Selv om datoen 25.12. ble satt relativt tidlig i historien, er det temmelig sikkert er at det ikke skjedde i desember. Det er flere elementer i den bibelske historien som vitner om dette. La meg aller først slå fast at Bibelen ikke gir oss noen dato. Men det er likevel noe informasjon som kan gi oss en pekepinn på når på året det kan ha skjedd.
La oss ta det enkleste først: Hyrdene på marken som passet på sauene. Noen har ment at det var lite sannsynlig at det var sauer ute på Betlehemsmarkene i slutten av desember. Nå må vi huske på at vær og temperatur er annerledes i Israel enn her nord i Norge. Likevel er dette et poeng. Men hadde dette vært den eneste delen av historien som vitnet om at tidspunktet trolig ikke er i desember, så er det for tynnt. Det kan ha vært en varm vinter dette året og man kunne hatt sauene ut på markene.
Presten Sakarja: Hovedargumentet for at Jesus ikke kan være født i desember handler om presten Sakarja. Da må vi gå noen måneder bakover i tid. For før Maria fikk besøk av engelen Gabriel som fortalte henne at hun skulle føde en sønn, så får presten Sakraja englebesøk og beskjed om at han og hans hustru Elisabeth skal få en sønn. Dette besøket skjedde mens han gjorde prestetjeneste. Nå er det slik at vi vet når Sakarja var i templet og avtjente sin prestetjeneste. Prestetjenesten gikk på skift og Sakarja tilhørte Abias avdeling ifølge Luk 1:5 Etter at hans prestetjeneste var over dro han hjem til Elisabeth og hun ble med barn. Seks måneder etter at Elisabeth hadde blitt med barn, får hennes slektning Maria også englebesøk og beskjed om at hun nå skulle bli med barn hun også - altså er Jesus 6 måneder yngre enn Johannes. Når man da vet når Sakarja gjorde sin prestetjeneste, kan man på denne måten regne seg ut til omtrent når Jesus ble født.
Løvhyttefesten. Når man tenker på denne måten vil de fleste komme fram til at Jesus ble født på den tiden av høsten hvor man feirer løvhyttefesten i Israel. Det er også et poeng at folketellinger som regel ble gjennomført i forbindelse med høytider hvor mange var på reise. Løvhyttefesten var til minne om Israels vandring i ødemarken, på vei fra Egypt til Israel. Løvhyttene var kun midlertidige boliger en kort stund på vandringen. Slik er det også med oss og våre kropper. Det er kun midlertidige boliger på vår vandring fra denne verden og inn i den verden som ligger foran oss. Når Johannes skriver om Jesus som kom til denne verden sier han at han "tok bolig i blant oss." Dette poenget forsterkes dersom det skjedde under løvhyttefesten. At denne høytiden også inneholdt en forventing om Messias komme, vil være et siste argument i denne rekken av argumenter for at det skjedde på denne tiden av året. Det er derfor trolig at Jesus ble født den første dagen i høytiden og omskåret den siste dagen i høytiden. Løvhyttefesten feires vanligvis i oktober.
Les i morgen: Jesus - oppfyllelsen av løftet i Det Gamle Testamentet
LES OGSÅ: Ble Jesus født i en stall?
LES OGSÅ: Ble Jesus født 4 år før Kristus?
LES OGSÅ: Ble de vise menn ledet av en stjerne?
TILLEGG: Grundtvig mente det skjedde under løvhyttefesten
Pastor Bjørn Olav Hansen har minnet meg på en julesang av Grundtvig som nettopp har dette med løvhyttefesten som poeng i to av salmeversene. Sangen det handler om er den kjente sangen "Det kimer nu til julefest". I ett av versene heter det "I Betlehem er Kristus født, som frelser oss fra synd og død. Nå kom den store løvsalsfest! Nå ble vår Herre hyttens gjest." "Kom Jesus vær vår hyttes gjest..." heter det i et annet vers. Løvhyttene under løvhyttefesten er det mest synlige elementet i feiringen, så det er en tydelig henvisning til denne høytiden i julesalmen fra Grundtvig.
Lukas forteller oss at Døperen Johannes ble født seks måneder før Jesus (Lukas 1:26 og 36). Faren til Johannes var prest. Han het Sakarja og han tilhørte en presteravdeling som het Abia (vers 5). Alle prestene tilhørte en bestemt avdeling. Disse avdelingene ble opprettet av David (1. Krøniker 24:1 og 8). Sakarja tilhørte den åttende avdeling av prester. Det fantes totalt 24 avdelinger. Hver avdeling utførte prestetjeneste i en ukes tid, to ganger hvert år. Sakarja bodde ikke i Jerusalem. Han dro hjem med en gang "tjenestedagene hans var fullført" (Lukas 1: 23).
SvarSlettJohannes ble derfor unnfanget cirka to måneder etter påske eller cirka to måneder etter høstfesten. Sakarja ville ha vært i templet den åttende uke etter hver høytid, fordi han tilhørte den åttende avdeling. Sakarja tjenestegjorde en gang midt på sommeren og en gang midt på vinteren. Johannes ble derfor født på våren eller på høsten, og siden Jesus er seks måneder yngre enn Johannes ble han også født på våren eller på høsten. Det vil si rundt påske høytiden, eller høstfesten.
Vi vet at kong Herodes levde på våren året fire før Kristus. Det er kjent at han ble syk kort tid etter påsken dette året, og levde en del måneder etter at han ble syk. På grunn av dette er det høyst sannsynlig at Jesus ble født ved høstfesten året 4 før Kristus. Det var også vanlig å foreta innskrivning i manntall ved høytider, for da var folket samlet. På denne årstiden var også sauene fortsatt ut på beite.
Johannes forteller oss at Jesus er Ordet som ble kjød og "tok bolig iblant oss" (Johannes 1:12). Her ligger det noe skjult som kommer frem når man leser dette på gresk. Verset henviser til Løvhyttefesten, og til løvhytten som skulle bygges. Løvhytten er en midlertidig bolig, som forestiller et menneske liv. Et menneske visner som løv og dør. Jesus kom altså og tok på seg en løvhytte, en tabernakel, eller et telt. Det er derfor veldig sannsynlig at Jesus ble født ved Løvhyttefesten. Sannsynligvis på den første høytidsdag, og at han ble omskåret på den siste høytidsdag. :-)
Men når dette er skrevet, så ønsker jeg ingen strid rundt dette med julefeiringen. Jeg synes det er fint at vi feirer Jesu fødsel - selv om tradisjonen nok kan ha bommet litt både hva gjelder årstid og årstall...
Mvh Olav Fjærli
Tradisjonen med å feire Jesu fødsel 24 til 25 desember kommer nok av at dette var nyttårsfeiringen etter den tidligere julianske kalenderen.
SvarSlettKeiser Konstantin som satte punktum for den romerske maktovertagelsen av kristenheten var egentlig tilhenger av Sol-guden, men han trengte kristenheten som en samlende kraft da han så at detromerske gudeuniverset ikke kunne samle et splittet romerrike.
Konsatntin samlet sammen til kirkemøtet i Nikea, og de ble enige om blant annet sammensetningen av den nye Bibelen, men det var teologiske detaljer de aldri kunne enes om så når Konstantin til slutt troppet opp og lurte på om de var ferdige så kuppet han hele møtet. Implisitt, de ble enige ellers kom hodene til å rulle.
Konstantin likte ikke jødene og heller ikke deres høytider, så han flyttet de nye "Kristne" høytidene til tilhørende romerske høytider. Og siden Jesus skulle være Guds sønn var det jo spørsmål om hvilken romersk gud som skulle være Gud i dette tilfellet, så Jesus ble erklært som solgudens sønn. Og da var det jo passende at han ble født ved nyttår.
Jødene diskuterte den nye kristne bevegelsen og de fikk naturlig nok mye motstand fra en del fariseere og skriftlærde, men jevn over var jødene ganske nøytrale. De hadde andre fiender, og den kristne bevegelsen ble sett på som en jødisk sekt blant flere som var populære på denne tiden. Det var etter Konstantins maktovertagelse, og påfølgende forfølgelse av alle som ikke levde etter den "nye" troen, at jødene virkelig fikk kristenheten i vrangstrupen.
Ivar Helmersen skriver følgende: Luk.1:24-31;Ut fra den teksten ser vi at det var 6 mnd. mellom Døperen Johannes og Jesus.
SvarSlett24 Og etter disse dagene unnfanget hans hustru Elisabet; og hun skjulte seg i fem måneder og sa:
25 «Slik har Herren handlet med meg i de dager da Han så til meg, for å ta bort min skam blant folket.»
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som hette Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått så stor velvilje, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner!»
29 Men da hun så ham, ble hun urolig over hans ord, og hun funderte i sitt sinn på hva slags hilsen dette var.
30 Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet velvilje hos Gud.
31 Og se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en Sønn, og skal gi Ham navnet JESUS.
V36 "Og se, din kusine Elisabet har også unnfanget en sønn i sin høye alder; og hun som ble kalt ufruktbar, er nå i den sjette måned."
I V5 leser vi at far til Døperen Johannes Sakarja var prest og hørte til Abias avdeling du leser i 1Krø.24:10 Om Prestenes avdeling "det sjuende på Hakkos, det åttende på Abia",
Så ut fra disse tekstene ser vi at Johannes blev unnfanget den 23 Sivan = som er 24 Juni på vår kalender. Så døperen Johannes ble født den 4 til 7 Nisan = 28-29 Mars.
Slik at Jesus vår Herres fødsel blir ca. 15 Tisri = 29 September.
Som vi ser må vi ha kjennskap til GT og Jødenes skikker Herren ble født under loven og dersom vi ikke kjenner til dette er det fordi vi ikke Studerer Skriften for slike opplysninger trenger vi for å se dette i det rette lys.