Ulf Magnes blogg

fredag 8. november 2024

Synd mot Den Hellige Ånd

Jesus bevarer deg - del 4

Kan synd frata meg frelsen? Det enkle svaret på det spørsmålet er at dersom synd fratar oss frelsen, er ingen av oss frelst. For hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.[1] Bibelen sier at hvis vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Ham til en løgner.[2] Men heldigvis så kommer Herren med sin løsning. Han sitter alltid på den beste løsningen for oss mennesker:

«Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett.» [3]

Alle som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus har også mottatt Den Hellige Ånd i sitt hjerte. Hans oppgave er blant annet å overbevise om synd, rettferdighet og dom.[4] Når vi synder, vil Han minne oss om det, slik at vi kan bekjenne innfor Gud og bli renset.

Synder som ikke er bekjent

Hva da med synder som ikke er bekjent? I tidligere tider kunne man ofte høre forkynnere si at dersom Jesus kom igjen mens en troende gjorde noe man mente var syndig, ville denne troende ikke bli med i opprykkelsen. Man hadde altså mistet frelsen. Slik forkynnelse er ikke bibelsk, og det førte til mye frykt.

Synder som ikke er bekjent, tar ikke fra Gud Hans eiendom. Det fører heller ikke til at begrepet «evig liv» mister sin betydning og ikke lengre skal forstås som evigvarende. Vi ser at dette i beste fall er en misforståelse. Hva som skjer med synder som ikke er bekjent, sier Bibelen lite om. Mulig det blir tema når vi alle skal frem for Kristi domstol en dag.[5] Men vi kan være trygge på frelsen, der er Bibelen veldig klar.

Synd mot Den Hellige Ånd

Hva da med synd mot Den Hellige Ånd. Jesus sier noe om det, og at denne synden ikke skal tilgis:

«Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden skal de ikke bli tilgitt.» [6]

Det er to ting som er viktig når vi skal tolke Bibelen. Det ene er å forstå sammenhengen vers og avsnitt står i. Det andre er om vår forståelse av et vers eller avsnitt kan bekreftes av andre vers i Bibelen som omtaler det samme.

Overskrifter og versenummer er ikke en del av bibelteksten. Det har blitt lagt til senere for å gjøre det lettere for oss som er bibellesere å finne fram i Bibelen eller for å henvise til bestemte skriftsteder. Dette med utilgivelig synd står ikke for seg selv, men er en del av avsnittet før og etter. Før disse versene handler det om hvordan folkemengden tenker at Jesus helbreder en demonbesatt mann ved hjelp av demonenes hersker.[7] De avviser med andre ord Jesus som Messias. Det fører til at Jesus konkluderer med at den som ikke er med Ham, er mot Ham. Deretter får vi verset om spott mot Den Hellige Ånd.

I avsnittet etter ordene om spott mot Ånden, fortsetter Jesus å refse de som avviste Ham. Han kaller dem ormyngel, eller giftslangers avkom. Det er sterke ord, når vi vet hvem som opptrer som slange i Bibelen.

Når vi da ser dette i sin sammenheng, forstår vi at spott eller synd mot Den Hellige Ånd, handler om å avvise Jesus. Det kan også bekreftes av Jesu ord om Den Hellige Ånds oppgave. For Ånden vitner om Ham. Åndens hovedoppgave er å lede mennesker til frelsen i Jesus Kristus. Dersom vi avviser dette vitnesbyrdet finnes det ikke noen tilgivelse, verken i denne tidsalder eller den kommende. Tilgivelsen er i Jesus Kristus. Avviser man Åndens vitnesbyrd om Ham, finnes det ikke noe tilgivelse noe annet sted. Dette handler altså ikke om at en troende kan gjøre noe som fører til at man ikke kan bli tilgitt eller mister frelsen. En troende er allerede tilgitt på grunn av Jesu verk på korset. Det handler om den som avviser frelsen og nåden i Jesus Kristus.

Les de andre artiklene om dette tema:

Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Del 9: Grunnvollen og huset

Del 10: Frelsen handler om Gud

Synes du dette var interessant? Da anbefaler jeg boken "Bevart i all evighet" som du kan bestille i nettbutikken www.frihet.no

[1] 1. Johannes 1:8

[2] 1. Johannes 1:10

[3] 1. Johannes 1:9

[4] Johannes 16:8

[5] 2. Korinterbrev 5:10

[6] Matteus 12:31 (se også vers 32)

[7] Matteus 12:22-30

torsdag 7. november 2024

Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Jesus bevarer deg - del 3

I forrige artikkel nevnte jeg noen få av de mange skriftstedene som viser deg at du kan være trygg i frelsen. Jeg kommer tilbake til flere av dem, men en annen måte Gud gir oss trygghet for at frelsen holder og at vi ikke mister frelsen, handler om Den Hellige Ånd.

Du har fått et pant

Uttrykket «pant» kjenner vi godt, vi som har tatt opp huslån i banken. Banken tar da pant i huset for at de skal ha sikkerhet for at du kommer til å betale det du lovet da du tok opp lånet. Dette pantet er bankens sikkerhet eller trygghet for at du oppfyller ditt løfte.

Vi har også mottatt et pant. Gud sier i sitt ord at vi har fått Ånden som pant i våre hjerter.[1] Han har altså gitt oss en sikkerhet eller trygghet på at Han kommer til å innfri sitt løfte til oss. Det burde selvfølgelig vært unødvendig. Når Gud sier noe i sitt ord, burde Hans ord være godt nok for oss. Men Gud er raus på alle måter, og i tillegg til sitt ord har Han også gitt oss et bevis, en sikkerhet, for at Han kommer til å innfri løftet til oss. Den Hellige Ånd har også andre oppgaver i oss og for oss, men i denne sammenhengen handler det om det beviset Ånden er for at Gud innfrir sitt løfte. Og hva er det?

Hva er Guds løfte til oss? Er ikke det nettopp det evige liv? Livet med Gud, fylt av guddommelig kvalitet og innhold. Livet som starter her, og som fortsetter i Guds himmel. Ordet og Ånden er din sikkerhet for at Gud holder ord. I tillegg er vitnesbyrdet fra flere generasjoner av troende, og vår egen erfaring, beviser for at Gud aldri svikter sitt ord. Han kan du stole på.

Du har blitt beseglet

Også et annet sted står det at vi har fått Ånden som pant, men der står det et tillegg:

«Han har også beseglet oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.»[2]

Det å sette sitt segl på dokumenter eller gjenstander ble gjort for å vise hvem som var avsender av dokumentet eller eier av gjenstanden. Det var også vanlig å besegle dører i forbindelse med booppgjør eller dersom myndighetene hadde beslaglagt det som var innenfor. Seglet ble da brutt når tingene skulle hentes.

Når Bibelen sier at vi er beseglet, så forteller det noe om hvem som har eierskapet til oss. Vi eies av Han som har satt sitt segl på oss. Vi har blitt Guds eiendom, gjennom frelsen i Jesus Kristus. Dersom det skulle være mulig å miste frelsen, så handler det altså ikke bare om at du mister noe, men at Gud fratas sin eiendom. Guds eiendom tilhører Ham. Det står ikke i noens makt å frata Gud det som er Hans. Gud er den allmektige, allhærs Gud, ingen har makt til å ta noe fra Ham. Det Han har vunnet ved sitt blod, det største offer som noen gang er gitt, det kan verken makter eller myndigheter frata Ham uten at Han ville gi det fra seg. Og det vil Han ikke, for Han vil ikke miste en eneste. Jesus sier selv:

«Og det Han vil, Han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem Han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.» [3]

Når Gud selv ikke vil miste noen av dem som har fått del i Jesu Kristi frelsesverk, er det da mulig at Han likevel mister noen? Nei, du er trygg i Hans hender. Ikke noe eller noen kan skille deg fra Han.

Bibelen forteller oss også hva dette seglet er, det vi har blitt beseglet med:

«Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ham dere ble beseglet med til forløsningens dag.» [4]

Vi forstår at både seglet og pantet er Den Hellige Ånd. Vi ser også at vi har dette seglet inntil forløsningens dag. Når «boet» en dag skal gjøres opp, og Herren skal hente det som tilhører Ham – det er forløsningens dag. Av sammenhengen dette verset står i, ser vi at dersom du skulle gjøre Den Hellige Ånd sorg, så er du likevel beseglet inntil forløsningens dag. Du tilhører likevel Herren, og er Guds eiendom.

Les de andre artiklene om dette tema:

Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Del 9: Grunnvollen og huset

Del 10: Frelsen handler om Gud

Synes du dette var interessant? Da anbefaler jeg boken "Bevart i all evighet" som du kan bestille i nettbutikken www.frihet.no

[1] 2. Korinterbrev 5:5,

[2] 2. Korinterbrev 1:22

[3] Johannes 6:39

[4] Efeserbrevet 4:30

onsdag 6. november 2024

Evig liv - Hva er det?

Jesus bevarer deg - Del 2

Les gjerne del 1 først 😀 Klikk her.

Hva betyr egentlig begrepet "evig liv"?

Evig – tidsbeskrivelse eller innholdsbeskrivelse

Begrepet «evig liv» forekommer på denne måten 35 ganger i 2011 oversettelsen av Bibelen. I den norske utgaven av King James Bibelen er det oversatt «evigvarende liv».[1] Dette blir ikke en dekkende oversettelse, siden evig liv ikke bare handler om at det varer evig. Evig liv handler også om kvalitet, det er Guds form for liv. En del av begrepet «evig liv» handler derfor om at det varer evig fordi det er Guds form for liv – og Han er evig. Ved at vi kjenner Ham, har vi fått del i guddommelig natur sier Bibelen.[2] Hva dette betyr for oss, er vanskelig å forstå for mange.

Et annet sted sier Bibelen at vi er satt med Kristus i den himmelske verden.[3] I Kristus har vi allerede fått plass i den himmelske verden, samtidig som vi venter på den endelige frelse. Allerede – ennå ikke. Denne todelingen ser vi også i menneskets to naturer. Vi har en guddommelig natur som er hellig og ren i Kristus. Men vi har også menneskenaturen, som fristes til synd og opplever fall. Vi er hellige og rene, samtidig som alle troende også synder.[4] Selv om du skulle falle i synd, mister du altså ikke frelsen, fordi du har fått del i den guddommelige natur. Det er en evig natur, fordi det er Guds natur. Det betyr ikke at det er fritt fram for å synde.

«Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli desto større? På ingen måte! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den?»[5]

Det å leve i synd er ikke det samme som å falle i synd. Å leve i synd er noe vedvarende, gjerne noe man ikke vil vende seg bort fra. Mens et fall er noe som skjer der og da. Vi omvender oss og går videre. Poenget her er imidlertid at det livet vi har tatt imot av Jesus Kristus er et evig liv. Og den som har det livet vil også ha et ønske om å leve i overenstemmelse med det Han har lagt ned i oss i frelsen. På den måten handler det om kvalitet her i tiden, men enda mer i de kommende tider. Det evige livet i Guds himmel er ikke bare et liv som leves i all evighet. Hvis vi bare skulle fortsette det livet vi lever her nede, ville et slik liv ikke være noe å trakte etter for mange. Nei, livet i den evige verden vil være fylt av guddommelig kvalitet og innhold. Det vil overgå alle våre forventninger. Gled deg til den dagen kommer!

Evig – for alltid

Når Jesus da sier i det vi kaller «Den lille Bibel» at alle som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv,[6] da handler det både om at livet varer for alltid, men også om innhold. Det er kvalitet over dette livet.

Det blir imidlertid meningsløst å tro at det evige livet er begrenset til en kort periode her nede, at evig liv bare skulle vare f.eks. 5 eller 50 år. Guds liv er evigvarende. Han som er fra evighet, og lever i all evighet, har gitt oss del i sitt guddommelige liv. Det varer ikke bare en kort stund, og så kan du falle bort fra frelsen. Nei, da gjør vi Jesus Kristus til en løgner, Han som sier at det er evig. Et annet sted ser det ut for at Han virkelig ønsker å understreke at dette ikke opphører når du først har mottatt frelsen. Da sier Han:

«Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt. Heller ikke skal noen rive dem ut av Min hånd. Min Far, som har gitt dem til Meg, er større enn alle. Og ingen er i stand til å rive dem ut av Min Fars hånd.»[7]

Her understreker Jesus sitt poeng tre ganger. Først sier Han at Han har gitt oss evig liv. Evig liv er også evigvarende. Hvis det opphører, da er det ikke evig. Så enkelt er det. Men Han vet hvordan vi mennesker er, så Han velger å si det samme på en annen måte: Aldri i evighet kan den som har mottatt frelsen gå fortapt. Likevel mener noen at det er fullt mulig. Da velger jeg å tro på Jesus, fremfor disse som mener at det er mulig å miste frelsen og gå fortapt. Hans ord må alltid veie tyngre enn menneskers ord og tanker. Det er godt at Jesus understreker dette så tydelig for oss. Det er umulig å misforstå det Han her sier. Men for sikkerhets skyld sier Han det samme for tredje gang: Ingen kan rive oss ut av Hans hånd. Det å være i Hans hånd, er det samme som å være i Faderens hånd – Han som er større enn alle. Er det ikke fantastisk? Har du tatt imot frelsen i Jesus Kristus, da har du fått evig liv, og du behøver aldri frykte for at du skal ende i fortapelse. Jesu verk holder.

Kristi kjærlighet holder deg fast

Det er ikke din ære at du er trygg for all evighet. Det er ikke din fortjeneste, eller på grunn av at du er så snill og god. Dine evner til å leve rett er ikke tema. Vi må si det igjen og igjen, det handler ikke om dine gjerninger. Det handler om hva Jesus har gjort. Det Han gjorde for deg og meg, gjorde Han i kjærlighet. «For så høyt har Gud elsket ….» Det er kjærlighet fra Gud. At vi har blitt frelst er til Guds ære. At vi blir bevart, er også Hans ære. Her har vi ingen ting å rose oss av, annet enn Han som har gjort det som skal gjøres.

«Hvem kan skille oss fra Guds kjærlighet? Trengsel, angst, forfølgelse, hungersnød, nakenhet, fare eller sverd? ….

For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå, eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre.»[8]

Igjen ser vi hvor sterkt det understrekes at det ikke er mulig å falle ut av det fellesskapet med Gud som vi fikk i frelsen. Selv ikke åndelige makter og myndigheter, kan skille oss fra Gud. Hvis du trodde at den onde hadde større makt en Jesus, da tok du feil. Jesus overvant alle makter og myndigheter da Han triumferte over dem på korset.[9] Å tro at djevelen har makt eller myndighet til å få deg bort fra frelsen, er det samme som å tro at han er sterkere enn Kristus. Tro ikke at han har større makt enn Han som har frelst deg. Ikke noe eller noen kan ta fra deg den frelse som ble din da du tok imot kallet til frelse fra Jesus Kristus. Om du skulle falle for den ondes fristelse, så er du fortsatt under nåden:

«Gled deg ikke over meg, du min fiende! Når jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørke, skal Herren være mitt lys.»[10]

Fienden har ingen ting å glede seg over, selv om han skulle få oss til å falle i synd. For vi reiser oss opp med Guds hjelp og fortsetter på troens vei. Til og med om vi skulle være omsluttet av mørke, at livet skulle være mørkt og vanskelig, så er Herren vårt lys. Du kan ikke miste frelsen. Du kan falle, men å falle i nåden er noe helt annet enn å falle ut av nåden. Det siste finner du ikke noe eksempel på i Bibelen. Men det første er det mange eksempler på.

Det du har fått av Jesus, det evige livet, det varer evig. Uansett hva du opplever her i livet, Jesu verk holder.

Les de andre artiklene om dette tema:

Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Del 9: Grunnvollen og huset

Del 10: Frelsen handler om Gud

Synes du dette var interessant? Da anbefaler jeg boken "Bevart i all evighet" som du kan bestille i nettbutikken www.frihet.no

[1] Fra engelsk «everlasting life».

[2] 2. Peter 1:3-4

[3] Efeserbrevet 2:6

[4] 1. Johannes 1:8

[5] Romerbrevet 6:1-2

[6] Johannes 3:16

[7] Johannes 10:28-29

[8] Romerbrevet 8:35 + 38-39

[9] Kolosserbrevet 2:15

[10] Mika 7:8

tirsdag 5. november 2024

En trygg frelse, litt historikk

Jesus bevarer deg - Del 1

Kristusfornekteren

Livet var neppe slik han hadde forestilt seg at det skulle bli. Mannen han hadde fulgt og gitt sitt liv til de siste tre årene var nå arrestert, beskyldt for blasfemi. Det var lynsjestemning blant folket, Peter var redd. Han så hvordan de behandlet Jesus, og visste hva som ville skje. Det er da han blir utfordret og gjør det han aldri hadde trodd han skulle gjøre. Han var så sikker på at han alltid ville stå sammen med Jesus. Han hadde til og med sagt at om alle de andre sviktet, så kunne Jesus stole på ham. Dette var lett å si når utfordringene ikke var der, men nå …

En tjenestepike kommer bort til Peter og sier «Du var også sammen med Jesus fra Galilea». Peter nekter og sier at han ikke vet hva hun snakker om. Så forlater han gårdsplassen, han rekker å tenke litt over saken. Men i byporten møter han en annen jente som sier «Han var også sammen med Jesus fra Nasaret». Da går Peter enda lengre i fornektelsen av Jesus. Han sier «Jeg kjenner ikke Det Menneske». Det hadde gått litt tid mellom disse to hendelsene, så han hadde rukket å utvikle en enda sterkere fornektelse, ikke omvendelse. Men det fortsatte. For «litt senere» kom flere bort til Peter og sier «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.» Nå hadde han muligheten til å rette opp igjen sitt fall og sin fornektelse av Jesus. Det er akkurat som han får en ny sjanse til å fortelle at han er en troende, en Jesu Kristi disippel. Men hva gjør han? «Da begynte han å banne og sverge: Jeg kjenner ikke Det Mennesket!»[1]

Hva tenker du om en som tidligere har bekjent troen på Jesus, men som nå fornekter alt kjennskap til Jesus. Han til og med banner og sverger. Han kan vi vel ikke regne med lengre? Hvis han skal komme inn igjen i fellesskapet, så må han iallfall ydmyke seg, omvende seg, bekjenne sin synd for Gud og mennesker.

Da engelen møtte kvinnene ved graven sender han dem til disiplene med følgende hilsen «Men gå, og si til disiplene Hans, og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea.»[2] Vi vet ikke hvorfor Peter blir spesielt nevnt i teksten. Kanskje fordi han trengte en spesiell hilsen etter nederlaget. Kanskje fordi noen av disiplene ikke regnet med Peter som en disippel lengre, etter fornektelsen? Vi vet ikke noe om det, men Peter er regnet med av Han som sendte engelen.

Da kvinnene fortalte til disiplene om den tomme graven, var Peter sammen med de andre apostlene. De hadde altså inkludert ham til tross for fornektelsen og fallet. Ikke noe sted står det at han hadde omvendt seg, tatt imot frelsen på nytt, bekjent sin synd. Men han og Johannes løper til graven for å se med egne øyne om Jesus var oppstått eller ikke.[3] De får også møte Jesus ansikt til ansikt når Han viser seg for disiplene.

Senere får Peter en mulighet til å bekjenne sin kjærlighet til Jesus like mange ganger som fornektelsen.[4] Det var sikkert godt for Peter. Jesus trengte ikke denne bekjennelsen. Han visste hva som bodde i Peters hjerte. Derfor var det mest for Peters egen del at han fikk bekjenne denne kjærligheten til Jesus. Men det var ikke en ny frelse. Frelsen holdt. Den tålte selv et så stort fall som å fornekte sin Frelser og Herre.

«Frafall» i kirkehistorien

Ikke alle har vært like heldige som Peter. Han ble inkludert i fellesskapet på tross av sitt fall. Han fikk gå inn som den første leder av den kristne kirke etter Jesus. Han som falt dypest, er den Herren innsetter som menighetsleder. Det er i seg selv et interessant tema. Men han er ikke alene om å ha fornektet Jesus.

Forfølgelsen av de kristne under de hedenske keiserne var i perioder sterk. Flere troende valgte da å fornekte troen. Når disse «frafalne» kom tilbake og ville bli en del av menighetsfellesskapet igjen, oppstod det diskusjoner. De som ikke hadde fornektet sin tro hadde blitt utsatt for de mest brutale handlinger og noen var drept. Nå kom «feigingene», de som hadde valgt en lettere vei, tilbake og ville bli en del av de troendes fellesskap igjen. Vi kan forstå at det kunne være utfordrende for dem som hadde mistet sine kjære, eller hadde blitt utsatt for tortur på grunn av den tro de andre hadde fornektet. Men det bibelske svaret på denne utfordringen ligger i historien om Peter. Om mennesker skulle mene at vi ikke kan regne med disse «frafalne» lengre, eller ikke ønsker dem i fellesskapet, så er Herren av en annen oppfatning. De er frelst av nåde, og blir bevart av den samme nåde. For «Hvis vi er troløse, forblir Han trofast. Han kan ikke fornekte seg selv.»[5]

Trosbekjennelser

Bibelen må alltid være en autoritet som står over det mennesker skriver og bestemmer. Samtidig sier det som tidligere er skrevet noe om deres oppfatning av troen. Det er forfattet en rekke trosbekjennelser gjennom tidene. De fleste kjenner til «Den apostoliske trosbekjennelsen» som flere kirker benytter i sine gudstjenester. Men det finnes altså flere trosbekjennelser som har blitt nedskrevet i ulike tider. Dette er en sammenfatning av troen slik man ser det på den tiden det er skrevet.

Det er interessant at det allerede på 1600-tallet, etter store forfølgelser av baptistene både på 1500 og 1600 tallet, ble formulert en trosbekjennelse, av baptistene, med følgende innhold når det gjelder tryggheten i frelsen:

«De som Gud har akseptert i Den Elskede, effektivt kalt og helliggjort ved sin Ånd, og gitt Sine utvalgtes trofaste tro til, kan verken helt eller endelig falle fra nådens tilstand; men skal visselig bevares til enden og bli evig frelst, ettersom Guds gaver og kall ikke kan tas tilbake»^{^[6]}

Denne trosbekjennelsen kommer altså fra en gruppe som både på denne tiden og tidligere hadde blitt forfulgt for sin tro. Vi kjenner til at det også var personer i denne sammenhengen som hadde fornektet troen på grunn av forfølgelsen. De regnes helt tydelig med som frelste troende. På samme måte som «kristus-fornekteren» Peter.

Også The New Hampshire Confession of Faith fra 1833 understreker hvordan Gud på en spesiell måte holder de troende fast ved sin kraft inntil den endelige frelsen.^{^[7]}

At disse trosbekjennelsene bygger på klare bibelord, skal jeg komme tilbake til. Hensikten nå er bare å vise til at dette ikke er noe nytt. Det er gamle sannheter som mange har forlatt. Å forlate bibelske sannheter får alltid konsekvenser. En av konsekvensene kan bli manipulasjon.

Manipulasjon

På et møte jeg besøkte for noen år siden hørte jeg en forkynner tale om synd og frelse. Det er et tema de fleste forkynnere både har forkynt om, og bør forkynne om. Men i dette møtet var forkynnelsen direkte usunn. Forkynnelsen om synd ble så kraftig, og syndens konsekvenser for den troende så alvorlig, at troende mennesker i salen ble usikre på sin egen frelse. Han forkynte synd og frelse på en slik måte at han gjorde mennesker usikre, for deretter å invitere dem til å ta imot frelsen (igjen). Så kunne han rapportere gjennom sin organisasjon at et visst antall mennesker hadde tatt imot frelsen på hans møter. Hadde dette bare hatt konsekvenser for dette ene møtet, så hadde det kanskje ikke vært så ille. Men folk som hører slik forkynnelse tar med seg det de har hørt. Når de ved en senere anledning opplever vanskelige tider i livet, har denne forkynneren plantet tanker om at de kanskje ikke lengre er kristne, at de har mistet frelsen og kommet ut av nåden. Så legges en troskrise til de andre utfordringene man kjempet med. Man påfører mennesker tvil og unødvendig smerte. En smerte som er i klart strid med Guds Ord.

Denne formen for «frafallsteologi» har også en annen mulighet, som flere har benyttet seg av for å kontrollere andre mennesker. Man kan presentere tanker og ideer som folk må følge for å være «innenfor». Hvis man bryter med dette, mister man frelsen, eller faller ut av nåden. Det gir muligheter for maktmennesker i lederposisjoner til å kontrollere og manipulere mennesker både bevisst og ubevisst.

Et overraskende utsagn

Da jeg var i begynnelsen av 20 årene hørte jeg en pastor si: «Jeg vil ha meg frabedt at mine barn kommer hjem fra leir og er blitt frelst!» Jeg måtte be han si det en gang til, for jeg trodde ikke det jeg hørte. Ville han ikke at hans barn, som var tenåringer, skulle bli frelst? Jo, selvfølgelig ville han at de også skulle ha et liv med Jesus Kristus. Poenget hans var at de allerede var troende. De hadde allerede tatt imot Jesus. Hans utsagn var en kritikk av det han opplevde som en form for leir-teologi. Hvor følelser og stemning forveksles med det å bli frelst. For det var et kjent fenomen i min sammenheng at enkelte ungdommer ble «frelst» hver sommer. Da var det salig og stemningen høy, så de tok imot Jesus igjen og igjen. Det de hadde trengt å høre, var at frelsen holder uansett stemning og følelser. Frelsen bygger ikke på gode følelser, men på hva Jesus har gjort for oss.