Eutanasi - aktiv dødshjelp, hvorfor ikke?

Hvis man har feil kurs når man begynner en reise, vil man kunne havne milevis fra målet. De siste par dagene har bloggen min handlet om abort. Å avslutte et liv i starten, anser mange som legitimt hvis det ikke passer for mor/foreldre av en eller annen grunn å få barn på dette tidspunktet. Nå kommer også kravet om at man skal kunne avslutte et liv i den andre enden av livsløpet.  

Vi kaller det eutanasi eller aktiv dødshjelp. Dette er nå tillatt i flere europeiske land. Det var hjerteskjærende å lese om hun som til og med gjorde motstand og gav klart uttrykk for at hun ikke ønsket å dø, men som likevel ble drept fordi hun tidligere i livet både muntlig og skriflig hadde uttrykt at hun ønsket "hjelp" til å dø under gitte forutsetningene. Nå var disse forutsetningene tilstede, og hun ble drept (se artikkel i Dagen nedenfor).

Kravet om at aktiv dødhjelp skal være tillatt er forsåvidt en naturlig følge av at man har innført og akseptert at man kan avlive barn før fødselen. Vi setter oss opp til å være herre over liv og død, til og med over andre menneskers liv og død. Men problemet starter lenge før dette. Det handler om menneskesynet. Hva er egentlig et menneske?

Dersom mennesket er et dyr, slik vi lærer våre barn på skolen og i naturprogrammer på TV, hvorfor skal vi ikke da kunne behandle mennesker på samme måte som vi behandler andre dyr? Hvorfor reagerer samfunnet når ungdom (eller andre) oppfører seg som dyr, når det er det vi lærer og formidler til de oppvoksende generasjoner? Vi bør kjempe for et høyere menneskesyn. David spør Gud i Salme 8 "Hva er da et menneske?" Han følte seg liten da han så opp på stjernehimmelen. Svaret var at han var lite ringere enn Gud.  I skapelsesberetningen står det om hvordan dyrene ble skapt hvert etter sitt slag, mens mennesket ble skapt i Guds bilde. Dette setter mennesket i en helt annen kategori enn dyrene. Men vi er skapt av samme materiale som den verden vi har rundt oss, derfor finner vi også mange likheter. Gud valgte å gjøre det slik.

Mange eldre opplever at de er en belastning for både familie og samfunnet. De opplever seg som uønsket. Depresjon er en av de store plagene blant eldre. Da er det lett å tenke at det ville være det beste å få dø. Det ville være det beste for familie og samfunnet. Men det man egentlig trenger er hjelp til å leve. Aktiv dødshjelp er og vil alltid være drap. Men man kom ut av kurs allerede i starten, den dagen man bestemte seg for at det er vi som bestemmer om barn skal leve eller dø. Deretter var veien kort til å tenke at de gamle også må få lov å dø hvis de ønsker det. Det neste blir de syke og handikappede. Vi lar jo ikke syke eller handikappede dyr leve, hvorfor mennesker?

Det er noe riv ruskende galt med denne verden. Det trengs en dramatisk endring av tenkemåte, av holdninger, av verdier. Menneskesynet må oppjusteres og vi må hjelpe hverandre gjennom livets vanskeligheter og utfordringer. Vi trenger livshjelp ikke dødshjelp.

2016: 
Et katolsk pleiehjem i Belgia fikk en bot på kr 56.000,- for å ha nektet en lege å utføre aktiv dødshjelp på en av beboerne.  Les artikkel i Dagen her.

2017:
Kvinne fikk aktiv dødshjelp selv om hun strittet imot. Les artikkel i Dagbladet her.

LES OGSÅ:
Selvbestemt abort finnes ikke
En annen side ved abort