Knurring og klaging

Disse er slike som knurrer, klager og lever etter sine egne lyster. Og de taler store og stolte ord med sin munn og smigrer folk for å oppnå fordeler.  Jud 1:16

Med to setninger beskriver Guds ord en type mennesker, som jeg tror vi alle har møtt.  På et eller annet tidspunkt så har livet gått dem imot.  De er sure, vrange og kritiske.  Noen ganger prøver de å fremstille seg selv som martyrer.  Andre ganger ser det ut som om de tror de har en oppgave i å avsløre andre menneskers svakheter.  De er iallfall flinke til å påpeke disse.  Kommer du litt mer innpå dem, så vil du høre at de føler seg urettferdig behandlet og har blitt harde.  De mangler en erkjennelse av at de selv kan ha hatt skyld i at livet ble vanskelig, det er ingen syndserkjennelse.  De er ofte bitre overfor både Gud og mennesker.  Tilgivelsen er ikke det som ligger lengst fremme i deres hjerte.  Bibelen beskriver denne tilstanden som en del av frafallet.  Man har falt fra kjærligheten og tilgivelsen.  Den eneste vei ut av dette, er å bekjenne sin synd og omvende seg.  Det å gi etter for lysten til å kritisere andre, knurre og klage, og til å gi bitterheten gode vekstvilkår, det er synd.  Den eneste måten å komme ut av synden på, er å legge alt over på Jesus.  Han har også tatt denne synden på korset.