Du finner flere artikler om sabbaten her på bloggen. En av dem finner du her: Bør kristne feire sabbat?
Kirkehistorien starter i Det Nye Testamentet. Her finner vi Jesu forkynnelse i evangeliene. Vi finner den første kristne kirkes paksis i apostlenes gjerninger, og vi finner lære og undervisning i brevene. I denne artikkelen vil jeg starte med et par skriftsteder før jeg går over til å sitere kjente kristne skrifter fra før etableringen av pavekirken.
Urkirken
Begrepet urkirken regnes for å være tiden fra Jesus etablerte sin kirke på jord og frem til ca år 100 e.Kr. Det Nye Testamentet er en del av dette. Her er noen sitater fra denne tiden:
Apg. 20:7 "Den første dagen i uken kom disiplene sammen for å bryte brødet. Paulus førte samtaler med dem. Han skulle reise dagen etter, så han drog ut talen sin helt til midnatt." Dette verset viser tydelig at de første troende kom sammen på søndag. Sabbaten var den syvende dagen, lørdag.
Vi ser også hvordan disiplene var samlet den første dag i uken i Joh 20:19 "Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: "Fred være med dere!""
Den første dag i uken har også blitt kalt for oppstandelsesdagen, eller Herrens dag. Dette fordi det var denne dagen Jesus stod opp fra de døde. Enkelte bevegelser har forsøkt å argumentere mot dette også. Men sier f.eks. at det må ha skjedd på lørdag kveld etter at sabbaten var over siden graven var tom tidlig på morgenen. Men svaret finner vi i Mark 16:9 "Etter at Jesus var oppstått tidlig på den første dag i uken, viste Han seg først for Maria Magdalena, som Han hadde drevet sju demoner ut av."
Begrepet "Herrens dag" benyttes på to måter i Bibelen. Det benyttes både om Jesu gjenkomst og om søndagen. Det er engentlig lett å forstå hvilken betydning ordet har i bibeltekstene når man leser sammenhengen. Hvis du f.eks. lurer på hvilken dag Johannes fikk sine åpenbaringer, så kan du lese i Åp 1:10 at det skjedde på "Herrens dag". Da betyr det ikke ved Jesu gjenkomst, men søndagen - oppstandelsesdagen.
Oldkirken
Den tiden i kirkehistorien vi kaller Oldkirken regnes fra ca år 100 til 313 da det ble innført trosfrihet i Romerriket.
Ignatius fra Antiokia levde i årene 73 - 110 e.Kr. Han hadde selv gått i lære hos apostelen Johannes, den eneste av apostlene som døde en naturlig død. Ignatius skriver: "Når de som befant seg i den gamle pakts ordning (dvs jødene), har nådd fram til nytt håp og ikke mer holder sabbaten, men lever etter Herrens dag, på hvilken også vårt liv opprant med Ham, ....." Her sier han faktisk at omvendte jøder sluttet å feire sabbaten og valgte å feire Herrens dag, dvs oppstandelsesdagen, søndag. Han skriver videre "La enhver som elsker Kristus helligholde Herrens dag, dagenes dronning, oppstandelsesdagen, den høyeste av alle dager."
De tolv apostlers lære, Didache, ble skrevet ca år 125 e.Kr. Der står det "Men på Herrens dag må dere komme sammen for å bryte brødet og ofre takksigelse."
Justin Martyr skrev ca år 140 e.Kr. "Grunnen til at vi holder vår felles sammenkomst på søndagen , er den at det er den første dagen.... og på hvilken Jesus Kristus, vår frelser, oppstod fra de døde". Han skriver også "På den dag vi kaller søndag, kommer vi alle - uansett om vi bor i byen eller på landet - sammen på et sted. Vi samles i fellesskap da fordi det er den første dag, og fordi at Kristus på den dag stod opp fra de døde."
Klemens av Aleksandria skriver i år 194 e.Kr. "Den kristne, i overenstemmelse med forskriftene i evangeliet, holder Herrens dag."
Tertullian skriver i ca år 200 "Vi helligholder den dag som kommer etter lørdagen." Videre skriver han "Søndagen er en gledens dag. Fri for all engelstelig forstyrrelse og plikt, holder vi Herrens oppstandelsesdag."
De apostolske konstitusjoner ble skrevet i å 250 e.Kr. Der heter der "På Herrens oppstandelsesdag, det vil si Herrens dag, kommer vi uten unntagelse sammen til møte, i det vi bringer takksigelse til Gud."
Peter, biskop i Aleksandria i år 306 e.Kr. skriver "Men Herrens dag helligholder vi som en gledens dag, fordi Han oppstod på den."
Avslutningskommentarer
Det kunne vært sitert mange flere fra oldkirken i dette spørsmål. Det er altså ingen tvil, verken fra urkirken eller oldkirken, hva man betraktet som den kristne helligdagen. Dette var lenge før både keiser Konstantin og pavekirken. Konstantin var keiser i perioden 306 til 337 e.Kr. Han innførte søndagen som helligdag i Romerriket i år 336. Dagen var både de kristnes helligdag og solens dag i den gamle romerske religion. Det gjorde det nok enklere for keiseren å gjennomføre denne beslutningen.
Dette betyr at dersom man vil feire helligdag den dagen som de første kristne feiret, og den dagen oldkirken feiret som sin helligdag, da er det Jesu Kristi oppstandelsesdag som gjelder, søndagen.
Du finner flere artikler om dette emnet her på bloggen.
Les også:
Burde kristne feire sabbat på lørdag?
Å helligholde hviledagen
Moralske og seremonielle påbud
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?
Hva er oppfylt i Kristus?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar