Kjønnsforvirring

I dagens samfunn er det stor forvirring om mange ting, bl.a. kjønn.  Man krever å bli akseptert for det kjønn man føler seg som, ikke det man fysisk er.  

Stadig flere foretar også hormonbehandling og kjønnsoperasjoner for å skifte kjønn.  Det er et utstrakt problem, ikke bare for dem som vil skifte kjønn, at man ikke er fornøyd med den man er.  Vi trenger å hjelpe hverandre til både å akseptere og til å bli fornøyd med den person vi faktisk er.  Det er sjeldent at mennesker som opereres blir fonøyd med sitt liv på lengre sikt, selv om man umiddelbart ofte forteller om hvor positivt man opplever et kjønnsskifte.

Det er selvfølgelig mye fortvilelse bak ønsket om å skifte kjønn.  Det er også mye håp om at det skal være løsningen på de psykiske utfordringene man kjemper med.  Derfor trenger man å møte mennesker som kan hjelpe med det underliggende problemet - aksepten av den man er.   

Jyllands-Posten i Danmark har nettopp hatt en artikkel som viser noe av denne problematikken.  14 åringen Patrick Mitchell fikk kjønnshormoner for bli jente.  Han hadde kjempet med tanken på at han egentlig var jente, men var født i en guttekropp.  Først som 12 åring delte han dette med sine foreldre.  Han fikk etter hvert diagnosen "kjønnsdysfori", som er en opplevelse av at medfødt kjønn ikke stemmer overens med det man selv oppfatter som sitt kjønn. Derfor begynte man med hormonbehandling for å gjøre han til jente.  Etter to år med behandling angret han. Problemet er at behandlingen er irreversibel.  Så i tillegg til å slutte med hormonbehandlingen må han nå operere bort brystene som behandlingen har gitt ham.

Barn helt ned i tre år har blitt tatt med til kjønnsklinikker i andre deler av verden, fordi de føler at de er født i feil kropp.  Statistikk viser at mellom 70-75% av de som tidlig i livet har denne oppfatningen, endrer syn på seg selv i løpet av ungdomstiden.  For mange er altså dette noe som retter seg opp av seg selv, men for noen gjør det ikke det.  

Kanskje samfunnet istedet for å akseptere et tredje kjønn, eller tilby operasjoner og behandling av personer som sliter med å akseptere seg selv, skulle sette inn større resurser på å hjelpe mennesker til et sunnt selvbilde.  Tenk om vi kunne se modige politikere og samfunnsdebattanter som våget å kjempe for alle dem som trenger støtte og hjelp til å akseptere seg selv.  

Helt uavhengig av kjønnsforståelse, så er det mange unge som sliter med selvbildet og som ikke er fornøyd med seg selv.  For noen er dette et virkelig stort problem.  Hvordan kan vi hjelpe dem?  Hvordan kan vi fange opp de mange som sliter?  Hva kan vi gjøre for å hjelpe mennesker som kjemper med selvbildet og selvaksept?  Her har vi noe å ta tak i.  Fysiske operasjoner og behandlinger, endrer ikke det grunnleggende problemet - selvbildet og aksept for den man er.