Den gleden vi har i Kristus er en dyp indre glede og visshet om at vi tilhører Ham uansett hvordan livet her i verden har blitt for oss. Jeg skrev litt om at livet kan være både oppturer og nedturer i artikkelen "Takknemlig for livet".
Vi har vel en forestilling om at de som ser glade ut på utsiden, også er det på innsiden. Denne tanken slo sprekker da det ble kjent at mange av komikerne i Norge sliter med depresjoner. Men det er vel slik at de fleste komikere ikke er troende mennesker. Kristne skal vel være annerledes, eller ?
Hva sier Bibelen?
Det er interessant å lese i Bibelen om mennesker som faktisk slet med noe av de samme følelser og tanker. En av dem var profeten Jeremia. Han må ha vært veldig dypt nede den dagen han anklager sin mor for at hun fødte ham, Jeremia 15:10. Denne nedstemtheten hos profeten Jeremia kommer også til uttrykk i Klagesangene som også er skrevet av ham. Jeremia ble kalt "Den gråtende profet".
En annen av Guds profeter som opplevde noe som må ha vært en dyp depresjon, er den store profeten Elia. Egentlig hadde han nettopp opplevd stor seier over Baal-profetene på Karmelfjellet. Men så ble han forfulgt og ender under en busk hvor han klager til Gud og ber om å få dø. Han hadde mistet livslysten, 1. Kongebok 19:4.
Hva med kirkehistorien?
Finnes det andre eksempler på kristne som opplevde tungsinn og depresjon? Jeg kunne ha nevnt flere, men velger to. Et av de mektige redskapene Gud brukte i England på 1800-tallet er Charles H. Spurgeon. Han ble også kalt for predikantenes fyrste, og var kjent for evnen til å ordlegge seg. Tusener av mennesker strømmet til hans møter i London. Han har også hatt stor betydning for troende i ettertid, særlig gjennom sitt forfatterskap. En av hans utfordringer gjennom livet var nettopp nedstemthet og depresjon.
En finsk/norsk vekkelsespredikant som fikk lede rundt 10.000 mennesker til Jesus under sine kampanjer i Oslo på 30-tallet var Frank Mangs. Vekkelsen spredte seg over hele landet, og store deler av Skandinavia. Han reiste mye rundt og holdt vekkelsesmøter, samtidig som han slet med ensomhet og depresjon.
Hvorfor skriver jeg dette?
Både Bibelen og kirkehistorien viser oss at troende mennesker ikke er spart for utfordringer i livet. Depresjoner og nedstemthet kan ha mange årsaker. Dessuten er noen av oss mer disponert for dette enn andre. Men å tenke at kristne skal bli spart for alt som har med fysiske og psykiske utfordringer å gjøre, er både ubibelsk og i strid med våre erfaringer i livet. Likevel synes jeg at jeg møter slike tanker relativt ofte.
Noen har også fått for seg at man skal bekjenne at alt er bra, når det ikke er det. Å bekjenne løgn er nok ikke det smarteste man kan gjøre når man møter utfordringer i livet. Også kristne mennesker, etterfølgere av Jesus, kan ha samme opplevelse som Jesus hadde og tenke "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?". Jesus vet hvordan det er. Han har vært der lenge før deg.
Løftet vi har fått fra Herren handler om at Han har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Det betyr at Han også er med oss alle slags dager. I sorg og i glede. I seier og i motgang. Han er alltid hos oss og med oss. I Jesus Kristus har vi en medvandrer i livet. En som sier "Jeg skal aldri forlate deg og aldri svikte deg!" Hebreerbrevet 13:5.
Må Herren velsigne deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar