Hvorfor står Gud ved sitt kall?

Med bakgrunn i det jeg skrev om ord i går, vil jeg fortsette å skrive noe om Guds kall.  Det første og viktigste kallet Han gir oss er kallet til frelse.  Men Gud kaller også til tjeneste.  Det er merkelig hvem Han kaller og kan bruke.

Når vi leser i Bibelen ser vi hvordan Gud bruker mennesker som både før og etter de går inn i en tjeneste for Han, har store fall.  Likevel bruker Gud dem videre.  Hvorfor gjør Han det?  

Romerbrevet 11:29 sier: "For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake."  Det kan virke som om noen tenker at en leder som faller ikke lengre kan være leder.  Vi ser det i politikken og i næringslivet, hvor man krever lederes avgang dersom man har gjort feil.  Men vi ser det også i kristen sammenheng.  Med denne holdningen ville følgende bibelske personer blitt fratatt sin tjeneste: Abraham, Jakob, Moses, Aron, David, Peter, forfatteren av Markus evangeliet og mange flere.  

Det vi må være klar over er at Gud er allvitende.  Han visste om disse personenes, og våre, svakheter da han kalte oss.  Våre fall kom ikke som en overraskelse på Han som vet alle ting.  Det er like smertefullt selv om Han visste om det på forhånd, men det var ikke en overraskelse.  Han har alle slike ting med i sin vurdering før Han kaller mennesker til tjeneste. Likevel har Han altså kalt oss fordi han ser etter noe annet enn våre feil, mangler og synder.  Han ser etter villighet og hjerte for Ham.  Så vet Han bedre enn noen at syndefallet har fått store konsekvenser for menneskenaturen.  Det var derfor Jesus kom til denne verden, for å gjøre noe med vår synd, slik at vi kan omvende oss fra synd og fall og fortsette livet med Han - i Hans tjeneste.  Mika 7:8 sier: "Gled deg ikke over meg, du min fiende! Når jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørke, skal Herren være mitt lys."