"Jeg har kommet hjem"

Hun vokste opp i Trondheim, ble frelst i Namdalen, bor i Skien og tilhører Lillesand Baptistmenighet.  Nå er hun en av flere som har meldt seg inn i Lillesand Baptistmenighet, Betel, for å tilhøre en bibeltro baptistmenighet.

Marie Ulleberg Nygård var rastløs, glad i en fest, og stod solid plantet i det vi kaller «det alternative miljøet» eller New Age – om du vil.  Over tid hadde hun kjent en dragning mot Namdalen, men ikke før hun kom i en situasjon hvor hun møtte rømme fra Trondheim, ble det aktuelt. 

Healer og spåkjerring

Både i Trondheim og nå også i Namdalen, drev hun med healing og «spådomskunst».  Hun forteller selv at folk ofte ble bedre med en gang, men at plagene som regel kom tilbake.  I ettertid mener hun at hun hadde fått noen gaver fra Gud, men at de gavene hadde blitt kanalisert i feil retning, uten Gud og uten god veiledning.

Et avgjørende besøk

En dag ble hun oppsøkt av en som hun kjente godt.  Han hadde kjempet med rus i mange år, men nå var han totalt forandret.  Han fortalte om hvordan han hadde blitt frelst i Baptistkirken på Rørvik, og Marie så at noe hadde skjedd. Tre dager etter, tok han med seg to andre fra Baptistkirken og skulle be til frelse med Marie.  Det skulle bli en helt konkret fysisk og ubehagelig kamp.

Frelsen – en åndskamp

Når de ba for henne, kjente Marie hender som presset henne ned, og det var ikke vennene fra Baptistkirken som gjorde dette.  Hun kjente hender rundt halsen – uten at noen var borte i henne.  Hun holdt på å bli kvalt. Til slutt klarte hun å si «Jesus». 

- Da var det noe som fór ut av meg og det var som om jeg ble truffet av en eksplosjon, forteller Marie. Hun hadde blitt befridd fra alt det gamle, og fått et nytt liv.

Mye å lære

I likhet med alle andre som har blitt frelst, måtte også Marie ha litt hjelp og veiledning på veien. Det var Ruth Hedvig og Ulf Magne Løvdahl som var pastorfolk i menigheten på denne tiden, og Ulf Magne ba om å få Tarotkortene som Marie brukte til å spå med.

- Dette er ting du må legge fra deg når du nå skal leve med Jesus, fortalte han. Han tok meg også med i forbønn for syke, så jeg skulle lære forskjellen på forbønn og healing.  Tiden på Rørvik var viktig for meg, og jeg hadde mye å lære.

Flytting igjen

Etter noen år i Namdalen flyttet Marie sørover.  I jobben som avløser traff hun han som i dag er hennes mann, og hun har tre voksne barn. Selv om livet ikke alltid har vært lett er hun takknemlig til Jesus for at Han alltid har vært med henne.  Hun gleder seg også over at hun har blitt medlem i Baptistkirken i Lillesand.  De siste årene har hun ikke hatt et åndelig hjem, en menighet å tilhøre.

- Jeg har kommer hjem igjen, forteller hun.

Ny oversettelse - NÅDEGAVENE

I disse dager kommer det en ny oversettelse av Det Nye Testamente.  Dette er en oversettelse som gjør noen andre valg, og som derfor kan være nyttig og spennende å lese.  Det finnes i to forskjellige omslag, og kan bestilles i nettbutikken til Frihet forlag. Nedenfor ser du hvorfor man har oversatt annerledes i forbindelse med nådegavene:

Tungetale – fremmede språk

I dette Nytestamentet vil du se at der hvor andre bibelutgaver gjerne oversetter med ordet «tunger» eller «tungetale» har vi valgt å oversette det greske ordet «glossa» (γλῶσσα) med en mer direkte oversettelse.  Det greske ordet betyr vanligvis enten den fysiske tungen vi har i munnen, eller et eksisterende språk.  Tidligere fungerte ordet «tungemål» som et synonym for ordet «språk».  I dag er ikke ordet tungemål en del av vår dagligtale, og dermed lett å misforstå for den som ikke kjenner et eldre ordvalg.  Tidligere kunne man omtale tungemålsgaven, og man forstod at det var en gave til å vitne eller formidle evangeliet på et annet språk.  I åpenbaringen står det at det foran tronen skal være representert mennesker fra alle stammer og tungemål (Åp 7:9-10).  Vi forstår at det handler om språk. Dersom vi ser på det tilsvarende ordet på hebraisk «lashon» (לָשׁוֹן), finner vi samme konklusjon.  Det betyr enten tungen vi har i munnen, eller et eksisterende språk.

Dette poenget understrekes også i teksten fra Apostlenes gjerninger kapittel 2.  Der kan vi lese om Den Hellige Ånds komme på den første kristne pinsedagen.  De som er kommet til Jerusalem for å feire jødisk pinse, kom fra mange forskjellige nasjoner.  Mange av dem kunne ikke hebraisk, men de fikk høre evangeliet forkynt på sitt eget språk.  De er forundret over at disiplene som kom fra Galilea, kunne deres språk.  De som var høyere utdannet kom gjerne fra Judea og Jerusalem.  Men dette var ikke et språk de hadde lært seg, men noe Ånden hadde gitt dem, Ap.gj. 2:4.  Vi ser altså at det noen bibelutgaver kaller «tunger» rett og slett er språk.  Derfor velger vi i denne utgaven å benytte ordet språk, gjerne i kombinasjon med fremmed språk, eller andre språk, for å understreke og tydeliggjøre teksten.

Bestill dette Nytestamente i nettbutikken til Frihet forlag

En ny utgave av Det Nye Testamente - JAHVEH

I disse dager kommer det en ny oversettelse av Det Nye Testamente.  Dette er en oversettelse som gjør noen andre valg, og som derfor kan være nyttig og spennende å lese.  Det finnes i to forskjellige omslag, og kan bestilles i nettbutikken til Frihet forlag. Nedenfor ser du hvorfor man har oversatt annerledes når det kommer til Guds navn:

JHVH – Jahveh

Du synes sikkert det er uvant at denne utgaven av Det Nye Testamentet benytter Guds navn, Jahveh i teksten.  Hvorfor gjør vi det, og hvorfor gjør ikke andre utgaver dette?

Først av alt må vi forklare når Jahveh-navnet dukker opp i vår tekst.  Det Nye Testamentet er skrevet på gresk, og Det Gamle Testamentet er i hovedsak skrevet på hebraisk.  Hebraisk mangler vokaler slik vi har det i vårt alfabet.  Derfor har den hebraiske teksten tetragrammet JHVH der Guds navn er nevnt.  Man vet ikke helt sikkert hvordan dette skal uttales, men det mest sannsynlige er at det utales Jahveh. 

Bakgrunnen for at vi ikke kan si helt sikkert hvordan navnet uttales, skyldes at jødene regnet Guds navn for å være så hellig at man ikke kunne si Guds navn høyt – verken ved opplesning av de hellige tekster eller i bønn.  Slik er det også for religiøse jøder i dag.  Man erstatter da gjerne JHVH med ordet «Herre».  

De første kristne var jøder, og valgte å følge den jødiske praksis når det kom til Guds navn.  Man ville nok også bli oppfattet som sterkt blasfemisk, dersom man uttalte Guds navn.  Dette er altså bakgrunnen for at man i de greske tekstene finner at JHVH er byttet ut med «Herre» og «Gud».  I noen bibelutgaver vil du finne at disse ordene er skrevet med store bokstaver der den opprinnelige teksten har tetragrammet JHVH.

Heldigvis har vi kristne et mye nærmere forhold til Gud.  Etter Jesu død og oppstandelse, har vi fri adgang til Faderen.  Dette ble symbolisert ved at forhenget i templet revnet ovenfra og ned.  Det er ikke lengre noe avstand eller skille mellom vår himmelske Far og oss.  Vi trenger ikke avstå fra å bruke Hans navn, eller frykte for at navnet er så hellig at det kan få negative konsekvenser for oss å bruke det – for vi er også gjort hellige i Jesus Kristus.

De gangene du møter Guds navn i dette Nytestamente, er de gangene hvor det siteres fra Det Gamle Testamente, og hvor den siterte teksten inneholder tetragrammet JHVH.  Vi gjør dette til tross for at de greske tekstene har omskrevet dette til «Herren» eller «Gud», for å tydeliggjøre vårt nye og nære forhold til vår himmelske Far i Jesus Kristus.  

Bestill dette Nytestamente i nettbutikken til Frihet forlag.

En ny oversettelse av Det Nye Testamente - FADER VÅR

I disse dager kommer det en ny oversettelse av Det Nye Testamente.  Dette er en oversettelse som gjør noen andre valg, og som derfor kan være nyttig og spennende å lese.  Det finnes i to forskjellige omslag, og kan bestilles i nettbutikken til Frihet forlag. Nedenfor ser du hvorfor man har oversatt annerledes i bønnen Fader vår:

Fader Vår / Vår Far

Bønnen som Jesus lærte sine disipler å be, som vi kaller «Fader vår», er oversatt litt forskjellig i de ulike Nytestamentene. Det har vært en del diskusjon rundt setningen «Led oss ikke inn i fristelse» som har stått i bibler fra Det Norske Bibelselskap helt fram til 2011.  I 2011-utgaven endret man det til «Og la oss ikke komme i fristelse».  Dette er videreført i 2024-utgaven fra Bibelselskapet. 

Kjell Arild Pollestads oversettelse fra 2023 holder imidlertid fast på samme oversettelse som de tidligere oversettelsene «Led oss ikke inn i fristelse», noe også Norsk Bibel fra 1988 og Bibelen Guds Ord fra Bibelforlaget gjør.  Problemet med denne oversettelsen er at den antyder at Gud faktisk leder til fristelser, og at vi ber Han om å ikke gjøre dette.  Jakob 1:13-14 gjør det helt klart at Gud frister ingen.  Når vi da vet at Gud ikke frister noen, blir det underlig å be om at Han ikke skal lede oss inn i fristelse. 

Hva da med den andre oversettelsen: «La oss ikke komme i fristelse»?  Bibelen har flere avsnitt om hvordan mennesker har kommet i fristelse.  Jesus selv ble også fristet (Matt 4 og Luk 4).  Vi mennesker fristes både av vårt eget begjær og av djevelen.  Det finnes ikke noe vitnesbyrd i Bibelen om at vi skal unnslippe fristelser.  En av årsakene til at Jesus ble fristet av djevelen i ødemarken, var nettopp at Han skulle væt prøvd i alt det vi mennesker gjennomgår.  Vi må gjerne be om å ikke komme i fristelser, men samtidig vet vi at det er en del av det å leve som mennesker i denne falne verden. 

Når vi tar inn hele Bibelens vitnesbyrd i oversettelsesarbeidet, vil bønnen «La oss ikke falle i fristelse» være mer i tråd med de øvrige tekstene som omhandler fristelser og prøvelser i Bibelen.  Det må imidlertid innrømmes at dette er en mindre konkordant oversettelse, men likevel mer i samsvar med det samlede bibelske vitnesbyrdet.

Bestill dette Nytestamente i nettbutikken til Frihet forlag