Spiritisme 2: Snakker de døde?

Snakker de døde med oss som fortsatt lever her på jorden?  Vi har vel delvis svart på dette spørsmålet i den første artikkelen.  Likevel tar vi med oss et par historier fra Bibelen som gir oss litt mer bredde i forståelsen av spørsmålet. 

I Bibelen kan vi ved et par anledninger lese om døde mennesker som viser seg for de levende.  Vi må ikke blande dette med de tilfeller hvor Gud på en eller annen måte har vekket døde mennesker til livet igjen.  For da er det ikke døde mennesker som viser seg for de levende, men det er levende mennesker, som har vært døde.  Jesus vekker opp et par døde mennesker, Joh 11:38-44.  I forbindelse med Jesu død vekkes også noen døde til livet igjen, Matt 27:52.  Dette er altså ikke lengre døde mennesker, men levende mennesker.

Moses og Elia

I Mark 9:1-8 finner vi historien om hvordan de tre nærmeste av Jesu disipler får se Moses og Elia.  Her skal vi legge merke til flere sider ved denne historien.  For det første, dette var selvfølgelig døde mennesker.  Men det var ikke noe menneske som hadde forsøkt å mane dem fram, de bare viste seg for dem.  Videre skal vi merke oss at de ikke hadde noe budskap til andre mennesker, det var kun Jesus de samtalte med.  Men det viktigste med denne historien er noe helt annet.

Moses og Elia representerte Guds ord.  Ofte omtales ”Moses og profetene” som synonymt med Skriften.  At Gud valgte å la disiplene se Moses og Elia, blir et budskap om at Jesus er oppfyllelsen av Skriften.  Når de samtidig hører en røst fra himmelen som sier ”Dette er min sønn, den elskede, hør ham,” Mark 9:7, så blir det en bekreftelse av Jesus som Messias.  Det handler altså om at Gud gir disiplene en åpenbaring av hvem Jesus er.  

Gud er selvfølgelig fri til å velge om Han vil bruke slike symboler for å bekrefte for mennesker hvem Jesus er.  Det står ikke i Bibelen at Gud ikke har makt til å sende døde mennesker på besøk til de levende, men det står klart advart mot at vi mennesker skal søke eller forsøke å mane fram de avdøde, 3. Mos 19:31, 5. Mos 18:9-12, m.fl.  I 2. Kong 21:6 står det at å skaffe seg mennesker som maner fram de døde, er ondt i Herrens øyne.

Saul og Samuel

Den første kongen i Israel, var kong Saul.  Han begynte bra, men gjorde etter hvert det som var ondt i Herrens øyne.  Da han startet sin gjerning som konge, gjorde han som Herren hadde befalt.  Han utryddet alle spiritister fra landet, de som drev å manet fram de døde.  Dette var Herrens befaling.  Men senere vendte han seg bort fra Herrens vilje og gjorde mye som var ondt i Herrens øyne. 

Hans fall fra Guds vilje blir tydelig når han søker kontakt med åndemanere, de han selv hadde forsøkt å jage bort fra landet fordi Gud hadde befalt han det. ”Da sa Saul til sine tjenere: Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Tjenerne svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane,” 1. Sam 28:7

Det Saul nå gjorde, var at han kledde seg ut, slik at ingen skulle kjenne han igjen, så gikk han til denne spiritisten i En-Dor. ”Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet dødningemanerne og spåmennene av landet. Hvorfor setter du da en snare for mitt liv og fører død over meg?” 1. Sam 28:9. Saul klarer å overtale henne til å forsøke å mane fram profeten Samuel.  Det som nå skjer er interessant.

Dette var altså en kjent spiritist, likevel blir hun skremt og skriker høyt da hun oppdager at hun har mant fram en død mann, 1. Sam 28:12.  Dette var altså ikke noe hun var vant til.  Det forteller ganske mye om hennes tidligere aktiviteter. For det andre så refser den avdøde Samuel Saul og sier at han har blitt Guds fiende.  Er ikke denne historien et bevis på at åndemaning eller spiritisme virker?

Når Herren advarer i sitt ord mot å søke kontakt med de døde, så er ikke det først og fremst fordi det ikke virker.  Det er i mot Hans ord og vilje, og vi gjør oss til Guds fiender ved å søke kontakt og råd hos døde i stedet for å søke Han. 

Men når det er sagt så er det tydelig at denne opplevelsen var noe annet enn det denne åndemaneren var vant til.  Dette var noe nytt.  Selv om hun var kjent for å ha evner til å mane fram døde, så var det ikke det hun hadde gjort, før denne opplevelsen.  Det forteller ganske mye om henne og hva andre spiritister opplever. 

Dette er den eneste historien i Bibelen hvor vi finner beskrevet at en død person bringes tilbake på denne måten, og da blir det en ubehagelig opplevelse for alle involverte.  Også Saul opplever å bli refset og få en dom over seg på grunn av sin ulydighet mot Gud.  Denne historien er dermed med å understreke at man ikke skal søke de døde. 

Når mennesker maner fram døde i spiritistiske seanser, er det to forklaringer på det som skjer:

1. enten er det bedrageri og humbug

2. eller det er direkte kontakt med onde åndsmakter

Men opplevelsen i En-Dor er noe annet.  Kvinnen får beskjed om å mane fram Samuel, men hennes reaksjon kommer ikke før han faktisk står der.  Hun trodde dette skulle bli en vanlig seanse, men slik ble det ikke.  Det framgår tydelig av teksten at det faktisk er Samuel som prater med Saul.  Derfor må vi konkludere med at Gud tillot Samuel å vende tilbake i den hensikt å konfrontere Saul med hans ulydighet.

LES OGSÅ:
Hva skjer når vi dør?
Snakker de døde?
Ånder som taler

Spiritisme 1: Hva skjer når vi dør?

Er det mulig å snakke med døde?  Det kan være flere grunner til at man ønsker kontakt med mennesker som har gått bort. Den viktigste årsaken er vel mennesker som har mistet en av sine kjære, og som enten har noe uoppgjort med denne eller kjenner på en uro rundt vedkommendes bortgang.

Man kan selvfølgelig forstå ønsket om å fortsatt ha kontakt med et menneske man har vært glad i og ikke minst forsikre seg om at alt er vel med den døde.  Sorg kan også få oss til å tenke annerledes enn vi ville gjort i en annen livssituasjon.  Det er lett å bli forført eller lokket inn i noe som man egentlig ikke ønsker.  Det må også sies at de fleste som tilbyr kontakt med avdøde mennesker, også gjør en del penger på dette både i form av større show, private seanser og bøker.
 

Livet fortsetter
Jeg skal si noe om spiritisme over flere artikler, og da er det først viktig å forstå hva som skjer når et menneske dør.  Det vi kan være enige med disse åndemanerne om er at død ikke er det samme som tilintetgjørelse eller opphør av liv.  Bibelen er veldig tydelig på at vårt liv fortsetter selv om hjertet slutter å slå.  Det finnes noe mer enn det livet vi kjenner til her på jorden.  Det er heller ikke slik at livet etter døden blir likt for oss alle.  Bibelen viser oss også at det finnes forskjeller.  Det kommer vi tilbake til.

Hva skjer når vi dør?  Hebreerbrevet sier det slik: ”det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom,” Hebr 9:27.

Forkynneren sier det på denne måten: ”Da vender støvet tilbake til jorden der det var før, og ånden vender tilbake til Gud som gav den,” Fork 12:7.

Døden innebærer et skille mellom kroppen, som Herren formet av jordens støv, 1. Mos 2:7, og ånden.  Vår nåværende kropp blir til jord igjen, 1. Mos 3:19, mens vår ånd vender tilbake til Gud.  For de troende innbærer det å flytte bort fra legemet (døden) at vi er hjemme hos Herren, 2. Kor 5:8. Hos Gud vil vi så bli gjenstand for dom.  Senere vil det bli en oppstandelse, hvor vår ånd forenes med en ny kropp som Herren gir oss.[1]

Dødsriket

Bibelen viser oss at det vil være flere dommer; En for de troende, en for nasjoner og en for de ikke-troende.  I påvente av dommen, befinner de døde seg i dødsriket. Fram til Jesu Kristi død og oppstandelse var dette et sted med to avdelinger, slik vi finner det beskrevet i Luk 16:19-31. Etter Jesu død og oppstandelse er det kun de ikke-troende som befinner seg i dødsriket og venter på dom.

Historien fra Lukas 16 er interessant for temaet spiritisme, siden den rike mannen nettopp ber om at den døde Lasarus sendes tilbake til hans familie for å advare dem mot lidelsene som han opplever i dødsriket.  Det er en bønn som blir avvist fordi hvis man ikke tror på Skriften (Moses og profetene) vil det ikke bety noe selv om en død stod opp, Luk 16:31. 

Det kan være litt interessant å dvele litt ved akkurat dette svaret.  Ville det ikke ha betydning hvis noen kom tilbake fra døden for å advare mot lidelsene for den som ikke har tatt imot Jesus og levd sitt liv for Herren?  Menneskenaturen og synden i mennesket er kanskje slik at fokuset vårt ville blitt feil.  I stedet for å fokusere på den frelse som Skriften vitner om i Jesus Kristus, ville vi kanskje heller fått vår oppmerksomhet mot døde mennesker og eventuelt dem som kunne mane dem fram.  Er det ikke nettopp det som skjer i vår tid?  Dessuten var det en som stod opp fra de døde, hvis de ikke tror Ham, hvorfor skulle de da tro på noen andre?

Forførende ånder 

Bibelen sier ikke noe sted at menneskers ånder fortsatt befinner seg her på jorden i kortere eller lengre tid etter døden.  Men Bibelen forteller oss at det finnes ånder som er her på jorden for å forføre og lede oss bort fra Gud. Dette er imidlertid ikke døde mennesker.  Bibelen har flere navn på disse; ånder, onde ånder, demoner osv.  Disse kan kommunisere med mennesker.  De kan også utgi seg for å være noe annet enn det de er.  De kjenner til hvordan døde mennesker har vært, hva de var interessert i, hvordan de levde osv.  Det betyr at man altså kan få bekreftet informasjon om avdøde mennesker gjennom ånder som man egentlig ikke ønsker å være i kontakt med, men de utgir seg for å være en av våre avdøde kjære.

LES OGSÅ:
Hva skjer når vi dør?
Snakker de døde?
Ånder som taler

Tok Jesus feil om homofili?

"Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett"  

Sitatet ovenfor er et sitat av Jesus fra Matteus 19:4-6.

Skaperordningen
Det er få ting i Bibelen som er tydeligere enn at ekteskapet er mellom mann og kvinne.  Det finnes ikke et eneste unntak fra dette i hele Bibelen, verken i Det Gamle eller Det Nye Testamente.  Denne tanken om ekteskapet mellom mann og kvinne starter allerede i skapelsesberetningen - som Jesus henviser til.

"Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem.  Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare, fyll jorden og legg den under dere...."  1. Mos 1:27-28

"Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett"  1. Mos 2:24 

Sannheten
Det Nye Testamente sider at "Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus" Joh 1:17.  Sannheten er i kristen tro ikke relativ eller forskjellig fra person til person.  Sannheten kommer med Jesus, og er i ytterste forstand Jesus selv.  I Joh 8:31-32 står det "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.  Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri."  Da Jesus ba for de troende i Johannes 17, sier Han i vers 16-17 "De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.  Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet."  Og i kjærlighetens høysang, 1. Kor 13, ster det i vers 6 "Kjærligheten har sin glede i sannheten."  Også Efeserbrevet har en tydelig appell til oss i 4:15 "Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet". Sannhet i alle teologiske spørsmål, inkludert homofili, finner vi derfor i Jesus.

Hva mente Jesus?
Jesus er altså tydelig når Han henviser til skaperordningen om ekteskapt mellom mann og kvinne.  Både Det Gamle Testamente og jødedommen på Jesu tid avviste alle former for homoseksuell adferd.  Verken Jesus eller apostlene introduserte en ny samlivsetikk.  Tvert imot: De fastholdt det Gud hadde åpenbart fra begynnelsen av, at seksuelt samliv hører hjemme i forholdet mellom mann og kvinne.  All annen praksis enn dette er et avvik fra Guds ord og Jesu forkynnelse.
  
LES OGSÅ
Homofili er ikke medfødt!
Homofisering av samfunnet ? 
Hva visste Paulus om homofili? 
Homofili - et endetidstegn?
En kirke - to syn på homofili?

Hvorfor skulle jødene feire sabbat?

I serien med artikler om sabbat og hviledag, er det et naturlig spørsmål som dukker opp: Hvorfor skulle jødene feire sabbat?  Det er mer enn ett svar på dette, og vi som er kristne har mye å lære av det.

1. Hviledag
Sabbaten skulle være en hviledag, 2. Mos 20:8-11 og 23:12.  Som mennesker trenger vi en dag til hvile.  I teorien kunne det vært hvilken som helst dag.  Du vil få samme fysiske effekt om du hviler hver onsdag, som om du hviler hver lørdag eller søndag.  Men det var altså sabbaten som var dagen Herren befalte jødene om å hvile.

2. Paktstegn
Overholdelsen av sabbaten skulle også være et paktstegn mellom Gud og Israel, 2. Mos 31:12-17.  I likhet med omskjærelsen skulle altså sabbatsfeiringen være et tegn på forholdet mellom Israel og Gud.  Paktstegnet for kristne finner vi beskrevet i 1. Peter 3:21 - dåpen.

3. En minnedag
Sabbaten skulle også fungere som en minnedag.  Man skulle minne Israel om utfrielsen fra fangenskapet i Egypt, 5. Mos 5:15.  Den største utfrielsen og redningen jødene kunne se tilbake på var den mirakuløse frigjøringen fra Egypt.  Denne frigjøringen var preget av store undergjerninger, og er et profetisk bilde på den frigjøring fra synds trelldom som Kristus gir. 

4. Profetisk betydning
Det er tydelige profetiske linjer fra sabbatsfeiringen og til den nye pakt som skulle komme.  Kol 2:13-17 viser tydelig at sabbaten bare er en skygge av de kommende ting.  Det er nettopp det de profetiske bildene er.  De er skygger av det de peker fremover mot. Sabbatshvilen brukes i Det Nye Testamentet om den evige hvilen i himmelen, og blir på denne måten også et profetisk bilde på dette.

5. Familiesamling
Sabbaten fungerte for jødene også som en viktig familiesamling.  Mange mener at det er sabbatsfeiringen som har vært hovedårsaken til at jødene har bestått som folk, siden det har knyttet familien sammen.  Under sabbaten har man også fortalt historiene og på denne måten gitt den oppvoksende slekt innsikt i jødenes tro og historie.  Dette har vi absolutt noe å lære av som kristne.  Mange vanlige nordmenn har også gjort lørdagskvelden til en familiekveld.  I en tid hvor trosformidlingen på skolen er blitt borte, får familien en stadig viktigere rolle i det å formidle tro og bibelhistorien til barna.   

For å få et helhetlig innblikk i spørsmål om sabbaten, anbefaler jeg deg å lese alle artiklene som belyser ulike sider av dette emnet:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag? 
Å holde hviledagen hellig
Moralske og seremonielle påbud
Hva ble oppfylt av Kristus?
 

Hva ble oppfylt av Kristus?

I flere artikler har jeg de siste dagene skrevet om sabbat og hviledagen.  Se oversikten nederst.  I dag vil jeg si noe om hva som ble oppfylt av Jesus Kristus, siden det er en vesentlig del av dette spørsmålet.

I Matteus 5:17 sier Jesus "Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." 

I spørsmålet om sabbat eller andre bud og forskrifter i Bibelen, er det viktig å ha en klar bibelsk tanke. Mange tar vers ut av sin sammenheng, eller setter dem inn i sammenhenger de ikke hører hjemme.  Galaterbrevet tar et sterkt oppgjør med dem som mente at ikke-jøder som ble frelst måtte følge "Loven".  Faktisk tar brevet også et oppgjør med de jøder som ville vende tilbake til Loven etter å ha mottatt frelsen. "La dere ikke nok en gang tvinges inn under trelldommens åk" står det i Gal 5:1. 

Avskaffet eller oppfylt?
Når en bibelsk profeti er oppfylt, så betyr ikke det at den har opphørt eller blitt avskaffet.  Det betyr ganske at den har funnet sin oppfyllelse.  Det Gamle Testamentet er fullt av profetiske symbolhandlinger, bilder og forskrifter.  Disse peker fremover mot Kristus, og gjennom Ham får disse sin oppfyllelse.  

Når kristne ikke driver med dyreoffer, til tross for at Guds lov i Bibelen krever det, så skyldes det at disse ofringene var pofetiske bilder på det kommende Guds lam som skulle ofres en gang for alle for våre synder.  Da Jesus oppfylte ofringenes profetiske betydning, var det ikke lengre nødvendig med dyreoffer.  Dyreofringene ble ikke avskaffet fordi det ble gammeldags eller på grunn av protester fra dyrevernere, men fordi hensikten var oppfylt i Kristus.  

Hvis vi fortsatte å ofre, så ville det bety at vi fortsatt ventet på oppfyllelsen av ofringenes profetiske innhold og betydning.  Med andre ord ville det bety at vi ikke anerkjente Jesu verk. Derfor er det umulig for en kristen å opprettholde de profetiske bud og forskrifter som er oppfylt i Kristus. Det er altså forskjell på å avskaffe og oppfylle.

Loven som frelsesvei
Det var en utbredt oppfatning at det å oppfylle loven var en vei til  frelse.  Dette har imidlertid aldri vært lovens hensikt, tvert imot.  Loven ble gitt bl.a. for å vise at det ikke er mulig for noe menneske å frelse seg selv ved å leve et fullkomment liv.  Det finnes ikke et eneste menneske, foruten Jesus, som klarer å oppfylle lovens bud og krav.  Det var derfor man fikk dyreoffer.  Straffen for lovbrudd ble sonet gjennom dyreoffer.  Gal 3:19 sier nettopp dette at loven ble gitt på grunn av overtredelsene.  Den åpenbarte for folket at de trengte frelse og tilgivelse for synd.  Ofringene gav en midlertidig soning inntil Jesus Kristus kom med det fullkomne offer for all synd - en gang for alle, se gjerne Hebr 9:12 og 10:10.  Loven har altså aldri vært en frelsesvei, men kun pekt fremover mot Jesus Kristus.

Fiendskapet er avskaffet
Når Efeserbrevet 2:15 sier at Jesus "ved sin kropp avskaffet fiendskapet, den lov som kom med bud og forskrifter..." så handler det om at de ikke lengre skal praktiseres slik de en gang ble gitt ved Moses. De er ikke avskaffet som profetiske handlinger.  De er ikke avskaffet i betydning av å vise oss behovet for frelse.  Men den praksis som loven og forskriftene krevde er opphørt, og på denne måten avskaffet.  Gjennom dette, sier Efeserbrevet 2, er jøder og hedninger blitt forlikt, og fremstår som ett legeme i Kristus.  Ved at Jesus oppfylte budene og forskriftene for oss, har skilleveggen blitt revet ned, Ef 2:14.  Vår enhet ligger ikke i at troende ikke-jøder skal oppfylle jødiske forskrifter, men i det faktum at det er oppfylt for oss i Kristus.

Sabbaten
Ser vi sabbaten i denne rammen, ser vi altså tydelig bl.a. i Kol 2:16 og Markus 2:27 at vi ikke er bundet til en avholdelse av den jødiske sabbaten.  For ordens skyld vil jeg bare nevne at ordet "sabbat" som benyttes i Kolosserbrevet er det samme som brukes om den ukentlige sabbat.  Det er altså den ukentlige sabbaten som omtales også i Kolosserbrevet. Dersom man mener at troende ikke-jøder skal holde sabbaten fordi Moseloven krever dette, må konsekvensen være at man også skal holde de øvrige bud og forskrifter.  Man kan ikke stille seg over Gud og velge ut det som passer.  Både påbudet om omskjæring og ofringer er eldre bud enn sabbatsbudet.  Galaterne 3:10 sier "For så mange som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast på alle de ord som er skrevet i lovens bok, slik at han gjør dem."


