Det var i 1922 at Nansen fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for flyktninger i verden. Allerede i 1920 ble han Høykommisær for flyktninger i det som da ble kalt Folkeforbundet, eller Nasjonenes Forbund. Nansen var en av dem som ivret for opprettelsen av Folkeforbundet, som ble forløperen til FN. Folkeforbundet ble etablert i 1919 som en direkte følge av første verdenskrig. Første ordinære møte ble avholdt i 1920. Så hva har dette med Lillehammer og de "okkuperte områder" å gjøre?
For å vise hvor historieløse mange av de norske politikere er, så må man altså gå tilbake i historien og forklare hvorfor Judea og Samaria ikke er okkupert av Israel eller at deres råderett over området ikke er i strid med folkeretten, slik mange hevder.
Vår egen Frithjof Nansen var en av dem som var med på diskusjonen om fordeling av land etter første verdenskrig. Det ottomanske riket, som bl.a. hadde herredømme over Midtøsten hadde lidd nederlag. Nå skulle "vinnerne" av krigen avgjøre hva som skulle skje med dette landområdet. Her ble det altså enstemmig vedtatt at et landområde skulle avsettes til jødisk nasjonalhjem. Men dette området var ikke det samme som man i 1917 besluttet å avsette til jødene. I 1920 fjernet man ca 77% av det opprinnelige området og avsatte landet vest for Jordanelven til et fremtidig jødisk nasjonalhjem. Britene var pådrivere for denne delingen av landet. I 1923 opprettet man så et arabisk mandatområde på østsiden av Jordanelven. Dette landet ønsket innbyggerne å kalle Palestina, men Britene godkjente ikke dette siden man benyttet Palestina som benevnelse på hele området både øst og vest for Jordanelven. I dag kaller vi landet for Jordan. Det ble selvstendig i 1946. En prins fra Saudi-Arabia ble konge og regjeringssjef i landet. Men Jordan gjorde også krav på landområdet som lå vest for Jordanelven, og okkuperte delvis dette området i flere år. Først i 1988 aksepterte Jordan landegrensene som Folkeforbundet hadde vedtatt, dvs at Jordans grense går ved Jordanelven. Men man ønsket at "Vestbredden" skulle være arabisk land.
Det er altså et internasjonalt folkeretslig vedtak om at landet vest for Jordanelven (som inkluderer de jødiske kjerneområdene Jude og Samaria - kalt Vestbredden) skal være et jødisk nasjonalhjem. Meg bekjent er det ingen som stiller spørsmål ved Jordans grenser, selv om de ble vedtatt i samme forum. Men jødenes land skaper splid. Hvorfor?
Da FN etter andre verdenskrig diskuterte opprettelsen av staten Israel, ville de fjerne enda mer av det opprinnelige landet som var avsatt til jødisk nasjonalhjem. Jødene var villig til å akseptere det, men det ble avvist av den arabiske liga. Da Israel erklærte seg som selvstendig stat 14. mai 1948 ble de umiddelbart angrepet av sine arabiske naboland, men vant på mirakuløst både denne krigen og senere kriger mot sine naboer.
Selv om enkelte arabere nok opplevde ubehageligheter, så garanterte regjerningen i den nye staten at alle arabere som ble værende i landet ville få like borgerrettigheter som jødene. Noe vi også ser i dag ved at det er mange Israelske arabere. I underkant av en million jøder flyktet fra nabolandene til Israel. Men det var også mange hundre tusen arabere som ville flykte fra Israel. Problemet var at deres arabiske naboer, som hadde oppfordret dem til å flykte, ikke ville ha dem. De ble derfor samlet i flyktningeleirer, som i dag har blitt til egne bydeler. At dette oppleves som en vanskelig livssituasjon er det ingen tvil om. Det er også en ansvarsløs og ubarmhjertig oppførsel av araberne å behandle sine brødre og søstre på denne måten.
I dag brukes etterkommerne etter flyktningene fra Israel som pressmiddel for å fjerne jødene fra Midtøsten. Man skal presses ut, til tross for at dette landet er historisk jødisk land. Det er bare å stikke en spade i sanden, så finner man flere tusen år gammel jødisk historie i dette landområdet. Bevisene er synlige for alle som vil se med ærlige og åpne øyne. Jødenes historiske rett til landet er like stor som deres folkerettslige rett til landet.
Men er man blind, så ser man ikke !
At boikottbevegelsen, som Lillehammer kommunestyre når har blitt en del av, skaper ekstra vanskelige vilkår for palestina-araberne i Judea og Samaria forteller oss også noe. For hver bedrift boikottbevegelsen klarer å få nedlagt eller flyttet til andre deler av Israel, så mister palestina-arabere arbeid og inntekt. Flere hundre familier mistet sin inntekt da Soda Stream flyttet sin fabrikk bort fra dette området på grunn av boikottbevegelsen. Dette viser at det ikke er palestinernes beste man tenker på. Jødehat vil alltid ramme flere enn tilsiktet, slik var det også tidligere i europeisk historie. Vi burde ha lært.
Aktuelle artikler:
Boikott av landet som løser verdens behov.
Trondheim boikotter Israel - lykke til!
Staten Palestina ble opprettet i 1923
Hjerte for palestinerne
Utslettelse av jødene/Israel
PS
Det finnes 22 arabiske land (og 57 muslimske stater), likevel ønsker man en ny arabisk stat der jødene har sitt kjerneområde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar