Er ikke dette
et fantastisk vers? Det kunne ha stått i
et av evangeliene, men det står altså i Klagesangen. Den som har et forhold til Jesus Kristus og
som har tatt imot Ham som sin Frelser og Herre, vil aldri oppleve at det er ute
med oss. Det finnes situasjoner hvor vi
kan føle at det er ute med oss, menneskelig sett. I Hebr. 11 står det om trosheltene. Vi pleier ikke å lese de siste versene fra
vers 35-40 hvor det står om dem som ofret livet og ikke fikk se oppfyllelsen av
løftene her i tiden. Mange av de
forfulgte kristne fra den første kristne tid og frem til i dag har vært i samme
situasjon. Kanskje deres motstandere
både tenkte og sa at det nå er ute med dem.
Men sannheten er motsatt. Uansett
hva vi møter i livet, så er det ikke ute med den som har satt sin lit til
Herren. Herrens miskunnhet og
barmhjertighet bærer oss gjennom alt.
Hans barmhjertighet tar aldri slutt.
Om livet her på jorden tar slutt for oss, så vil Guds barmhjertighet
bære oss inn i den evige verden, inn i himmelens glede hvor Herren vil lønne
alle dem som måtte lide her i livet på grunn av sin trofasthet mot Hans
ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar