De store politiske omveltningene

Det har vært og er noen store politiske omveltninger i Norge de senere årene. Ikke alle har fått med seg dette. Miljøpartiet De grønne (MDG) har fått mye oppmerksomhet, og det er ikke så ofte det kommer nye partier som får slik oppmerksomhet og oppslutning. Partiet Rødt (som er en sammenslutning av Arbeidernes Kommunistiske parti og Rød Valgallianse) har også fått økt oppslutning og oppmerksomhet. Begge disse partiene befinner seg godt til venstre i politikken, selv om MDG av og til fremstilles som et sentrumsparti. Men det er ikke disse partiene som utgjør den største omveltningen i norsk politikk de siste årene.

Det som har vært den største endringen, og som gjør at vi i dag vipper på meningsmålingene mellom rød/grønn og borgerlig regjering, er at et borgerlig parti har forlatt sin historiske bakgrunn og skiftet side i politikken. Det er et sjeldent fenomen at et politisk parti skifter side på denne måten. Hvis man ikke hadde gjort dette valget, ville vi i Norge hatt en solid overvekt på borgerlig side.

Når vi lytter til dagens politikere fra dette partiet, hører vi stadig mer av de rødes argumentasjon. Det er naturlig at man påvirkes av sine venner og samarbeidspartnere. Samtidig må det være til ettertanke for de mange tidligere velgerne til Senterpartiet at partiet ikke lengre er et borgerlig parti, men har gjort sitt for å sikre Norges rødeste regjering noen sinne (Da de satt i regjering, sammen med Ap og SV) og gjerne vil gjøre det igjen om man får mulighet. Tidligere var dette et klart og tydelig borgerlig parti som sammen med KrF og Venstre samarbeidet med Høyre både i og utenfor regjering. Det er underlig å se en slik dramatisk endring av politisk ståsted og idegrunnlag for et parti, enten man liker det eller ikke. At man kan forandre syn i enkeltsaker er noe alle partier gjør gjennom årene, men å skifte det ideologiske grunnlaget for sin politikk tror jeg ikke vi har andre eksempler på i norsk politikk.