David var ikke utvalgt av Gud fordi folk flest så opp til han eller mente at han var godt egnet til det. Tvert imot var det vel ingen som tenkte den tanken, selv ikke Davids far. Likevel var det denne mannen Gud hadde utvalgt og som etter hvert ble innsatt i tjenesten.
David blir sett opp til som den store kongen i Israel. Under han ble Israel en mektig nasjon. Vi husker også historien om hvordan han bekjempet filisteren Goliat bare med en slynge. Det var uten tvil noe spesielt med David. Men Bibelen er en ærlig bok. Den forteller også om menneskers nederlag og synder. David er en av dem som virkelig fallt i synd. Han drev hor med Batseba, og han fikk mannen hennes drept. Dette er ikke de verdier Bibelen formidler, men jeg tror heller ikke det var de verdier David ville stå for. Han fallt i synd.
Når vi leser salmene ser vi hvordan dette fallet plaget David. I Salme 32 skriver David "Så lenge jeg tidde, ble mine bein borttært, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå Din hånd tungt på meg. Min livskraft svant som i sommerens tørke." Vi forstår at David hadde det vondt. Profeten Natan kom til han og hjalp han til å bekjenne sin synd. Når det var gjort snur det for David. Livskraften kommer tilbake. Han får oppleve gjenopprettelse og nytt liv.
Han brøt Guds lov ved å bryte flere at Guds bud, men Gud møtte han med nåde og tilgivelse. Er det ikke en fantastisk Gud? Av og til har jeg blitt spurt av konfirmanter om det virkelig er slik at dersom Hitler ba om frelse i sitt siste minutt her på jorden så ville han komme til himmelen. Svaret på det er at alle som bekjenner sin synd og tar imot Jesus Kristus får tilgivelse for sine synder og et liv i Guds nærhet i all evighet. En utfordrende tanke for menneskenaturen, men tenker vi etter så burde vi være glade for at det er slik. Ingen av oss kan frelse oss selv. Ingen av oss er gode nok, selv ikke de store menn i bibelhistorien. Vi trenger alle Guds nåde.
Det er også interessant at Gud visste om alle Davids fall og svakheter allerede før Han kalte ham til tjenesten som sin konge over Israel. Bibelen bruker også David som et bilde på den kommende Messias, Jesus Kristus. Dette til tross for alle hans svakheter. Herren stod også fast ved kallet på tross av Davids svik. David ble ikke byttet ut med noen andre, men han fikk merke syndens konsekvenser i sitt eget liv inntil den dagen han stod fram og bekjente innfor Gud og mennesker. Bekjennelsen ble vendepunktet i Davids liv, og kanskje ble han en bedre konge etter dette. Han burde iallfall bli en mer ydmyk konge.
Historien om David lærer oss mye om mange ting. Hva kan du lære av dette i dag?
Les: Hvorfor står Gud ved sitt kall ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar