"Dere ventet så mye, men se, det ble så lite. Da dere tok det i hus, blåste Jeg det bort. Hvorfor? sier hærskarenes Herre. Fordi Mitt hus ligger i ruiner, mens hver eneste en av dere har det travelt med sitt eget hus." Hag 1:9
Jeg
synes det nesten er vondt å lese dette verset.
Profeten taler inn i våre liv.
Hvilke prioriteringer har vi? Hva
er viktigst for oss? Vi sier at Herren
eier hele vårt liv, men er det sant?
Menigheter sliter med å få medlemmene til å påta seg oppgaver, med å få
inn nok i kollekter og gaver til å holde arbeidet oppe. Samtidig ser vi at det aldri før har vært et
så stort privat forbruk som i dag.
Lønnsveksten de siste 20 årene har ikke gjenspeilt seg i menighetens
budsjetter. Er de troende mer opptatt
med sitt eget hus, enn av Guds hus?
Heldigvis
skjer det også mye positivt. Det er
menigheter som vokser og som får med seg nye mennesker. Menigheter som fungerer og blir brukt av
Gud. Det som kjennetegner disse
menighetene er at de fleste medlemmene har valgt å sette Guds rike først. De har valgt å prioriterer Guds hus. Når vi velger Guds vei, så gjør det noe med
oss, og det gjør noe med menigheten.
”Søk først Guds rike, så skal du få alt det andre i tillegg,” var det en
som sa. Lever du og jeg etter det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar