Et livssynsnøytralt samfunn, finnes noe slikt?

Uttrykket dukker stadig opp i det offentlige ordskiftet: "Et livssynsnøytralt samfunn".  Hva er det egntlig, og er det mulig?  Mitt svar på det siste er et klart og tydelig Nei!

I forbindelse med redaktør Vebjørn Selbekks lederartikkel i Dagen med tittelen "humanetiske fundamentalister" for en tid siden, har det oppstått en ny debatt bl.a. på facebook. Her kan man lese en humanetiker si: "Humanetisk forbund kjemper ikke mot noen gud, men for et livssynsnøytralt samfunn".  Vi hører dette uttrykket i ny og ne. For noen høres det kanskje fint ut, for andre utløser det andre tanker og følelser. Nå vil nok enkelte av oss stille spørsmål ved første delen av dette utsagnet fra humanetikeren også, men jeg vil la det ligge denne gangen.

Nøytralitet
Det finnes ikke noe slikt som nøytralitet i spørsmål om tro og religion.  Ved andre anledninger har det blitt diskutert journalisters nøytralitet i forbindelse med at man skal dekke ulike arrangementer og hendelser.  Vi ser ofte at journalister, som skal være nøytrale, likevel presenterer nyhetssaker preget av sitt eget ståsted - ikke minst i spørsmål om tro, livssyn, politikk, Israel o.l .  Det er naturlig.  Måten vi gjengir og skriver om ting er selvfølgelig preget av våre egne tanker og holdninger.  I avisenes verden har man gjerne en regel om å sende journalister som ikke har et direkte forhold til en bestemt sak når noe skal dekkes.  Dette for at man skal være så nøytral som mulig og ikke være i en "inhabil" situasjon og kunne beskyldes for å være partisk.  Likevel er nøytralitet en umulighet.  For vi bærer alle med oss vår historie, bakgrunn, kultur, opplæring, holdninger, meninger osv.  Ingen av oss makter å legge alt dette fra oss og være nøytrale.

Likegyldighet
Jeg bruker dette for å understreke at det ikke finnes noe slik som nøytralitet.  Det finnes mennesker som tenker at dette med tro og religion ikke har noe med dem å gjøre.  De har ikke noen tro selv, men plages heller ikke av at andre har det.  Man stiller seg med andre ord likegyldige til tro og livssyn.  Dette er ikke nøytralitet, det er likegyldighet.  Det spiller ingen rolle for dem.  Folk med en likegyldig holdning til livssyn har heller ikke noe engasjement verken for å fjerne tro fra det offentlige rom, eller for å beholde den.  Det er ikke noe de føler vedrører dem. 

Engasjement
Humanetikere som kjemper for det livssynsnøytrale samfunnet er på ingen måte nøytrale.  De er heller ikke likegyldige.  De er faktisk sterkt engasjerte.  Deres engasjement handler om å endre samfunnet og innføre regler og ordninger som skyver tro bort.  Man arbeider for det gudløse samfunn, ikke det livssynsnøytrale samfunn.  For også humanetisk forbund har et livssyn. De har faktisk også et gudssyn. Når troen skal fjernes fra det offentlige rom, er det ikke bare en kraftfull forkynnelse av at det ikke finnes noen Gud, det er også et angrep på de troende.  For de fleste troende vil si at det å gi uttrykk for troen er en del av deres tro.  For kristne er det faktisk en befaling fra vår Herre og Frelser, Jesus Kristus.  Noen opplever derfor det sterke engasjementet fra Humanetisk forbund som skremmende og begynnelsen på forfølgelse av troende mennesker også i Norge.

Det har vært prøvd før
Det livssynsnøytrale samfunn er en umulighet.  Alle samfunn, til alle tider, har hatt og har et livssyn.  De enkelte nasjoners livssyn har ulik bakgrunn og begrunnelse, men alle har et livssyn. Det man engasjerer seg for er altså ikke det nøytrale samfunn, men det ateistiske samfunn.  En rekke stater har forsøkt dette.  De mest kjente er vel Sovjet-Unionen, Kina og Nord-Korea.  Disse (og andre) ateistiske samfunn har på ingen måte vært samfunn preget av toleranse og respekt for enkeltmennesket, slik vi er vant til i nasjoner med en kristen bakgrunn.  De ateistiske samfunn har dessuten stått bak massedrap i langt større skala en alle religionskriger sammenlagt.  Når jeg ser og hører representantene for Humanetisk forbund når de argumenterer for sitt "livssynsnøytrale samfunn" blir jeg på ingen måte beroliget og tenker at de vil lykkes bedre enn Stalin, Mao, Pol Pot, Kim, Ceausescu, Minh og flere. 

Hva er alternativet?
Det er vel slik i et samfunn som Norge har blitt, at alle ønsker et samfunn preget av den tro og overbevisning man selv har.  Mange kristne ønsker at Norge skal være et kristent land.  Muslimer ønsker at Norge skal være et muslimsk land.  Ateister ønsker at det skal være et ateistisk land osv.  I dette spørsmålet kommer vi neppe utenom Norges historie. Etter mitt syn kan ikke et land være "kristent".  Det er kun mennesker som kan være kristne, og det kan de kun bli ved at de selv frivillig velger å tro på Jesus Kristus og gi sitt liv til Ham.  Men et land kan være preget av en kristen kultur og tenkning.  Her vil trosfrihet og respekt for enkeltmenneske være avgjørende viktige elementer i et slikt samfunn.  

Rhode Island i USA var den første staten med trosfrihet i Amerika.  Innvandrerne fra Europa tok alle med seg sine statskirker til "den nye verden". Men baptisten Roger Williams ville opprette et samfunn hvor ingen skulle forfølges, og hvor alle kunne ha tros- og livssynsfrihet.  Det er denne statens grunnlov som etter hvert dannet grunnlaget for USAs grunnlov.  

Jeg synes det er verd å legge merke til hvordan det har gått med de forskjellige nasjoner utfra hvilken tenkning og ideologi man har lagt til grunn for samfunnet.  I hvilken del av verden ville du foretrekke å bo? Her får du de tre største alternativene:

1. Et land med bakgrunn i muslimsk tenkning og styre (som Iran, Irak, Syria, Saudi Arabia osv).
2. Et land med ateistisk tenkning og styre (Kina, Vietnam, Russland, Cuba osv).
3. Et land med kristen tenkning og styre (Vest-Europa, USA osv).

Jeg tror svaret på hvilket samfunn vi ønsker ligger i disse valgene.

LES OGSÅ
Det religionsløse samfunn - er det mulig?