Da er abortdebatten i gang igjen. Ny teknologi har gjort det mulig å gjennomføre aborter på barn som man ikke kunne tidligere. Nå kan man fjerne en tvilling hvis man bare vil ha ett barn. Eller man kan gjennom prøver finne ut om barnet man bærer har sykdommer eller defekter som man ikke vil ha og derfor fjerne barnet fra mors liv.
12.733 barn fikk ikke lov å bli født i Norge i fjor. Man opplyser at tallene nå er historisk lave. Kanskje fordi man ikke tar med alle dem som benytter abortpillen i denne statistikken. Tallet tilsvarer omtrent innbyggertallet i byen Namsos - Hvert år!
Årsaker til død i Norge
Ca 11.000 dør av kreft, omtrent like mange av hjerte- og karsykdommer, 2000 dør av ulykker, 614 av selvmord, mellom 200 og 300 dør av narkotika hvert år. Men 13.000 dør altså i mors liv bl.a. fordi "kvinnen har rett til å bestemme over egen kropp".
En dyp fortvilelse
Jeg kjenner i disse dager på en dyp fortvilelse over den debatten og det engasjement vi ser av politikere og andre. De føler nå at deres rett til å bestemme at et barn ikke skal få lov å bli født og få leve er truet. Ekstra ille oppleves dette når nyere teknologi nå også kan hjelpe dem til å fjerne et barn dersom man venter tvillinger. I 2016 ble 1 tvilling fjernet fra mors liv, mens den andre fikk leve. I 2017 var det 5 slike tvillingaborter. Frem til oktober hadde tallet for 2018 steget til 7. Dessuten; hva vet vi om hvordan dette innvirker på den tvillingen som overlever. Det er kjent at tvillinger har et spesielt søskenbånd. Hvor dramatisk er det for den gjenværende tvilling å oppleve dette, først i mors liv og deretter senere i livet?
"Jeg er ikke alvorlig syk!"
Det er paragraf 2 i abortloven som diskuteres i disse dager. Så vidt jeg vet er det ingen politikere som har tatt til orde for å endre hele loven, selv om venstresiden gjerne fremstiller det slik. Det er særlig to ting som har vært oppe. I tillegg til tvillingabort, så har også abort av barn med downs syndrom vært tema. De som får innvilget abort pga downs, får dette med bakgrunn i §2 som gir rett til abort ved alvorlig sykdom. Men downs er ikke en sykdom, det er iallfall ikke en alvorlig sykdom. For å sitere en som selv har diagnosen "Jeg er ikke alvorlig syk". Eller en annen som sa: "La sånne som meg få leve!".
Hjelp i fortvilelsen
Jeg skulle ønske vi i større grad kunne hjelpe par som opplever at de er i en situasjon hvor det blir vanskelig å bli foreldre, eller å bli foreldre til mer enn ett barn. Det koster samfunnet store summer å gjennomføre nesten 13.000 aborter hvert år. Selve prosessen med abort har sine kostnader, deretter hjelp til dem som sliter psykisk etter en abort (det er flere enn du tror) og så til slutt kostnadene knyttet til at så mange mennesker aldri blir en del av samfunnslivet og kan bidra på ulike måter. Tenk om vi kunne ha satt inn større resurser og ulike tilbud til dem som er så fortvilet at de vurderer å avslutte livet for barnet i mors liv. Det kunne være alt fra hjelp og støtte gjennom svangerskapet, til avlastning og oppfølgning etter fødsel og adopsjon for dem som ønsker det. Tenk om mors liv igjen kunne bli det tryggeste stedet for barn å være! I dag dør det flere barn i mors liv enn utenfor, hvert år.
Rett over egen kropp
Jeg har tidligere på bloggen skrevet om dette med "selvbestemt abort". Når voksne mennesker, politikere, roper om at de har "rett over egen kropp" i abortdebatten, så viser de etter mitt syn at de ikke har forstått hva dette handler om. Det handler om kvinnens kropp helt fram til hun blir gravid. Etter dette er det ikke lengre snakk om bare kvinnens kropp, men også et annet menneske. Abort handler ikke om rett over egen kropp, det handler om å bestemme om et annet menneske skal leve eller ikke. At det også påvirker en kvinnes kropp og utseende, er kun en del av dette. For meg høres dette argumentet ut som en ekstrem egoisme. "Min kropp er viktigere enn et annet menneskes liv". Den tanken skremmer meg.
LES OGSÅ:
En annen side ved abort
Selvbestemt abort finnes ikke
Hva er da et menneske?
Kirkens nødhjelp er for abort
Eutanasi - Aktiv dødshjelp
BILDET: Dukkene på bildet er utformet slik et barn ser ut i mors liv ved ca 12 uker.
Kopi av denne "bloggen" skulle vært sendt alle på Stortinget. Dødsstraff er ikke innført i Norge etter siste verdenskrig, men hva opplever vi i praksis, jo over 12000 menneskeliv er blitt borte pga ???
SvarSlettDet er tydelig at samfunnet mangler ett reelt "Barnevern" som kjemper for alle barn….
SvarSlett