Salig er den mann som ikke vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei eller sitter på spotteres sete, men som har sin lyst i Herrens lov, og grunner på Hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har blader som ikke visner. Og alt han gjør, skal lykkes. Salme 1:1-3
Vi
hører det ganske ofte; at vi må være der de ufrelste er, for å vinne dem for
Kristus. Ofte er dette kun en kristelig måte å argumentere for et liv som er
likt den verden vi lever i. For aldri
har vi vært til stede på så mange arenaer som i vår tid, uten at den store
vekkelsen har kommet av den grunn. Det
er dessuten få som snakker om Jesus der.
Jeg glemmer ikke vitnesbyrdet til en stamgjest på en pub i Norge. Han
fortalte hvordan den tomme barkrakken hadde vært et vitnesbyrd om Jesus. Kameraten som pleide å sitte der, var blitt
frelst. Den salige mannen i Salme 1,
gikk ikke på synderes vei. Det forteller noe om hvem han prioriterer å være
sammen med. Han har sin lyst i Herrens
lov og grunner på den. Det forteller noe om hva han leser og tenker på. Dette fører til frukt som varer. Det er vi som skal trekke mennesker til
Kristus og et liv med Ham, ikke verden som skal trekke oss til et liv som
dem. Salme 1 utfordrer vår moderne
tankegang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar