Dette
er en del av de egenskaper som skal kjennetegne menighetens ledere. Samtidig er det noe som alle kristne kan
strekke seg etter. Noen ganger blir
kristne preget av denne verdens hunger etter sladder og ondt snakk. Man fyller sinn og tanker med blader, bøker
og tv-programmer som er preget av andre verdier enn det vi som kristne skal
leve etter. Andre kristne har fokus på
det gode. Blir det sagt noe negativt om
mennesker i deres nærhet, finner de kanskje unnskyldninger og legger inn noen
gode ord i samtalen. Eller kanskje de tier samtalen i hjel. De finner anledninger til å si noe godt og
til å gjøre noe godt. Det er rett og
slett glad i det gode. Når vi er sammen
med slike mennesker, kjenner vi at også vi får en kjærlighet til det gode, og
kanskje til og med skam over å ha tenkt annerledes. I stedet for å se på alle andre, burde vi be
om Jesu lys over egne liv. Da vil vi
ikke bli så opptatt med andres feil og mangler.
Jesus gir deg ikke bare lys over din egen synd og din tilkortkommenhet,
men han renser deg fra det, og leder deg til et liv hvor det som preger deg er
gjestfrihet, kjærlighet til det gode, sindighet, rettferdighet, hellighet og
avholdenhet.
Leser bl.a. i ordspråkene for tiden og i dag ble jeg sittende å tygge på linja "synd gjør den som forakter sin neste" (14.21a). Det er ikke bare gjennom handling vi viser forakt, men også gjennom ord... Gud er god, og skal vi ligne Far- som seg hør og bør- så skal vi også strekke oss etter å gjøre godt mot alle både i ord og gjerning (også dem som ikke fortjener det). Vi skal "overvinne det onde med det gode".
SvarSlettTakk for god påminner! Guds fred og velsignelse!