15 minutter som ufrelst

Noen ganger blir vi oppfordret til å dele vitnesbyrdet om hvordan vi kom til tro på Jesus Kristus. Jeg husker at det var en periode i min oppvekst hvor jeg tenkte at hvis jeg bare hadde vært alkoholiker eller narkoman så hadde jeg hatt noe å vitne om. Jeg var sikkert imponert over å høre om hvordan slike mennesker hadde både kommet til tro og fått et nytt liv. Da ble det liksom litt stusselig å si at jeg bare har vokst opp i tro. Mine foreldre klarte å formidle troa på en slik måte at det ble en naturlig del også av meg og mitt liv.

Så, når ble jeg frelst? Jeg vet ikke, men jeg vet at Jesus er min Frelser og at jeg trenger Hans nåde hver dag. Har jeg alltid vært frelst? Jeg har møtt dette spørsmålet noen ganger. Kanskje er svaret på det spørsmålet ja, selv om jeg pleier å vitne om min mislykkede karriere som ufrelst. For på et tidspunkt bestemte jeg meg for å ikke være kristen. Men som sagt, jeg mislyktes med det prosjektet og klarte ikke mer enn 10-15 minutter.

Hva skjedde? Vel, jeg hadde blitt mobbet på skolen over tid. Jeg var jo ikke bare en kristen, men jeg var kristen på en annen måte enn dem som tilhørte "Statskirken". Dobbelt ille, med andre ord. Læreren jeg hadde gjentok flere ganger offentlig i klasserommet at jeg ikke kunne ha noe navn, siden jeg ikke var døpt.  Det ble etter hvert tema i en foreldresamtale. Jeg opplevde det vanskelig på skolen over tid, ikke bare pga. av læreren.  Så det kom til et punkt hvor jeg bestemte meg for å kvitte meg med "problemet" - dvs årsaken til at jeg ble mobbet av medelever og lærere.

Jeg hadde alltid Bibelen ved siden av sengen når jeg sov på denne tiden.  Det var noe spesielt trygt og godt med den boka. Det var ikke alltid jeg leste så mye i den, men jeg måtte ha den der,  Jeg skjønte at hvis jeg ikke skulle være kristen, så kunne jeg ikke ha den liggende ved siden av meg lengre, derfor la jeg den i en skuff - og startet på mitt "nye liv" som ufrelst.  Dette gikk imidlertid dårlig.  Det føltes bare helt feil.  Jeg holdt ut i 10-15 minutter, så var mitt nye liv som ufrelst over. 

Var jeg ikke en kristen i disse minuttene?  Jo, jeg var nok det.  Bakgrunnen for at jeg gjorde som jeg gjorde var mobbing, ikke at jeg ønsker å forlate Jesus eller troa.  Jesus slipper ikke taket på oss så lett !!  Kanskje smilte Han i himmelen og sa til englene rundt tronen "Ingen grunn til panikk, Ulf Magne er snart tilbake!"  ;-)

Kanskje er dette vitnesbyrdet like sterkt som andre vitnesbyrd.  For det handler om at det går an å leve livet sammen med Jesus i medgang og motgang, fra man er liten til man blir gammel.  I tiden som har gått etter denne opplevelsen har jeg hatt mange erfaringer jeg gjerne skulle vært uten, også syndefall.  Men likevel har jeg fått ha en trygghet i at gjennom alt så er Jesus nær.  Hans frelsesverk tåler mine svakheter.  Han ser også lengre inn i hjertet til mennesker enn det du og jeg gjør.  Kanskje har vi tenkt at mennesker ikke er Hans barn fordi de har sagt eller gjort noe som stemmer dårlig med det vi tror på?  Herren vet hvorfor det ble slik.  Bare Han kan dømme rettferdig.  

Vel, det var litt av mitt vitnesbyrd på bloggen i dag.  Jeg er altså misslykket som ufrelst og har ingen karriere der, heldigvis :-)

(Ja, bildet er av meg som går på skøyter en gang for lenge siden)