Vise menn

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: "Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham."  Matt 2:1-2

Det står at kong Herodes samlet sammen de skriftlærde og yppersteprestene for å spørre dem ut om når Messias skulle fødes.  Dette var kunnskapsrike mennesker.  De var ikke lenge samlet før alle var enige om at profeten Mika hadde svaret.  Han skulle fødes i Betlehem.  Var ikke disse også vise menn?  Hvorfor kalles de som ikke visste helt hvor de skulle, de som gikk feil, og som måtte spørre etter veien, hvorfor kalles de vise?  Mens rådet av kunnskapsrike mennesker i Jerusalem, som visste hvor Messias skulle fødes, ikke fikk en slik betegnelse? 

Legg merke til at når rådet var gitt, så var det ingen av de kunnskapsrike som dro sammen med de vise menn.  Ingen listet seg etter dem i nysgjerrighet en gang.  Det var visst ikke aktuell problemstilling.  De hadde kunnskap, men det var alt de hadde.  Det var ikke liv.  De vise menn derimot, tok imot rådet og dro til Betlehem.  Her ser vi tydelig forskjellen på kunnskap og visdom.  For mennene fra Østen handlet det ikke om teoretisk kunnskap.  Det handlet om liv og om vilje til å leve ut det de så.  Er du villig til å handle ut fra det du ser fra Guds ord, eller er det bare kunnskap?  De kunnskapsrike siterte Mika 5:2, de vise menn lyttet og handlet.

Josefs jul

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.  Josef, hennes trolovede, som var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i stillhet.  Mens han nå tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: "Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.  Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder."  Matt 1:18-21

I Matteus evangelium finner vi juleevangeliet beskrevet fra Josefs perspektiv og synsvinkel.  Det begynner allerede i slektstavla.  Det er tydelig at slektstavla i Matteus, er Josefs slekt (se vers 16).  Folk flest regnet Josef for å være Jesu far. 

Det er klart at dette var en veldig vanskelig tid for Josef.  Hans forlovede var gravid, og han visste at han ikke var far til barnet.  Det ser ikke ut for at Maria hadde sagt noe til Josef om englebesøk og budskapet om at hun skulle føde verdens frelser.  Det er jo ikke sikkert Josef ville ha trodd på henne heller.  Men kanskje Maria hadde tillit til at den Gud som åpenbarte dette for henne også ville åpenbare det for Josef.  Uansett ble dette veldig vanskelig for Josef.  Han var sikkert både skuffet, såret, sjalu og sint.  Han kunne ha dratt Maria fram i all offentlighet.  På den måten hadde han selv blitt frikjent for anklagene om å ha drevet hor.  Husker du Johannes 8 og kvinnen som ble grepet i hor?  Da stod de klare med steiner i hendene.  Det var dødsstraff for hor, og den ble utført ved steining.  Men Josef var en rettferdig mann, står det.  Han var overbevist om at Maria hadde begått synd, og det måtte få konsekvenser.  Samtidig ville han ikke stille Maria fram til offentlig skam, og kanskje også i livsfare.  Derfor ville han skille seg fra henne i all stillhet.  Mens Josef tenker på dette, kommer Gud til ham i drømmen.  En engel åpenbarer for ham at Marias barn var unnfanget ved Den Hellige Ånd.  Da vendte Josef om, og tok Maria til seg.  Vi har mye å lære av Josef.  Både om hvordan vi skal behandle andre mennesker når vi er skuffet og såret, og hvordan vi skal reagere når Herren taler til oss.

I dag er det født dere en frelser

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe." Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!"  Luk 2:11-14

Juleevangeliet lyder i dag over hele verden.  I hvert eneste land, i alle verdensdeler, finnes det mennesker som i dag leser budskapet om Han som ble født i en stall for å bringe frelse og fred til hele jorden.  Og vi trenger virkelig en frelser.  Satan, synden og døden fant oss og slo oss til jorden.  Ikke noe menneske har makt til å gjøre noe med det, andre enn Han som ble født i stallen.  Bibelen forteller oss at allerede før verdens grunnvoll ble lagt hadde Gud i sin store kjærlighet planlagt en utvei for oss.  Når tiden var inne, i tidens fylde, ble Guds store frelsesplan åpenbart ved at Han selv kom til verden gjennom Jesus Kristus.  Sårbar, som et lite barn, kom Han til denne verden.  Det var ikke plass til Han noe sted, og landets ledelse ville ha Han drept.  Man skulle kanskje tro at når Gud, Den Allmektige, skulle gjøre sitt inntog i denne verden, så ville det være mer pomp og prakt.  Men slik er det også i dag.  Mange har ikke plass for Jesus i dag heller.  Politikere og statsmenn over store deler av verden, også i Norge, ønsker å viske bort sporene etter Han som er den eneste som kan frelse og bringe fred til en urolig og fredløs verden. Slik sier Johannes det i sitt evangelium: ”Han kom til Sine egne, og Hans egne tok ikke imot Han. Men så mange som tok imot Han, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.”  At Gud kom til verden, gir god grunn til en solid feiring.  Og hva er vel bedre enn å feire Guds gave til oss mennesker med å gi hverandre gaver og omtanke denne dagen?

Nissen eller Jesus ?

