"Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet og markene ikke gir noe føde, selv om småfeet er utryddet fra kveen og det ikke er noe storfe på båsene, så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud." Hab 3:17-18
Når
vi leser det første av disse to versene, så forstår vi at det er
katastrofe. Hvis du driver med fiken, og
ikke får blomster, da er det ingen inntekt.
Driver du med druer og treet ikke bærer frukt, da går du vanskelige
tider i møte. Driver du med sau og
storfe og dyrene er utryddet av sykdom eller rovdyr, da forstår vi at det ikke
blir lett. Det som beskrives er et
katastrofeår. Alt går på tverke, og det
får dramatiske konsekvenser for økonomi og framtid.
”Så
vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud.” Hvordan er det mulig? Den som har fått livet i Gud, har noe som
holder i medgang og motgang. Den frelse
Han gir, blir ikke mindre om omstendighetene rundt oss er vanskelige. Gud er
like stor, like god og like kjærlig i motgangstider som i medgangstider. Den
som bygger livet på Jesus Kristus har et fundament som holder, om alt annet
raser rundt oss. Erfaringen er at mange søker Herren i større grad når livet er
vanskelig. I ettertid ser vi også at Han
har hjulpet oss gjennom det vi trodde vi ikke skulle klare. Men først og fremst kan vi glede oss over at
frelsen holder, og den kan ingen ta fra oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar