hans
kjærlighet er heller ikke som menneskers kjærlighet, som noen ganger kan avta
og blekne. Han er den samme, gjennom
alle tider.
«For Jeg er Herren, Jeg forandrer
Meg ikke!»
«All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, den kommer ned fra
lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge.»
Når Gud har vist
sin kjærlighet til deg og meg, har frelst oss og gitt oss del i all åndelig
velsignelse i den himmelske verden,
skulle han da reversere eller ombestemme seg og trekke alt dette tilbake? Nei, for hos Ham er det ingen skiftende
skygge. Den sanne Gud forandrer seg
ikke, men opprettholder det Han har gjort i våre liv.
Israel og
jødene er et godt eksempel på hvordan Gud opprettholder sitt løfte. Til tross for folkets ulydighet og fall,
igjen og igjen, så vil Gud være Israels Gud og fullføre sitt løfte til Israel. For:
«Gud har ikke forkastet sitt folk, som Han tidligere har vedkjent seg.»
Dette gjelder
selvfølgelig ikke bare jødene. Det
gjelder også mennesker som ved frelsen har blitt en del av Guds folk. Han
forkaster ikke den Han tidligere har vedkjent seg. Frelsen er uten tvil en gave Gud gir oss i
sin kjærlighet. Det ville være i strid
meg Guds natur å frata mennesker denne gaven.
3. Guds
trofasthet
At Gud er
trofast, er det mange som kan vitne om. Bibelen kobler Guds trofasthet sammen
med vår frelse. Bibelen minner oss på at vi er kalt inn i samfunnet med Jesus,
og at Gud er trofast.
«Gud er trofast, og ved Ham ble dere kalt inn i samfunnet med Hans Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.»
Hvorfor finner
vi dette vitnesbyrdet om Guds trofasthet i tilknytning til frelsen? Jo, fordi vi trenger å høre det. Alle mennesker har syndet og sviktet Gud. Vi kan beskyldes for å ikke være trofaste,
lydige eller gode nok. Da har Bibelen et
budskap til oss:
«Hvis vi er troløse, forblir Han trofast. Han kan ikke fornekte seg selv.»
Ser du
det? Han kan ikke fornekte seg
selv. Trofasthet er en del av Gud selv,
en del av Hans natur. Så selv om vi
skulle svikte, ja til og med fornekte, slik Peter gjorde, så er Han
trofast. Hva innebærer en slik
trofasthet? Det innebærer at Han tar
hånd om det Han begynte i deg og meg da Han ga oss frelsens gave:
«Men Herren er trofast, og Han skal styrke dere og vokte dere fra den
onde.»
«Han som begynte den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu
Kristi dag.»
Siden Gud
elsker oss og har makt til å bevare oss, ville det være et stort svik mot Hans
trofasthet, dersom Han ikke ville holde oss fast i frelsen.
4. Guds
visdom og allvitenhet
En ting vi
fort glemmer er at Gud er allvitende.
Enhver som har visdom, vet å fullføre det de har påbegynt. Det er ikke slik at Gud har stående mange
ufullstendige, påbegynte oppdrag, som Han aldri blir ferdig med. Vi mennesker
kan ha noen slike prosjekter som aldri ble ferdige, men Gud er ikke et menneske
som glemmer eller gir opp det Han har begynt.
Verset ovenfor understreker nettopp at Han vil fullføre den gode
gjerning Han har begynt, inntil Jesus kommer igjen.
Hva ville det
fortelle om Guds visdom hvis Han valgte å frelse et menneske som Han på forhånd
visste ville falle fra? Først skulle Han
altså frelse, for så å overlate denne personen til den onde, og en evig
fortapelse. Som allvitende Gud, vet Han
jo slikt på forhånd. Skulle Han gi dem Sin Hellige Ånd for å begynne en
gjerning i dem som Han på forhånd vet at aldri blir fullført?
Dette gir
ingen mening. Det er heller ikke det
Bibelen sier. For Bibelen viser oss at
den som har mottatt evig liv, aldri i evighet skal gå fortapt, og at Herren vil
fullføre det Han begynte i oss inntil Jesu Kristi dag. Det ville vært i strid
med Guds visdom og allvitenhet hvis det var mulig falle fra frelsen Han har
gitt de utvalgte.
5. Guds
liv
Det siste
punktet jeg vil nevne, er Guds liv. Når
Bibelen omtaler Gud som en evig Gud, så handler det om at Han er fra evighet og
vil være i all evighet. Gud har verken blitt til, eller vil opphøre å være
til.
«Den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, og
Han blir ikke utslitt.»
Abraham
påkalte også «Herrens, Den Evige Guds, navn.»
At Gud er en evig Gud, er en del av vår felles kristne tro. Jeg kjenner ikke til at det i noen kristen sammenheng
er et annet syn på dette. Vi er enige om
at Gud er evig. Å være evig og uskapt er
en del av Hans natur.
I en av de
oldkirkelige trosbekjennelsene som de fleste kristne kirker gir sin tilslutning
til, heter det:
·
«Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt
er Den Hellige Ånd.»
·
«Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den
Hellige Ånd.»
·
«Og likevel er det ikke tre evige, men en
evig.»
Når du og jeg
har fått del i Guds evige liv gjennom frelsen, så er det altså dette livet vi
har fått del i. Det liv som ikke kan
opphøre, fordi det er evig. Det er
grunnfestet i Guds natur.
På grunn av
Guds evige natur, kan Guds ord si om Jesus:
«Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.»
Han er den
samme, fordi Han er Gud, og Gud forandrer seg ikke. Han svikter ikke. Han ombestemmer seg
ikke. Han vet alt og har all makt. Å slippe taket på en av de Han har gitt evig
liv, er rett og slett ikke mulig. Det
strider både mot Hans natur, og det ord Han har gitt oss – Han som ikke kan
lyve. Hvis man kunne miste det Guds liv vi fikk i frelsen, så betyr det at Guds
liv ikke er et evig liv. Det forteller
da noe også om det livet Gud har, siden det er dette livet vi fikk i frelsen.
Frelsen
er Guds gave
Det er Gud
selv som har gitt frelsen og det evige livet som en gave og et løfte til oss
som tar imot i tro.
«Og dette er løftet Han selv har gitt oss, det evige liv.»
«… i håp om evig liv, som Gud, Han som ikke kan lyve, har lovt fra evige
tider.»
Løftet Han har
gitt oss, er et løfte fra evige tider, noe som må innebære at Gud ikke kom på
frelsen som en plan B etter at menneskene falt i Edens hage. Når løftet er fra evige tider, så innebærer
det at det er fra før skapelsen. Altså
er dette løftet en del av Guds natur, ikke bare som en frukt av menneskers
fall. Uansett er det trygt å vite at Han som ga løftet er trofast og ikke kan
lyve. Alle som har tatt imot frelsens
gave er trygge for all evighet.
«Fordi jeg lever, skal dere også leve.»
Bibelen sier
også at vi ikler oss Kristus, og Han tar bolig i oss ved sin Ånd.
«Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som
Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i
et nytt liv.»
Det gamle
livet, hvor synd og den onde hadde makt, er begravet. Frelsen handler om å dø bort fra en form for
liv, og så motta en annen form for liv.
I samme avsnitt som ovenfor, står det:
«For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, skal vi
også bli det med oppstandelsen. Vi vet
at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli
fratatt sin makt, så vi ikke lengre skal være slaver under synden. For den som er død er rettferdiggjort fra
synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham.»
Når vi senkes
ned i dåpsvannet, og løftes opp igjen, så symboliserer det nettopp denne død og
oppstandelse som Romerbrevet omtaler. I
frelsen døde vi bort fra den makt synden har over oss, og i dåpen begraves det
gamle mennesket og det gamle livet. Men vi reises også opp til ett nytt liv med
Kristus.
Som jeg har
vært inne på tidligere, så betyr ikke dette at vi aldri synder eller trår feil
her i livet. Du skal ikke ha lest mye i
brevlitteraturen i Bibelen før du forstår at også de tidlige kristne hadde sine
feil og mangler, til dels grove synder i menneskers øyne. Vi finner flere avsnitt hvor de troende blir
refset med sterke ord, men aldri med en konklusjon om at det liv de fikk da de
tok imot Jesus blir tatt fra dem. De som
hadde avsatt synden og djevelen som herre, og tatt imot frelsen i Jesus Kristus,
blir aldri omtalt som ufrelste. Heller
ikke når de hadde latt seg friste av djevelens lumske angrep og falt i
synd. Hvorfor ikke? Fordi det er forskjell på vår stilling innfor
Gud, og vår vandring her i verden. Men
la det være veldig klart og tydelig, helliggjørelsen som vi alle er en del av
etter frelsen, virker i oss for at vi ikke skal synde. Den Hellige Ånd leder oss alltid til det som
er Guds vilje, det gode og det som er til behag for Gud.
Kristne som
tror at frelsen holder, tror at Jesus fullførte alt på korset. Der bar Han all vår synd, både i fortid og
fremtid, og betalte prisen for all vår synd. Han betalte med sitt liv. Det fullførte verk fra den oppstandne Kristus
er alt som trengs for å bli frelst og bevart i all evighet.