Og se, du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus.  Luk 1:31

Når julen nærmer seg, så kan man få inntrykk av at dette er en høytid til nissens ære.  Det dukker opp nisser over alt.  Nissen utfordrer nok ikke på samme måte som Jesus gjør, derfor er han lettere å forholde seg til.  Men har nissen noe med Jesus å gjøre?  Bakgrunnen for vår julenisse, er en biskop som ønsket å gjøre noe med fattigdommen han så rundt seg. Derfor begynte han å gi gaver til fattige barn.  I jula, hvor vi feirer Guds gave til menneskene, ville han gi gaver til dem som ikke hadde det så godt.  Biskop Nikolaus (Niklas) var den første julenissen, inspirert av Jesus Kristus. At julenissen hadde Jesus Kristus som sin Herre og sitt store forbilde, er nok ikke kjent for alle.  Julens budskap har en kraft i seg til å drive en hel verden til å gi hverandre gode gaver. Med Herren selv som forbilde, gir vi gaver til hverandre.  Men for at det skal bli skikkelig jul i våre hjerter, handler det vel så mye om hvordan vi tar imot den gaven som himmelen gir til oss.  Himmelens kjærlighet gav ”nissen” kjærlighet til sine medmennesker og inspirerte ham til å bringe Guds godhet til mennesker i nød.  Julegaver og familieselskaper er både hyggelig og en fin tradisjon, men viktigere er det om vi har fått julen i våre hjerter, om vi har fått del i frelsens gave.

Noen artikler om jula

Fjorårets artikler om julen ble veldig godt besøkt.  Leste du disse?  Her er det kanskje ting du ikke har tenkt på før?  Her er de 4 mest leste fra i fjor:

1. Ble Jesus født i en stall?
2. Ble Jesus født 4 år før Kristus?
3. Ble Jesus født i julen?
4. Ble de vise menn ledet av en stjerne?
 

Nissen - hvem er han ?

Han dukker opp i ulike former hvert år i forbindelse med jul, men hvem er egentlig nissen?  Vi har to ulike nissetradisjoner i Norge, fjøsnissen og julenissen.  Den første er mye eldre i Norge og har et helt annet opphav enn den siste av dem. 

Tomtekall eller fjøsnisse

«Nisse» som navn på den lille karen som bodde på gården, er en relativt ny benevnelse.  Han var opprinnelig heller ikke spesielt knyttet til julefeiringen.  Tidligere ble han gjerne kalt

for tomtekallen, tuftekallen, rudkallen, haugbonden, eller grandvorden.  Flere andre navn ble også brukt lenge før man kalte denne skapningen i folketroen for «nisse».  Man tenkte at dette var en liten kar som passet på gården. Han kunne finne på fantestreker hvis han ikke var fornøyd. Det gjaldt å gjøre ting på rett måte, hvis ikke, gav han beskjed ved å gjøre fantestreker på gården. 

Fedredrykelse

Utgangspunktet for denne nissetradisjonen er den gamle fedredyrkelsen.  Det var gjerne en tidligere bonde og forfar til nåværende bonde, som var til stede på gården i form av tomtekallen.  Han var en slags «gjenganger» og langt fra alltid fornøyd med hvordan gården ble drevet av etterkommerne. I julen skulle man være snill med alle, også med nissen.  Derfor satte man ut mat til han.  Det også i håp om at han skulle holde fred i julehøytiden.

Julenissen – St. Nikolas

En annen nissetradisjon har sine røtter i den kristne kirke.  Vi vet ikke nøyaktig når denne tradisjonen kom til Norge, men det må ha skjedd i begynnelsen av 1900-tallet, eller kanskje allerede noe før.  De første julekort med bilde av julenissen er fra 1920-tallet.  Sannsynligvis kommer denne tradisjonen fra Tyskland i likhet med juletre-tradisjonen.  Opprinnelsen til julenissen er biskop Nikolas av Myra i Tyrkia. Han var biskop i det 4. århundre, og ble en helgen både i den katolske og den ortodokse kirken.  Hans far var en rik mann, og ved hans død arvet Nikolas en betydelig formue.  Denne formuen gav han bort til de fattige, men han gjorde det på en slik måte at ingen skulle vite hvem giveren var.  Han ville ikke ha noen ros eller ære for gavene.   

Fader frost

Nikolas ble blant annet skytshelgen for Russland.  Der ble nok historien om biskopen i Myra forent med en annen tradisjon, nemlig historien om Fader Frost.  Denne skikkelsen er en eventyrfigur i øst-slavisk folkediktning der han opptrer som vinterkonge og skogens mektige hersker. På begynnelsen av 1900-tallet fikk han etter hvert samme rolle ved nyttårsfeiringen som julenissen fikk i vestlige land under julefeiringen.  I 1935 ble Fader Frost innført som et politisk grep i Sovjet unionen.  Han skulle være nyttårsnisse og et tiltak for å erstatte den kristne julefeiringen.   

Navnet «Nissen»

Hva kommer egentlig navnet av?  Navnet nisse er opprinnelig dansk.  Det er et kjælenavn for Nils, som igjen kommer av navnet Nikolas (altså biskopen fra Tyrkia).  I dag er også Nissen et vanlig etternavn i Danmark.