For å få et helhetlig innblikk i spørsmål om sabbaten, anbefaler jeg deg å lese alle artiklene som belyser ulike sider av dette emnet:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag? 
Å holde hviledagen hellig
Moralske og seremonielle påbud
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?

 

Moralske og seremonielle påbud i Bibelen

I Bibelen ser vi at det er et skille mellom det vi kaller moralske bud og det vi kaller seremonielle bud.  De moralske bud har sitt utgangspunkt i Guds natur og vesen, og er derfor like evige som Guds selv.

De sereminielle lovene er imidlertid av en annen karakter.  Disse har til hensikt å peke fremover mot noe som ligger foran, de har altså et profetisk formål. Når oppfyllelsen av deres hensikt og formål har skjedd, opphører disse seremonielle bud og forskrifter.  De har nådd sitt endemål. Det betyr ikke av de er avviklet fordi det har blitt gammeldags, eller at man ikke trenger å ta dette alvorlig i en ny tid.  Det betyr ganske enkelt at det er oppfylt.

Oppfyllelse av seremoniloven
Seremonilovene inkluderer bl.a. omskjærelsen, sabbaten, renselsene, ofringene mm.  Det er denne delen av loven som Jesus omtaler i Matteus 5:17.  Der sier Han at Han ikke har kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den.  

For å understreke nettopp hvordan seremonilovene oppfylles gjennom Jesus Kristus, så demonstrerer Jesus dette gjennom en handling vi leser om i Markus 2:23-28.  Det Jesus og disiplene gjør denne dagen er et sterkt brudd med sabbatsbudet.  De er rett og slett ute på åkeren og sanker aks.  Men Jesus innfører en ny måte å tenke på i forhold til sabbatsbudet.  Han sier "Sabbaten ble til for menneskenes skyld, og ikke menneskene for sabbatens skyld".  Vi mennesker trenger sabbatshvilen, ikke for å opprettholde seremonilovene.  

Egentlig viser dette skriftstedet veldig tydelig at Jesus oppfatter sabbatsbudet som en del av seremonilovene.  For Jesus, som alle andre, var bundet av de moralske bud og lover.  Jesus kunne ikke ha drept noen, stjålet, løyet, drevet hor etc. uten at det ville fått dramatiske konsekvenser både for Ham personlig men også for hele frelsesverket.  Hvis sabbatsbudet ikke oppfylles i Kristus, så var ikke Jesus syndfri.  Men nettopp fordi sabbatsbudet var en del av det profetiske som pekte fremover på Jesus, og ble oppfylt av Ham, så kunne Jesus gjøre det han gjorde på sabbaten uten at det var et brudd på Guds lov og dermed også synd.

For å si det klart og tydelig: Kun dersom sabbatsbudet var et seremonielt bud med en profetisk hensikt, som ble oppfylt enten av Jesus selv eller av noe/noen før Ham, ville Han kunne handle som Han gjorde.  Og vi vet at det var Jesus loven pekte fremover mot

Du finner flere artikler om dette emnet her på bloggen.  
Les også:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag? 
Å holde hviledagen hellig
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?
Hva er oppfylt i Kristus?

Å helligholde hviledagen

Første gang hviledagen er nevnt i Bibelen er i 2. Mosebok 2:2-3.  Her refererer det til at dette er en hviledag i himmelen.  Det er ikke antydet i teksten at det også er en hviledag for menneskene.

Hviledagen i 2. Mosebok er dag 7 etter at Gud begynte å skape, men det er menneskets første dag.

En evig sabbatshvile
Hebreerbrevet 4:9-10 omtaler hviledagen på denne måten: "Derfor gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk. For den som er kommet inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra Sine."  Her er det tydelig av sammenhengen at det handler om den hvile som finnes i himmelen.  Hviledagen i 2. Mosebok blir på denne måten et bilde på den kommende verden, hvor vi skal få hvile fra våre gjerninger.  Av denne grunn mener flere teologer at sabbatshvilen som ble etablert på den syvende dagen i skapelsesuken er et profetisk bilde på evigheten.  De troende kalles inn i denne sabbatshvilen ved død eller ved Jesu gjenkomst.

Sabbatsbudet
Først et par tusen år etter skapelsen kommer kravet om at Israels barn skal holde sabbat.  Første gang vi møter dette kravet er i forbindelse med at Herren gav manna til folket i ødemarken, 2. Mosebok 16:23-30.  Det finnes ingen bibelsk begunnelse for påstanden om at Abraham holdt sabbat slik det ble befalt Israelittene å gjøre og senere innlemmet i Moseloven. Vi finner heller ikke noen antydning gjennom hele Det Gamle Testamente at sabbatsbudet skulle gjelde andre enn nettopp jødene.  Det som er interessant er at Herren gjentatte ganger, gjennom sine profeter, anklager hedningefolkene for brudd på de øvrige budene, men aldri på sabbatsbudet eller omskjærelsen.  

På vei til friheten
Det var aldri noe krav fra Herren om at jødene skulle feire sabbat mens de var i fangenskapet i Egypt.  Det var først på vei til løfteslandet at sabbatsbudet ble presentert for folket.  Det er både bibelske og menneskelige grunner til at retningslinjene for sabbatsfeiringen ble gitt til et folk som var i ferd med å etablere seg på nytt i landet som Herren hadde gitt dem.  Sabbatsbudet ble, sammen med omskjærelsen, et tegn på pakten mellom Israelsfolket og Herren.  

Trenger vi hviledagen?
Ble Gud trett og sliten etter å ha skapt i seks dager, og derfor trengte hvile? Jesaja 40:28 sier at Gud ikke blir trett eller utslitt, så det var ikke på grunn av Hans behov for hvile at Han opprettet en hviledag.  Det er vi som trenger hvile.  Det er et faktum samfunnet burde ta inn over seg enten man tror på Gud eller ikke.  Vi trenger alle en dag med hvile og ro.  Det er gjort noen forsøk på å etablere 10 dagers uke, hvor man hadde hvile hver tiende dag.  Det viste seg å ikke fungerer.  Man kom fram til at syv dagers uke var det mest ideelle for folk flest.  

Alt for mange i dagens samfunn kjenner på at de er trøtte og slitne.  Vi har et samfunn med høyt tempo og mye støy.  Da blir hvilen ekstra viktig.  Hvis man ikke får den hvile vi trenger, vil vi før eller siden kjenne virkningen av dette.  Vi er skapt til å hvile hver syvende dag.  Det er alltid smart å følge "instruksjonsboka".  

Å helligholde
Hvile er viktig uansett hva man tror om Gud og Bibel.  Å helligholde hviledagen er imidlertid ikke det samme som å hvile på hviledagen.  Å helligholde betyr at vi setter denne dagen til side for Herren.  Som kristne setter vi derfor søndagen til side som en dag hvor vi i større grad enn ellers bruker dagen sammen med Ham.  Mange velger å bruke dagen til det man ikke rekker å gjøre resten av uken. Man gjør stort sett det man har lyst til, men det er ikke å helligholde hviledagen.  La oss bruke søndagen til Guds ære og til egen og andres oppbyggelse.  La oss gjøre som de første kristne som kom sammen den første dag i uken for å tilbe og ha fellesskap.  La oss feire Herrens oppstandelsesdag, og glede oss over den største seieren som noen gang er vunnet i denne verden - Jesu seier over synd og mørke. 

Det er interessant at menneskets første dag i skapelsesuken ble hviledag - og at Jesu oppstandelse skjedde den første dag i uken.  Kan det være noen sammenhenger her vi ikke helt har forstått?

Du finner flere artikler om dette emnet her på bloggen.  
Les også:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag?
Moralske og seremonielle påbud
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?
Hva er oppfylt i Kristus?