NRK tramper over igjen

Når kringkastingssjefen ikke kan inrømme feil, og beklage den kraftige ordbruken han har hatt og det intrykk han har skapt, da er det en viktig kvalifikasjon han mangler. Jeg tenker nå på Hijab-saken som nå har vært til vurdering i kringkastingsrådet etter at man fikk nesten 6.000 klager på programmet "Faten tar valget" hvor programlederen var ikledt hijab.

Kringkastingssjefen var raskt ute og gav uttrykk for sjokk og harme over alle de reaksjonene som hadde kommet. Her var det mye hat og rasisme fikk vi høre. Nå har imidlertid pipa fått en annen låt. Et av medlemmene i kringkastingsrådet, Elin Ørjasæter, trakk seg i protest mot måten NRK omtalte de klagene som hadde kommet. Til avisen Klassekampen sa hun: «Jeg er lei meg på vegne av de mange tusen klagerne som blir hengt ut offentlig av NRK som moralsk dårlige mennesker, før rådet selv har lest så mye som en eneste klage.»

Nå kommer sannheten frem. Kun 19 av nærmere 6.000 klager kan karakteriseres som hatefulle og/eller ekstreme. Det de aller fleste klagene handlet om var den åpenbare forskjellsbehandlingen NRK utviser når en programleder nektes å bære et lite korssmykke, mens en annen får bære hijab. 

Når man både forskjellsbehandler så tydelig, og anklager berettigede klager for å være hatefulle og ekstreme, kan man mistenkte NRK og kringkastingssjefen for å ha en egen agenda. 

Jeg var selv en av de nærmere 6.000 som har sendt en reaksjon til NRK, men er garantert IKKE blant de 19. At det finnes ekstreme mennesker med uakseptable måter å uttrykke seg på burde ikke overraske en mediebedrift som NRK. Mitt tips er at flere av disse 19 er syke mennesker som vi må bære over med på grunn av en eller annen psykisk lidelse. Men at NRKs kunder reagerer på religiøs forskjellsbehandling, er ingen psykisk lidelse. Det er et sunnhetstegn.

Noe av det jeg skrev til NRK var at jeg ikke har noe i mot å se mennesker med hijab, verken på TV eller andre steder. Vi har et samfunn hvor mennesker selv må få velge klesdrakt. Det er ikke så mange år siden det var populært blant småjenter å gå med skaut, og heller ikke så mange tiår siden voksne norske kvinner gjorde det. Det er ikke opp til meg å bestemme at andre ikke skal få lov til å gå med skaut av ulikt slag. Men siden hijab ikke bare er et skaut, men også et religiøst plagg for de fleste som bærer dette, så blir det meningsløst at NRK har nektet en annen programleder å bære et lite korssmykke. Et slikt smykke er for noen et uttrykk for tro, men for mange er det ikke det. 

Når jeg har sagt at jeg ikke plages av at noen går med ulike former for skaut (inkludert hijab) så vil jeg si at for meg går det en tydelig grense mellom skaut og det å dekke ansiktet, enten det er med niqab, burka eller finlandshette. Her mener jeg at vi må sette foten ned og få tydelige regler for hva vi aksepterer både i offentlige yrker og i det offentlige rom. 

Men tilbake til NRK så gav jeg altså uttrykk for, slik 3.400 andre gjorde, at det var urimelig å forskjellsbehandle ulike trosuttrykk på denne måten. Mitt anliggende var likebehandling. Da jeg så kringkastingssjefens harme på nyhetene over alle de ekstreme og hatefulle meldingene han hadde fått, følte jeg at jeg må ha vært den eneste som hadde det synet jeg hadde gitt uttrykk for. Det var jeg altså ikke.

3.400 klaget på forskjellsbehandlingen, andre klager handlet om at NRK var venstrevridd, at de fremmet en bestemt religion, at NRKs reaksjon var urimelig osv. 

Forskjellene på hijab og andre klesdrakter vi kjenner fra kristendommes historie er ikke så stor.  Bildet er av den syriske nonnen Agnes Mariam de la Croix, som arbeider ved et et senter for syriske flyktninger i Libanon etter at klosteret hun selv ledet ble bombet