En Frelser og en dommer

I Det Gamle Testamentet finner vi både Israels historie og Guds tale til oss.  Det er veldig interessant å se hvordan jødenes historie taler direkte inn i vår tid og i våre liv.  Gjennom hele kirkehistorien har dette blitt brukt i den kristne forkynnelsen. Det er alltid aktuelt og relevant.

Som kjent var det Moses som førte jødene ut av fangenskapet i Egypt.  Så var det Josva som førte dem inn i landet Gud hadde gitt dem, Israel.  Da Josva døde, kan vi lese noe tragisk i neste bok i Bibelen, nemlig Dommernes bok 2:10-12.  Der står det at den nye generasjonen som vokste opp ikke kjente Herren eller de gjerninger Han hadde gjort for Israel.  De forlot Herren og gjorde det som var ondt i Herrens øyne.  Guds eget folk hadde glemt at de var Guds folk.  Hvem har sviktet her?  Hvorfor kjente de ikke Herren?  Gav ikke foreldrene vitnesbyrdet videre til sine barn?  Skjedde dette fra en generasjon til den neste, eller gikk det litt mer tid?  Jeg kjenner at det blir en del spørsmål rundt dette.

Men spørsmålene kan også bli litt ubehagelige.  For det er absolutt likhetstrekk med vår tid.  Går man et par generasjoner tilbake i tid, så var det slik i Norge at omtrent alle regnet seg som troende.  Gud har velsignet oss og landet vårt.  Han har holdt sin hånd over oss.  Men hvordan står det til i dag?  Til og med de som skulle være Guds eget folk, kirken, inntar en tro og en overbevisning som folket rundt oss har (slik Israel gjorde).  På kirkemøter vedtar man ting Guds ord sier nei til.  Ser du hvordan Guds ord treffer vår tid? 

Men til tross for at folket ikke lengre kjente Herren, slik deres forfedre hadde gjort, hadde de likevel noe i sine hjerter.  Guds ord sier "Også evigheten har Han lagt i menneskenes hjerter," Fork 3:11.  For det kom til et punkt da folket så sin egen synd og urett, da ropte de til Herren, Dom 3:9.  Noen tenker at Gud i Det Gamle Testamentet er en hard og dømmende Gud, mens vi i Det Nye Testamentet møter nåden i Jesus Kristus.  Så hva velger Gud å gjøre i møte med jødenes synder når de roper til Gud?  Sender han pest, nød og elendighet?  Overlater Han bare folket til deres egne synder?  Nei, Han sender en frelser og en dommer.

Det som er tragisk når vi leser jødenes historie i Bibelen er å se hvordan de igjen og igjen svikter, synder og gjør det som er ondt i Herrens øyne.  Vi ser dette i Dommernes bok.  Men hver gang sender Gud en frelser og en dommer - bilder på den kommende Frelser og Dommer, Jesus Kristus.  Det er ikke slik at Gud på et tidspunkt sier at nå er det nok.  Nå har dere fått nok nåde og jeg har gitt dere mange nok muligheter til å omvende dere.  Nok er nok!  Nei.  Han gir alle dem som omvender seg og søker Ham både nåde, tilgivelse og nye muligheter.  

Så skulle vi ønske at vi kunne si at vi er bedre enn jødene i deres mange synder og svik, men slik er det ikke.  Jeg kan iallfall ikke si det.  Vi har alle våre fall og synder som vi trenger å rope til Herren om.  Det vi lærer fra Guds ord, er at Han møter oss med løsningen.  Det er ikke slik at Gud har løsningen - Han er løsningen.  For den Frelser og Dommer vi har mottatt i Jesus Kristus er Gud selv.  Når vi kommer til Han finnes det alltid nåde, tilgivelse og nye muligheter.  Husk dette når du en dag innser at du må rope til Gud fra ditt eget hjerte.