100 år siden Balfourerklæringen

I dag er det 100 år siden den britiske utenriksministeren Arthur Balfour forfattet det som i ettertid har blitt kalt for Balfourerklæringen eller Balfourdeklarasjonen.  For å forstå hva dette er, må man forklare noen av de historiske hendelsene i forkant.

Det Ottomanske riket
Før første verdenskrig var det Ottomanske riket et stort og mektig rike i Midt-Østen.  Hovedsetet for dette riket var dagens Tyrkia.  Det har også blitt kalt for det tyrkiske riket eller det osmanske riket.  Dette riket gikk i oppløsning da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet ottomanerne.  Seierherrene etter første verdenskrig delte deretter området mellom seg og administrerte landområder som tidligere hadde vært okkupert av dette tyrkiske riket.  

Britisk mandatområde
Et større område bestående av det som i dag ofte kalles Israel, Vestbredden, Gaza  og Jordan ble etter første verdenskrig britisk mandatområde.  Det var ikke tvil om at jødene (som på denne tiden ble kalt for palestinere) hadde en historisk rett til dette landområdet, selv om det var lenge siden de hadde hatt et formelt herredømme over sitt eget land.  Storbritannias rolle i dette har vært blandet, men en avgjørende hendelse var altså utenriksministeren Balfours erklæring fra 2. november 1917.  I denne erklæringen fremgår det tydelig at dette landområdet avsettes som et nasjonalhjem for jødene.  Dette var altså det første rettslige skritt for gjenopprettelse av et hjemland for jødene. Det var også en anerkjennelse av at jødene, som urfolk i området, hadde et rettslig krav på sitt gamle hjemland.  Videre handlet erklæringen ikke bare om å gi jødene et landområde som de kunne betrakte som sitt, men den tok sikte på en prosess som skulle føre til opprettelsen av en jødisk stat så fort de statlige institusjoner som er nødvendig for en slik opprettelse var på plass.  

Oppfølgning av erklæringen i FN
Legg merke til at hele området som nevnt ovenfor (Israel inkl. Gaza  og Vestbredden, samt Jordan) var omfattet av Balourerklæringen og beregnet som en fremtidig jødisk stat.  Balfourerklæringen ble bekreftet av Folkeforbundets møte i San Remo, Italia, i 1920.  Folkeforbundet var FNs forløper.  Også i Folkeforbundets møte i Paris 1922 ble dette bekreftet, omtalt som Palestinamandatet.  Men på disse møtene hadde landområdet som skulle avsettes til en jødisk stat blitt sterkt redusert.

Jødisk land gis til araberne
Britene som fortsatt hadde den formelle makten i området, gikk med på kravet som hadde kommet fra arabere bosatt i området, om at det skulle opprettes en stat også for dem.  Dette til tross for at det allerede var flere arabiske stater i regionen. På denne konferansen i San Remo delte man derfor landområdet, slik at man kun tillot innvandring av jøder til landområdet vest for jordanelven. Samtidig skulle området på den andre siden av jordanelven tilfalle araberne i området. Araberne fikk dermed tildelt 77% av det landområdet som var avsatt til jødisk nasjonalhjem. 29.9.1923 trådte vedtaket om opprettelsen av det arabiske mandatområdet (dagens Jordan) i kraft. Det var britene som foreslo dette og var pådrivere for denne delingen av landet. Etter delingen hadde britene to mandatområder; Det jødiske og det arabisk området.

Israel etableres
Det måtte en ny verdenskrig til før jødenes drøm om en egen stat skulle ta form.  At det tok så lang tid må britene ta ansvaret for.  Men da FN etter andre verdenskrig skulle fastsette noen grenser for den kommende jødiske staten, begynte man på nytt å beskjære landområdet.  Nå skulle ytterligere land tas fra jødene, bl.a. de aller helligste stedene.  Deler av det gjenværende landområdet skulle gis til araberne.  Og araberlandene motsatte seg at staten skulle opprettes uansett hvor lite det ble.  Det førte til at jødene selv erklærte landet Israel opprettet 14. mai 1948.  Den nyopprettede staten ble umiddelbart angrepet av sine naboer, men overvant angrepet på mirakuløst vis (slik man også har gjort ved senere angrep fra sine mektige arabiske nabostater).  Etter seksdagerskrigen i 1967 fikk også Israel kontroll over jødenes helligste by, Jerusalem.  Til tross for dette, gav de muslimene retten til den jødiske tempelhøyden, og holder i dag ro og orden i området - så langt det er mulig.

Det begynte med Balfourerklæringen
Opprettelsen av staten Israel og jødenes gjenopprettelse av en stat (mye mindre enn opprinnelig tiltekt dem) begynte altså med Balfourerklæringen.  Det er derfor denne gir grunn til feiring denne dagen.  Det var et viktig skritt på veien mot frihet for et sterkt forfulgt og mishandlet folk, jødene.