En trygg frelse, litt historikk

Jesus bevarer deg - Del 1

Kristusfornekteren

Livet var neppe slik han hadde forestilt seg at det skulle bli.  Mannen han hadde fulgt og gitt sitt liv til de siste tre årene var nå arrestert, beskyldt for blasfemi. Det var lynsjestemning blant folket, Peter var redd.  Han så hvordan de behandlet Jesus, og visste hva som ville skje.  Det er da han blir utfordret og gjør det han aldri hadde trodd han skulle gjøre.  Han var så sikker på at han alltid ville stå sammen med Jesus.  Han hadde til og med sagt at om alle de andre sviktet, så kunne Jesus stole på ham.  Dette var lett å si når utfordringene ikke var der, men nå …

En tjenestepike kommer bort til Peter og sier «Du var også sammen med Jesus fra Galilea».  Peter nekter og sier at han ikke vet hva hun snakker om.  Så forlater han gårdsplassen, han rekker å tenke litt over saken.  Men i byporten møter han en annen jente som sier «Han var også sammen med Jesus fra Nasaret».  Da går Peter enda lengre i fornektelsen av Jesus.  Han sier «Jeg kjenner ikke Det Menneske».  Det hadde gått litt tid mellom disse to hendelsene, så han hadde rukket å utvikle en enda sterkere fornektelse, ikke omvendelse.  Men det fortsatte.  For «litt senere» kom flere bort til Peter og sier «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»  Nå hadde han muligheten til å rette opp igjen sitt fall og sin fornektelse av Jesus.  Det er akkurat som han får en ny sjanse til å fortelle at han er en troende, en Jesu Kristi disippel.  Men hva gjør han?  «Da begynte han å banne og sverge: Jeg kjenner ikke Det Mennesket!»[1]

Hva tenker du om en som tidligere har bekjent troen på Jesus, men som nå fornekter alt kjennskap til Jesus.  Han til og med banner og sverger.  Han kan vi vel ikke regne med lengre?  Hvis han skal komme inn igjen i fellesskapet, så må han iallfall ydmyke seg, omvende seg, bekjenne sin synd for Gud og mennesker. 

Da engelen møtte kvinnene ved graven sender han dem til disiplene med følgende hilsen «Men gå, og si til disiplene Hans, og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea.»[2] Vi vet ikke hvorfor Peter blir spesielt nevnt i teksten.  Kanskje fordi han trengte en spesiell hilsen etter nederlaget.  Kanskje fordi noen av disiplene ikke regnet med Peter som en disippel lengre, etter fornektelsen?  Vi vet ikke noe om det, men Peter er regnet med av Han som sendte engelen. 

Da kvinnene fortalte til disiplene om den tomme graven, var Peter sammen med de andre apostlene. De hadde altså inkludert ham til tross for fornektelsen og fallet.  Ikke noe sted står det at han hadde omvendt seg, tatt imot frelsen på nytt, bekjent sin synd.  Men han og Johannes løper til graven for å se med egne øyne om Jesus var oppstått eller ikke.[3] De får også møte Jesus ansikt til ansikt når Han viser seg for disiplene.

Senere får Peter en mulighet til å bekjenne sin kjærlighet til Jesus like mange ganger som fornektelsen.[4] Det var sikkert godt for Peter.  Jesus trengte ikke denne bekjennelsen.  Han visste hva som bodde i Peters hjerte.  Derfor var det mest for Peters egen del at han fikk bekjenne denne kjærligheten til Jesus. Men det var ikke en ny frelse.  Frelsen holdt. Den tålte selv et så stort fall som å fornekte sin Frelser og Herre. 

«Frafall» i kirkehistorien

Ikke alle har vært like heldige som Peter.  Han ble inkludert i fellesskapet på tross av sitt fall.  Han fikk gå inn som den første leder av den kristne kirke etter Jesus. Han som falt dypest, er den Herren innsetter som menighetsleder.  Det er i seg selv et interessant tema.  Men han er ikke alene om å ha fornektet Jesus.

Forfølgelsen av de kristne under de hedenske keiserne var i perioder sterk.  Flere troende valgte da å fornekte troen.  Når disse «frafalne» kom tilbake og ville bli en del av menighetsfellesskapet igjen, oppstod det diskusjoner.  De som ikke hadde fornektet sin tro hadde blitt utsatt for de mest brutale handlinger og noen var drept.  Nå kom «feigingene», de som hadde valgt en lettere vei, tilbake og ville bli en del av de troendes fellesskap igjen.  Vi kan forstå at det kunne være utfordrende for dem som hadde mistet sine kjære, eller hadde blitt utsatt for tortur på grunn av den tro de andre hadde fornektet.  Men det bibelske svaret på denne utfordringen ligger i historien om Peter. Om mennesker skulle mene at vi ikke kan regne med disse «frafalne» lengre, eller ikke ønsker dem i fellesskapet, så er Herren av en annen oppfatning.  De er frelst av nåde, og blir bevart av den samme nåde.  For «Hvis vi er troløse, forblir Han trofast.  Han kan ikke fornekte seg selv.»[5]

Trosbekjennelser

Bibelen må alltid være en autoritet som står over det mennesker skriver og bestemmer.  Samtidig sier det som tidligere er skrevet noe om deres oppfatning av troen. Det er forfattet en rekke trosbekjennelser gjennom tidene.  De fleste kjenner til «Den apostoliske trosbekjennelsen» som flere kirker benytter i sine gudstjenester.  Men det finnes altså flere trosbekjennelser som har blitt nedskrevet i ulike tider.  Dette er en sammenfatning av troen slik man ser det på den tiden det er skrevet.

Det er interessant at det allerede på 1600-tallet, etter store forfølgelser av baptistene både på 1500 og 1600 tallet, ble formulert en trosbekjennelse, av baptistene, med følgende innhold når det gjelder tryggheten i frelsen:

«De som Gud har akseptert i Den Elskede, effektivt kalt og helliggjort ved sin Ånd, og gitt Sine utvalgtes trofaste tro til, kan verken helt eller endelig falle fra nådens tilstand; men skal visselig bevares til enden og bli evig frelst, ettersom Guds gaver og kall ikke kan tas tilbake»^[6]  

Denne trosbekjennelsen kommer altså fra en gruppe som både på denne tiden og tidligere hadde blitt forfulgt for sin tro. Vi kjenner til at det også var personer i denne sammenhengen som hadde fornektet troen på grunn av forfølgelsen. De regnes helt tydelig med som frelste troende.  På samme måte som «kristus-fornekteren» Peter.

Også The New Hampshire Confession of Faith fra 1833 understreker hvordan Gud på en spesiell måte holder de troende fast ved sin kraft inntil den endelige frelsen.^[7]

At disse trosbekjennelsene bygger på klare bibelord, skal jeg komme tilbake til.  Hensikten nå er bare å vise til at dette ikke er noe nytt.  Det er gamle sannheter som mange har forlatt.  Å forlate bibelske sannheter får alltid konsekvenser.  En av konsekvensene kan bli manipulasjon.

Manipulasjon

På et møte jeg besøkte for noen år siden hørte jeg en forkynner tale om synd og frelse.  Det er et tema de fleste forkynnere både har forkynt om, og bør forkynne om.  Men i dette møtet var forkynnelsen direkte usunn.  Forkynnelsen om synd ble så kraftig, og syndens konsekvenser for den troende så alvorlig, at troende mennesker i salen ble usikre på sin egen frelse.  Han forkynte synd og frelse på en slik måte at han gjorde mennesker usikre, for deretter å invitere dem til å ta imot frelsen (igjen).  Så kunne han rapportere gjennom sin organisasjon at et visst antall mennesker hadde tatt imot frelsen på hans møter.  Hadde dette bare hatt konsekvenser for dette ene møtet, så hadde det kanskje ikke vært så ille.  Men folk som hører slik forkynnelse tar med seg det de har hørt.  Når de ved en senere anledning opplever vanskelige tider i livet, har denne forkynneren plantet tanker om at de kanskje ikke lengre er kristne, at de har mistet frelsen og kommet ut av nåden.  Så legges en troskrise til de andre utfordringene man kjempet med.  Man påfører mennesker tvil og unødvendig smerte.  En smerte som er i klart strid med Guds Ord.

Denne formen for «frafallsteologi» har også en annen mulighet, som flere har benyttet seg av for å kontrollere andre mennesker.  Man kan presentere tanker og ideer som folk må følge for å være «innenfor».  Hvis man bryter med dette, mister man frelsen, eller faller ut av nåden. Det gir muligheter for maktmennesker i lederposisjoner til å kontrollere og manipulere mennesker både bevisst og ubevisst.

Et overraskende utsagn

Da jeg var i begynnelsen av 20 årene hørte jeg en pastor si: «Jeg vil ha meg frabedt at mine barn kommer hjem fra leir og er blitt frelst!»  Jeg måtte be han si det en gang til, for jeg trodde ikke det jeg hørte.  Ville han ikke at hans barn, som var tenåringer, skulle bli frelst?  Jo, selvfølgelig ville han at de også skulle ha et liv med Jesus Kristus.  Poenget hans var at de allerede var troende.  De hadde allerede tatt imot Jesus.  Hans utsagn var en kritikk av det han opplevde som en form for leir-teologi.  Hvor følelser og stemning forveksles med det å bli frelst.  For det var et kjent fenomen i min sammenheng at enkelte ungdommer ble «frelst» hver sommer.  Da var det salig og stemningen høy, så de tok imot Jesus igjen og igjen.  Det de hadde trengt å høre, var at frelsen holder uansett stemning og følelser.  Frelsen bygger ikke på gode følelser, men på hva Jesus har gjort for oss.

Les de andre artiklene om dette tema:

 Del 1: En trygg frelse - litt historikk

Del 2: Evig liv, hva er det?

Del 3: Den Hellige Ånd - en sikkerhet

Del 4: Synd mot Den Hellige Ånd

Del 5: Er Gud i stand til å bevare deg

Del 6: Vi er Guds barn

Del 7: Stillingen og vandringen

Del 8: Vår troløshet

Del 9: Grunnvollen og huset

Del 10: Frelsen handler om Gud

Synes du dette var interessant?  Da anbefaler jeg boken "Bevart i all evighet" som du kan bestille i nettbutikken www.frihet.no

---

[1] Hele historien leser du i Matteus 26:69-75

[2] Markus 16:7

[3] Lukas 24:11-12

[4] Johannes 21:15-19

[5] 2. Timoteus 2:13

[6] “The Second London Baptist Confession” fra 1677. Sitert I boken “Baptist Confessions of Faith” av Lumkin, W.L., Judson Press, side 272-273

[7] Lumpkin, W.L. i boken “Baptist Confessions of Faith”, Judson Press, side 365.  Også gjengitt I boken “Abandoned Truth” av Tom Ross, side 188.

Har Jesus sagt noe om det ?

 

Den siste tiden har jeg lest flere innlegg i den kristne dagpressen hvor den som skriver gjør et nummer ut av at Jesus eller Det Nye Testamente ikke nevner en konkret sak.

Når man som kristen på forhånd har bestemt seg for sitt synspunkt, som gjerne ikke er forenlig med Bibelen, så må man enten ombestemme seg eller så må man forsøke å bortforklare Bibelen.  

En teknikk som ikke er uvanlig, er å si at dette er et tema som kun omtales i Det Gamle Testamentet, man finner det ikke omtalt i Det Nye Testamentet. Hvis det likevel er omtalt i Det Nye Testamentet, går man videre å sier at Jesus selv aldri omtalte dette.  Noen kan også avvise bibelske sannheter med utsagnet om at dette er Paulus' ord, ikke Jesu ord.  

Dette handler rett og slett om bibelsyn. Jeg tenker at alt som står i bibelens 66 bøker er Guds ord til oss.  Det betyr at et bestemt tema ikke trenger å være nevnt i Jesu forkynnelse for å være Guds ord til oss - det holder at det er med i Bibelen.  Av denne grunn liker jeg heller ikke at noen bibler velger å markere Jesu ord med rød skrift, mens resten er i sort.  Dette gir et signal om at det er en forskjell mellom Jesu ord og resten.  Det var neppe meningen, men kan fort bli konsekvensen.  Jeg forstår likevel at det er en forskjell mellom sentrale og perifere emner, men alt er Guds ord.

Så er det noen som velger å kverulerer og sier at bibelen inneholder også utsagn fra satan, derfor kan ikke alt være Guds ord til oss.  Dette kvalifiserer til betegnelsen "tullprat".  Grunnen til at det står i Bibelen er fordi Gud har valgt å ta det med.  Han ønsker å si oss noe gjennom å ta med sitater fra f.eks. djevelens fristelse av Eva eller Jesus.  Da inngår sitatene som en del av et budskap som er gitt oss av Gud - altså Guds ord.  

Det er mye merkelig som sies og skrives i dag.  Vær våken !

Er Israel en okkupant?

 

Når Israel beskyldes for å okkupere Gaza og "Vestbredden", har de fleste en tanke om at de har fratatt en annen nasjon et landområde.  

I likhet med "folkeretten" som jeg har skrevet om tidligere, er begrepet "okkupasjon" et begrep med et juridisk innhold.  Man kan ikke fylle slike begrep med et innhold de ikke har.

For å forstå om Israel okkuperer land, må man først vite om disse områdene har tilhørt andre nasjoner, og om Israel ulovlig kontrollerer områdene.  

Etableringen av nasjoner i Midtøsten

Det er viktig å vite at da første verdenskrig var over, ble det opprettet en rekke land i det som en gang var det Ottomanske riket.  De fleste av disse nasjonene var arabiske land, som f.eks. Irak, Syria og Libanon.  Det ble også opprettet et nasjonalhjem for jødene, det såkalte Palestina-mandatet.  Dette inkluderte hele dagens Israel (inkludert Gaza og Vestbredden), men også dagens Jordan. Senere ble Jordan skilt ut som en arabisk nasjon.  Det gjenstående området vest for Jordanelven, skulle være en jødisk nasjon hvor også andre folkegrupper kunne bli boende og leve i fred.  

Jordan og Egypts okkupasjon

Da staten Israel ble etablert, angrep både Egypt og Jordan den nyfødte nasjonen.  Egypt okkuperte Gaza, mens Jordan okkuperte Judea og Samaria - som de senere ga navnet "Vestbredden".  Siden dette tilhørte den jødiske nasjonen, var dette å betrakte som en okkupasjon.  

Definisjon av okkupasjon

For et man skal kunne kalle noe for en ulovlig okkupasjon, må det i henhold til internasjonale retningslinjer være en nasjon som okkuperer en annen nasjon.  Det må altså være en eksisterende nasjon som blir okkupert.  

Nei, Israel driver ikke ulovlig okkupasjon

Det har aldri vært en palestina-arabisk nasjon i områdene som Israel anklages for å ha ulovlig okkupert.  Man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt Israel tok tilbake sitt eget land, eller om området de frigjorde fra Egypt og Jordan var herreløst land.  Men uansett hvilket svar man kommer fram til av disse to, så er det ikke en ulovlig okkupasjon.  Formelt kan man diskutere om hvorvidt disse områdene er okkupert eller ikke, men det er ikke ulovlig okkupert.  Da måtte områdene være en anerkjent nasjon før krigen i 1967 hvor Israel frigjorde områdene fra nabolandene Egypt og Jordan. 

Bryter Israel folkeretten ?

Det sies igjen og igjen, i nyhetssendinger på TV, i diskusjoner, i avisartikler og samtaler.  "Israel bryter folkeretten!" Men er det sant?

Man kan være enig eller uenig i hva Israel gjør eller ikke gjør, men når man velger å bruke et juridisk begrep, kan man ikke selv velge hva dette begrepet inneholder.  Man kan ikke si at det vi ikke liker er et brudd på folkeretten.  Det må faktisk være et brudd på folkerettens retningslinjer og vedtak.

Hva danner folkerett?

Dersom generalforsamlingen i FN gjør et vedtak mot Israel, så vil ikke et brudd på dette vedtaket være definert som et brudd på folkeretten.  For at noe skal være folkerett, må det være behandlet i sikkerhetsrådet etter kapittel 6 i FN-pakten.  Det er altså disse vedtak som danner grunnlag for folkerett.

Nei, Israel bryter ikke folkeretten

Overraskende for noen, kanskje, at ingen av vedtakene som er fattet mot Israel, er vedtatt etter kapittel 6.  Alle vedtak sikkerhetsrådet har vedtatt er etter kapittel 7 i FN-pakten.  Det innebærer at de ikke danner folkerett.

Konklusjonen er at Israel ikke bryter folkeretten, uansett hva Palestinakomiteen, politikere og journalister påstår.  Folkerett er et juridisk begrep og innholdet er klart definert i FN-pakten.  (Foto fra Betlehem, UML)

En sann lutheraner?

Jeg har vurdert lenge om jeg skulle skrive det jeg nå skriver, for det skaper alltid diskusjoner og anklager når man berører dette tema, men jeg klarer ikke å la være.  

I det siste har jeg registrert en rekke prester i Den Norske Kirke som aktivt går ut både i media, på sosiale medier, i taler i gudstjenester - ja til og med i TV-overført gudstjeneste på NRK, for å angripe Israel og jøder.  Det er ekstra spesielt at dette er lutherske prester.  De burde være enda mer tilbakeholdne på dette området på grunn av deres historie.

Luthers forslag til løsning på "jødeproblemet"

Man burde brenne deres synagoger og hus. Man burde innføre dødsstraff for rabbinere å undervise. Man burde forby dem å bruke rikets veier osv.  Luther skrev flere skrifter mot jødene.  I et av disse skriver han: "Vi burde drive disse skurkaktige dovenpeisene ut av vårt system.  Derfor.... Bort med dem!"  I boken "Om jødene og deres løgner" skriver han: "Vi gjør feil ved  ikke utrydde dem!"

Nazistene omfavnet Luther

I forkant og under jødeforfølgelsene på 30- og 40-tallet brukte nazistene flittig Luthers skrifter.  De ble trykket opp og brukt i jødeforfølgelsen, som endte med at 6 millioner jøder ble brutalt deportert (bortført) og drept. Ikke ulikt det som skjedde i mindre skala 7. oktober 2023.  Vi ser altså hvordan en manns hat mot en folkegruppe fikk dramatiske konsekvenser.  Var det dette Luther ønsket seg?  Jeg tror ikke det, men hans utsagn ble brukt på denne måten.  Det burde lutherske prester vite og være oppmerksomme på.

Historieløse prester

Det er altså mange sanne lutheranere innenfor Den Norske Kirke når det gjelder Israel og jødene.  Man anser det nødvendig å fyre opp under det jødehatet vi allerede har mer enn nok av i Norge og resten av verden.  Jøder føler seg utrygge.  De kjenner historien, selv om noen prester ser ut for å være helt historieløse. Dessverre tror jeg prestene uttaler seg mot bedre vitende.

Ikke jødene, men Israel

De fleste av disse prestene vil si at de ikke kritiserer jødene, at de ikke er antisemitter, men at de kritiserer Israel.  Så enkelt er det ikke.  Israel kjemper mot terrorgrupper som har som mål å jage jødene ut av landet, ut i sjøen.  Eller for å sitere Hamas' slagord "Fra elven til sjøen" - et slagord som stadig oftere også ropes i Norge. Det er ikke plass for jøder i disse gruppenes "Palestina".  Prestenes støtte til Israels motstandere er derfor også en støtte til et "jøderent" Palestina.  Dette kommer også til uttrykk på en annen måte:

Et land uten jøder

Et av de store hinder for fred i Midtøsten er at det bor jøder i Judea og Samaria (også kalt Vestbredden) hevdes det.  Og i stedet for å kalle det boligområder, kaller man det bosettinger - for man må jo finne ord som har en mer negativ klang når det gjelder jøder.  Dersom man oppretter en ny palestina-arabisk stat på Vestbredden, så må jødene bort.  Ja, i god luthersk ånd "bort med dem".  Man vil altså ha en "jøderen" stat.  Dette ikke bare lukter nazisme.  Man skal være temmelig åndelig blind, hvis man ikke ser hva dette er.

Unnskyld til lutherske venner

Jeg kjenner heldigvis mange gode lutherske venner som også er venner av det jødiske folk og Israel. Jeg vil be dem om unnskyldning for at jeg følte jeg måtte skrive dette om den gruppen av prester som er på feil side av historien i deres kirke.  Det er godt at det finnes en motkraft i samme kirke.  Men akkurat i vår tid går det feil vei i dette spørsmålet (og et par andre spørsmål). 

PS

Dette var ikke et innlegg om krigen mot terror i Gaza, etter angrepet 7.10.2023. Dette handlet om hvordan prester i god gammeldags antisemittisk og antisionistisk ånd sprer et budskap som er direkte farlig. (Postet under tvil)

BILDE: Illustrasjonsfoto, Skjold Kirke

3 fine vitnesbyrd

 Jesus ble løsningen

Elisabet Retterholt gikk ned i depresjon.  Etter å ha kommet under feil forkynnelse, endte det med selvskading og selvmordstanker.  I dag har hun funnet fred og hvile i Jesus Kristus.  Hun har også funnet et menighetsmiljø hvor hun er trygg.  Klikk på overskriften for å lese artikkelen.

Jesus forvandlet livet vårt

Monica og Steinar Hystad er i dag aktive medlemmer av Lillesand Baptistmenighet, men slik har det ikke alltid vært.  Ingen av dem har vokst opp i kristne hjem, og Monica fikk store utfordringer og problemer, men en natt fikk hun et besøk som skulle forvandle livet totalt.  Klikk på overskriften for å lese artikkelen.

Gud berget livet hans - igjen

Plutselig en kveld kjente han røyklukt i leiligheten - i løpet av få minutter stod leiligheten hans i fyr og flamme.  Han kom seg så vidt ut med brannsår flere steder.  Men dette var ikke den mest dramatiske historien han kan fortelle.  I et halv år lå han i koma etter en bilulykke som han egentlig ikke skulle ha overlevd.  Klikk på overskriften for å lese artikkelen.

Disse artiklene er lagt ut på min andre blogg.  Der legges det ut nye artikler i ny og ne.  Mens denne bloggen ikke får nye artikler.   

Vil alle jøder bli frelst ?

Både i vår tid og i tidligere tider har det vært en diskusjon rundt jødenes frelse, og om det kommende "riket for Israel".  Vil alle jøder bli frelst en dag?  Disiplene spurte også om når riket for Israel ville komme.

De siste to årene har jeg skrevet flere bøker om Israel og jødene.  Disse bøkene inngår i en serie bøker om dette tema fra Frihet forlag. Her er en oversikt (klikk for tittelen for å se mer):

Jødehat før og nå

Templet, Guds hus i Jerusalem

Frelsen kommer fra jødene

Jødenes frelse og det messianske riket

Israel-Quiz

Den siste boken om jødenes frelse og det messianske riket, tar deg med gjennom Bibelens ord om hva Gud viser oss om dette tema.  Hva vil det si at jødene er Guds eiendomsfolk?  Kan Guds eiendom gå fortapt?  Hva betyr ordet fra Romerbrevet om at "slik skal hele Israel bli frelst?"  

Videre tar boken opp spørsmålet som disiplene stiller Jesus om det kommende riket for Israel.  Jesus bekrefter at riket kommer, men at det ikke er disiplenes sak når.  Så hva er dette riket for Israel?  Er dette riket det samme som tusenårsriket, eller fredsriket, eller er det noe helt annet?

Dette er spørsmål som besvares i denne boken.  Den anbefales for alle som er interessert i spørsmål rundt Israel og jødene.