Bekjenner du andres synder?

Når bekjente du sist andres synder? Kanskje du synes spørsmålet var litt merkelig, men vi bekjenner oftere andres synder enn våre egne. Noen mennesker ser ut for å få en viss tilfredsstillelse ved å spre andre menneskers synd og nederlag.  

Deres "bekjennelse" er dessuten sjeldent korrekt heller. Man legger til og trekker fra for å gjøre historien mer interessant. Det blir ofte en blanding av halvsannheter og usannheter. Noen kjenner også en viss tilfredsstillelse ved å høre slike "bekjennelser".

Bibelen kaller dette baktalelse, og advarer mot det (2. Kor 12:20, 1.Peter 2:1 og 3:16 m.fl.). Faktisk så er dette en av de ting som Bibelen omtaler som synd. Bibelen er krass i sin omtale av dem som baktaler. Når kristne da sprer andres synd og nederlag på denne måten, gjør de seg selv skyld i synd. Men det er ikke ofte jeg har hørt noen be om tilgivelse for slike synder. Vi skal alle en dag svare innfor Gud for det vi har sagt og gjort her i livet. Det vi har bekjent av egne synder innfor Gud er da ikke tema. For når vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig og renser oss fra all urett, sier Guds ord. Men hva med alle de synder som ikke er bekjent? Hva med slarv og baktalelse?

Bibelen sier også at kjærligheten dekker over mange synder (1. Peter 4:8). Hva sier det om dem som avdekker og sprer synder hos andre mennesker, synder som er bekjent innfor Gud og mennesker? Dersom Kristi kjærlighet får prege våre hjerter så stiller vi opp for hverandre når noen faller. Vi viser hverandre omsorg og kjærlighet. De fleste av oss vet egentlig at vi alle har nok med oss selv, og trenger ikke "bekjenne" andres synder.

Synd og nederlag kan være smertefullt. Livet kan være vanskelig for mange. Ingen vet hvordan det er å være i andres "sko". Mennesker er noen ganger direkte ondskapsfulle i deres behandling av dem som trenger tilgivelse og nåde. De kristne menighetene og kristne generelt er kalt til å være annerledes enn verden rundt oss. Vi er kalt til å vise våre medmennesker like stor nåde som vi selv har mottatt fra Herren. Dette er vel også noe av poenget i lignelsen om tjeneren som ikke ville tilgi i Matteus 18. Vi kalles til å vise omsorg og kjærlighet. Likevel opplever noen det motsatte også av kristne. Man opplever baksnakkelse, å bli trykt ned og frosset ut. Denne ondskapen vil Herren en dag ta seg av.

Utsettes man for urett kan det være fristende å ta igjen hvis anledningen byr seg, men det er ikke løsningen. Løsningen er å være annerledes. Løsningen er å ta imot dem som har såret oss med nåde og kjærlighet hvis de en gang skulle trenge det. Kjærligheten overvinner ondskapen. Dette skrives av en som har opplevd litt av hvert. Jeg er utrolig glad for kristne venner som stod opp for meg da jeg trengte det mest. Må Gud velsigne dem rikelig fortsatt.

LES OGSÅ:
Baktalelse
Skremmende ubibelsk
Baktalelse - hva er det?
Falske nyheter
Bekjenner du andres synder?
Kan du holde på en hemmelighet?
Har du en planke i øyet?
Pass munnen din!
Jeg kjenner deg ikke