Hvem er sentrum i dine bønner

Og når dere ber, så bruk ikke meningsløse gjentagelser, slik hedningene gjør. For de tror de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord. Vær derfor ikke lik dem! For deres Far vet om alt dere trenger før dere ber Ham. Derfor skal dere be slik: Fader vår, Du som er i himmelen, helliget være Ditt navn. Komme Ditt rike. Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden.  Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For riket er Ditt, og makten og æren i evighet. Amen.  Matt 6:7-15

Hvis vi leser Fader Vår fra Lukas 11:1-4, ser vi at utgangspunktet for at Jesus lærer oss denne bønnen, er at disiplene spør ham om å lære dem å be.  Vi føler vel på det samme av og til, at vi trenger hjelp til å be. ”Lær oss å be bønner etter ditt hjerte, Herre.”  Eller kanskje enda viktigere, lær oss den delen av bønnen som handler om å lytte til Herrens hjerte.  Ofte kan bønnen bli en oppramsing av mine ønsker, mine behov, mine tanker.  Vi ber for å få, framfor å være i Herrens nærhet.  Bønnen er en gave fra Gud som fører oss inn i fellesskapet med Han.  Han er sentrum i våre liv, Han er også sentrum for våre bønner.  Hvordan starter Fader Vår?  Handler det ikke nettopp om Gud Fader, om Hans rike og om Hans vilje?  Det er riktig nok også en linje om våre daglige behov.  Herren vil at vi skal dele våre behov og tanker med Han.  Men har våre behov like stor plass i Fader Vår, som i våre daglige bønner?  Kanskje er linjen under vel så viktig – Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere!  I avslutningen av bønnen Jesus lærer oss, så vender vi tilbake til Herren.  Han tilhører riket, makten og æren.  Hvem er sentrum i dine bønner? Deg og ditt eller Gud Herren?

Andaktene på bloggen er hentet fra boken "En om dagen" som er utgitt av Frihet forlag.  Boken selges nå til tilbudspris.  Klikk her for å se mer omtale.  

Seierskransen

For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans - om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i hans komme!  1. Tess 2:19

De fleste av oss har nok gjort oss noen tanker om hva som venter oss i himmelen.  Vi vet at vi der skal få se Jesus Kristus ansikt til ansikt.  Vi vet at vi skal møte Gud Fader og alle de hellige englene.  Vi vet at den verden vi kommer til vil være vakker og at lykken vil være ubeskrivelig.  Men det er altså mye vi ikke vet. Her i 1. Tess får vi et innblikk i noe av dette.  Det står at de vi har vunnet for Kristus skal være vår glede og vår hederskrans.  Vi skal stå foran tronen med denne kransen på.  Da skal vi glede oss sammen med Kristus og dem vi har vunnet for Ham her i tiden.  Det er tydelig at Paulus gleder seg over dette.  Han har fått sin lønn og hederskrans.  Vi som lever i dag, har fortsatt mulighet til å vinne noen for himmelen.  Så lenge vi lever, kan vårt liv forkynne om Jesu nåde og frelse.  Så lenge vi har evnen til å tale, kan vi vitne om Jesu frelsesverk for andre mennesker.  Tenk at Herren kan bruke våre ufullkomne liv til å vinne mennesker for himmelen, og i tillegg vil vi få en hederskrans for det vi har gjort.  Det sier nok mer om Gud enn det gjør om oss. 

Andaktene på bloggen er hentet fra boken "En om dagen" som er utgitt av Frihet forlag.  Boken selges nå til tilbudspris.  Klikk her for å se mer omtale.  

  

Å vente på moden frukt

Selv om det dryger, så vent på det! For det skal sannelig komme, det skal ikke utebli!  Hab 2:3

Guds planer vil oppfylles når tiden er inne.  Noen ganger opplever vi at bønnesvar og det vi mener er Guds vilje, blir oppfylt i løpet av kort tid.  Andre ganger drøyer det.  Men når den rette tid kommer, da vil det bli oppfylt slik Herren har tenkt.  Det kan hende at noen har tenkt at det var unødvendig å vente så lenge, helt fra syndefallet og ca 3.000 år, før Herren kom og gav oss frelsen. Men 1. Tim 2:6 sier at det skjedde i rette tid.  Slik er det også med bønnesvar, og de planer Herren har for oss personlig, det kommer i rette tid.  Derfor sier også Herren at tålmodighet er en av Åndens frukter.  Det handler om å vente på den rette tid.  I det naturlige er det på samme vis.  Du må vente til frukten er moden med å plukke og spise den.  Noen ganger modnes Guds planer over lengre tid enn vi ønsker.  Vi haster og er utålmodige.  Men frukten vil bli større og bedre om vi venter på rette tid.  Vi vet at Herrens vilje vil skje, troen vet at det sannelig vil komme, at det ikke skal utebli.  Når den rette tid er inne, vil du se det modent foran deg.  

Andaktene på bloggen er hentet fra boken "En om dagen" som er utgitt av Frihet forlag.  Boken selges nå til tilbudspris.  Klikk her for å se mer omtale.  

Herrens strid

Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store hæren, for dette er ikke deres strid, men Guds.  2. Krøn 20:15

Det er ikke din strid, det er Guds strid.  Kanskje du er av dem som har lett for å ta på deg ansvar.  Kanskje du har lett for å streve i egen kraft og styrke? Det er rett og riktig å bruke sine evner og gaver for Gud i Hans strid.  Det er også viktig at vi er villige til å bruke vår tid i denne striden.  Men det er enda viktigere at vi ser at det er Herrens strid, og at Han kjemper den gjennom til seier.  Vi kan oppleve personlige nederlag og føle at vi har tapt en og annen kamp i våre liv, men Herren har aldri tapt en kamp – overlat derfor kampen til Ham.  Du kan legge ned kampen for dine egne saker og konflikter, så kan du i stedet være en av Herrens soldater.  En av dem som kjemper under Jesu Kristi ledelse.  Det er en strid som alltid vil bringe seier, uansett hvordan det ser ut i dag.  2. Mos 14:14 sier ”Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.”  Vi kan få hvile i dette at Herren strider for oss.  Vi har hatt mange kamper vi ikke behøvde å kjempe, vi kunne bare overlatt det til Herren.  Men hvis vi er lydhøre for Han, er villige til å bruke vår tid og våre gaver for Ham, vil Han som regel ha oss med på laget, for å kjempe kampen gjennom til seier.  Lykke til.

Andaktene på bloggen er hentet fra boken "En om dagen" som er utgitt av Frihet forlag.  Boken selges nå til tilbudspris.  Klikk her for å se mer omtale.  

Et stort arbeid

Så sendte jeg budbærere tilbake til dem og svarte: "Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Arbeidet kan vel ikke stanse opp mens jeg forlater det og drar ned til dere?" Neh 6:3

De forsøkte å få Nehemja til å slutte å bygge på bymuren rundt Jerusalem.  Alle slags triks, både lokking og trusler, ble brukt for å stoppe Nehemja.  Hva var det egentlig som var så stort med det arbeidet han gjorde?  Var det et stort arbeid fordi det skulle bli en stor mur?  Var det fordi det var mange folk i virksomhet at det var stort?  Eller var det fordi det var et arbeid for Herren?  Alt vi gjør for Herren, er et stort arbeid.  Om det ser lite eller stort ut i menneskers øyne, så er det et stort arbeid når det er for Gud.  Hva er det som skal til for at vi legger ned dette arbeidet?  Nehemja ble lokket, men stod i mot.  Han ble truet, men stod imot.  Arbeidet måtte fortsette.  Har vi den samme standhaftighet?  Hvis du lokkes over i noe annet, hvis du trues av mennesker rundt deg, vil du da likevel fortsette det store arbeidet du er en del av?  Nehemja hadde grunn til både mismot og var sikkert også skuffet over andre jøder, men han holdt ut.  Hvordan er det med deg?  Står du løpet ut til du har fullført arbeidet for Herren?

Andaktene på bloggen er hentet fra boken "En om dagen" som er utgitt av Frihet forlag.  Boken selges nå til tilbudspris.  Klikk her for å se mer omtale.