Han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå skal du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent. For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv til den dagen han dør. Dom 13:7
Det
kan være mange grunner til å avstå fra vin og sterk drikk. En av dem er omsorgen for de mange som sliter
og fanges inn av alkoholens forbannelse.
Romerne 14:21 sier det slik: ”Det er godt å la være å spise kjøtt eller
la være å drikke vin eller la være å gjøre noe annet som får din bror til å
snuble eller ta anstøt eller å bli svak.”
Jeg har tenkt at dersom noen trenger min hjelp som en kristen, må jeg
alltid være i stand til å stille opp, også som sjåfør. Det innebærer at jeg aldri kan drikke
alkohol. Jeg har tenkt at dersom jeg
drikker sammen med andre mennesker, kan jeg være årsak til andres fall. Jeg hørte nylig en kristen bror fortelle om
en i familien sin som var tørrlagt alkoholiker.
Han ble frelst og kom inn i en menighet hvor man anså det som helt
naturlig å gå ut å ta seg et glass. Det
førte han tilbake til alkoholisme. Det
er et stort ansvar å ta på seg som kristne og som menigheter. Kanskje vi på nytt må sette fokus på
betydningen av den kristne nestekjærlighet? Sakarja fikk beskjed om at hans
sønn, døperen Johannes, ”skal være stor for Herren, og han skal verken drikke
vin eller sterk drikk. Han skal også være fylt med Den Hellige Ånd, helt fra
han er i mors liv,” Luk 1:15. Har vi mistet dette perspektivet i vår tid?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar