"Disse ordene talte Herren med høy røst til hele forsamlingen deres, midt ut fra ilden på fjellet, fra skyen og den tette skodden. Og Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og gav dem til meg. Da dere hørte røsten midt ut fra mørket, mens fjellet stod i flammer, skjedde det at dere kom fram til meg, alle overhodene for stammene deres og deres eldste. Dere sa: "Sannelig, Herren vår Gud har vist oss Sin herlighet og storhet, og vi har hørt Hans røst midt ut fra ilden. På denne dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det får leve. Hvorfor skal vi da likevel dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører lenger på Herren vår Guds røst, vil vi dø." 5. Mos 5:22-25
Det
er spennende å lese om hvordan Herren taler til Moses. Vi ser også en dyp
respekt eller gudsfrykt hos folket. De var redde for å møte Herren. De trodde
ikke de kunne være så nær Herren, høre Hans røst, og leve. For dem var Gud så
hellig at det var umulig for mennesker å være i Hans nærhet uten å dø. Min
umiddelbare tanke er takknemlighet for hva Jesus har gjort for oss. Nå kan vi
alle med frimodighet tre fram for Gud, Hebr 10,19ff. Moses måtte opptre som en
mellommann mellom Gud og folket. Prestene i den gamle pakt var også slike
mellommenn. Men i dag har vi kun en mellommann – Jesus Kristus. Og Han har
gjort det mulig for oss alle å tre fram for Gud med enda større frimodighet enn
Moses. Vi kan alle tale med Gud, og vi hører Hans røst både i Guds ord og når
vi er stille i bønn til Ham og lytter til Åndens tale.
Når
vi nå har denne muligheten til både å komme fram for Herren og høre fra Ham, så
må vi også holde fast ved det han har sagt oss. Når Herren taler, må vi lytte
og handle. Må Gud gi oss kraft og styrke til å vandre på hele den veien som
Herren vår Gud har befalt oss å gå, og ikke vike av, verken til høyre eller
venstre. Lykke til med din vandring med Herren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar