Disse 15 partiene fikk 53.975 stemmer sammenlagt. Det betyr at dersom dette hadde vært ett parti, ville de fortsatt ikke fått representasjon på Stortinget.
Det partiet som fikk færrest stemmer, men kom inn på "tinget" er partiet Rødt med 70.300 stemmer (2,4% av stemmene). Dette sier noe om hvor mye som skal til for at et parti kommer på Stortinget. For å komme over sperregrensa måtte man i år få over 116.800 stemmer. Hvis noen av bloggens lesere lurer på hvor mange stemmer Partiet De Kristne fikk, så er svaret i overkant av 8.700 (ca halvparten av hva man fikk i 2013). Verdipartiet fikk 150 stemmer.
Stemmene som ble gitt til partier som ikke kommer inn på Stortinget får ingen betydning for politikken i Norge. Stemmene er "bortkastet" i den forstand at det rett og slett får null betydning. Men så regner jeg med at det likevel har betydd noe for dem som stemte på disse partiene. De valgte å stemme på det partiet de mente var best, selv om man på forhånd visste at denne stemmen ikke fikk noen betydning. Det må være lov, hvis man bare vet hva man gjør. Det som gjør det problematisk er når noen forleder andre til å tro at de skal vinne stortingsplass, når man ser at det er umulig. Noen av disse mikropartiene har vært "store i munnen" og sagt at de skulle sikre en bestemt regjering. Noe de altså ikke har noen mulighet til.
Men det er ikke bare de 53.000 stemmene til de 15 partiene som ikke kom inn på Stortinget som er "bortkastet". Det er langt flere. Alle de som stemte på Rødt og Miljøpartiet De Grønne og ikke var bosatt i Oslo, har avgitt stemmer som får null betydning. Disse partiene fikk hvert sitt mandat fra Oslo, og de øvrige stemmene fra resten av landet betyr da ingen ting siden partiene ikke var over sperregrensen på 4% Det var altså 121.400 stemmer i tillegg til de 53.000 stemmene som får null betydning. Dersom stemmene fra Rødt og DeGrønne hadde vært fordelt på Sv og Ap, kunne det ha gitt synlige endringer. Men slik ble det ikke. Stemmene fra de andre småpartiene ville gitt marginale forskjeller i resultatet.
Det var et spennende valg i år. Vi har ved flere anledninger bedt for dette valget. Hos oss (Sel Baptistmenighet på Otta) har vi holdt partipolitikk utenfor. Vi verken anbefaler eller ber for et bestemt parti eller side av politikken. Men vi ba om at Guds vilje skulle skje og at mange kristne politikere skulle bli valgt fra ulike partier. Jeg har registrert at andre menigheter har valgt å gjøre dette annerledes. Når menigheten anbefaler et bestemt parti, synes jeg det er problematisk. Derfor er jeg glad for at vi var enige om dette hos oss.
Nå er valget over. Enten vi liker utfallet eller ikke, har vi en forpliktelse som kristne til å be for de som har oppgaven med å lede landet, 1. Tim 2:2. Det er en utfordrende og krevende jobb, og de trenger våre forbønner enten de tror på bønn eller ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar