Noen bibelvers er vi flinke til å adressere til andre mennesker og mener om oss selv at dette ikke rammer oss. Matteus 7:23 er nok et slikt vers. Verset handler om at mennesker henviser til gjerninger de har gjort som de mener viser at de er rette troende, men Herren sier at Han aldri har kjent dem.
Omskriver vi verset til dagens kristenhet kunne det bli noe slikt som: "Har vi ikke ledet møter, forkynt, vært menighetsledere, gjort praktiske oppgaver i Din menighet og i Ditt navn, Jesus?" Da skal Han svare "Jeg har aldri kjent dere. bort fra meg dere som gjør urett."
Hva ønsker jeg å si med dette? Jeg ønsker å understreke at det ikke er posisjoner eller ord og oppgaver i en menighet som gjør oss til Guds barn. Det handler om vi har fått evangeliet på innsiden, og at vi har tatt imot Jesus Kristus, Hans nåde og frelse. Heller ikke det handler om ord eller gjerninger. Men ord og gjerninger kan avdekke om vi har fått evangeliet i hjertet eller om det bare var ord.
Hvilke gjerninger kan være med å avsløre om vi er Guds barn eller ikke? Hvis mennesker faller i synd, er de da Guds barn? Vel, hvis det avslører at man ikke er Guds barn da finnes det ingen sanne kristne. For alle har syndet (1. Johannes 1:8). Bibelen sier faktisk at dersom du har brutt et eneste bud i loven, så har du brutt hele loven og er en lovbryter i Guds øyne (Jakob 2:10). Det finnes altså ikke mennesker som ikke har syndet, men hva gjør du med din synd? Det er et av spørsmålene vi må stille oss. Bekjenner du dette innfor Gud og omvender deg? Neste spørsmål vi må stille oss er hvordan møter vi andre som har falt i synd? Det er dette jeg ønsker å si noe om i dag, for jeg har blitt overrasket over mennesker som har vært aktive i menighetsliv gjennom hele livet, men som totalt mangler nåde og forståelse for det evangelium de sier at de tror på. Man baksnakker mennesker, sprer andre menneskers nederlag, omtaler mennesker negativt, forteller halvsannheter, forsøker å hindre at mennesker får reise seg igjen etter at man har fallt og holder tidligere synder opp mot synderen. Dette gjør man uten noe forståelse for at Bibelen omtaler slik oppførsel som alvorlig synd. Dermed begår man synd, bryter Guds lov og ifølge Guds ord er likestilt med den man anklager. Man unnlater å omvende seg, og viser klart og tydelig at man ikke har fått evangeliet i hjertet.
Legg merke til at de som Jesus trekker frem i Matteus 7:23 trodde om seg selv at alt var i orden med Gud, likevel sier Jesus at Han ikke kjenner dem. Dette er alvor. De som rammes av Jesu ord på denne måten vil reagere på en av to måter i møte med det jeg her skriver. Enten omvender man seg og ber om nåde, eller man blir irritert - for de mener at de har rett til å gjøre som de gjør. Men de avslører samtidig sitt hjerte. Sitt harde hjerte. Det var slike holdninger Jesus refset fariseerne for.
Men det finnes også nåde for mennesker som er nådeløse mot brødre og søstre. Det forutsetter at de bekjenner sine synder og omvender seg fra sin urett. Så vil Han som døde for alle menneskers synder reise opp enhver som kommer til Han med sin synd, slik Han alltid gjør. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får leve med den Gud som Bibelen viser oss og ikke den gud mennesker skaper i sitt bilde. Den menneskeskapte guden, som harde kristne viser omverden, har jaget mennesker bort fra Kristus. Det er også et alvorlig ansvar å ta på seg. Min apell i dag er at vi alle bør gå inn i oss selv og gjøre opp vår sak med Gud. Kristenliv er langt mer enn ord og gjerninger.
LES OGSÅ:
Baktalelse
Skremmende ubibelsk
Baktalelse - hva er det?
Falske nyheter
Bekjenner du andres synder?
Kan du holde på en hemmelighet?
Har du en planke i øyet?
Pass munnen din!
Jeg kjenner deg ikke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar