Det kan virke som om media har en ekstrem facinasjon for en av de seksuelle minoritetene i landet. Dersom man ser på ulike tv-programmer så vil du fort finne at enten det dreier seg om forskjellige realityserier, underholdningsprogrammer, nyhetsinnslag eller til og med programmer om hussalg eller design, så finner vi en promotering av homofile personer eller livsstil.
Denne uken er det såkalt "Pride-uke" i Oslo, hvor man feirer homoseksualitet og andre seksuelle minoriteter med en rekke arrangementer, bl.a. den årlig Pride-paraden hvor man har et slags karneval i Oslos gater.
Profilerte personer
Høyt profilerte homofile, f.eks. Blomster-Finn Schjøll, Jan-Thomas Mørch Husby,
Bjarte Hjelmeland, Christine Koth, Sturla Berg-Johansen, Anne Holt, Else Koss
Furuseth, Anette Trettebergstuen, Erlend Elias Bragstad m.fl dukker stadig opp i
forskjellige slags tv-programmer. Også i programmer beregnet for barn og unge
dukker tema homofili opp og normaliseres. Dette ser vi også i andre medier som
ukeblader, aviser og ikke minst internett. Det er et stort og konstant fokus på dette tema.
Presseregler gjelder ikke
Det er også interessant å se hvordan pressens egne regler
ikke gjelder når det kommer til dekning av nyheter og arrangementer om eller av
homofile. For da er det ofte personer som selv er homofile som dekker disse nyhetene.
I de fleste andre saker så er det slik at den som selv har et forhold til en
bestemt nyhetssak ikke skal dekke slike saker, da sender man en annen. Men
dette gjelder ikke når det er "homo-nytt".
2% av befolkningen
Utfra mediedekning og omtale, skulle man tro at de
homofile utgjorde en betydelig andel av befolkningen, men de homofiles egen
organisasjon oppgir at det trolig kun er mellom 3-5% av befolkningen som har en
eller annen variant av homofil/lesbisk personlighet. Mye tyder imidlertid på at
dette tallet er lavere enn dette, kanskje nærmere 2% av befolkningen, ifølge
andre kilder. Så hvorfor oppnår man så ekstrem oppmerksomhet og promotering i
media? For å markere støtte til homofile, spilte nylig fotballspillere i
"regnbuedrakter" både i Norge og utlandet. Man har også kjempet en
brutal kamp i Den Norske Kirke og vunnet rett til vigsel, samtidig som
konservative eller bibeltro presses ut.
Bevisst strategi
Det kan synes som om personer med en homofil dragning
bevisst har søkt til yrker hvor man har kunnet påvirke nyhetsbildet og
opinionen. Det er ingen tvil om at de homofiles organisasjoner har vært
ekstremt dyktige til å få oppmerksomhet rundt sin sak. De har fått kjente
personer til å gi sin sak et ansikt, og de har fått sympatisører til å kjempe
sammen med seg. Der hvor positiv markedsføring ikke har nådd gjennom, har man
ikke skygget unna for å bruke adskillig mer ufin propaganda. Man har blant
annet beskyldt mennesker for å drive homofile til selvmord, fordi man har en
annen mening. Noen vil huske
dokumentaren "BE - skitne, syndige meg" hvor kristne beskyldes for å
ha drevet en ung gutt til selvmord fordi hans "legning" ikke ble
akseptert. Hvor skitten denne propagandaen er kom fram da det ble kjent at
denne gutten aldri hadde snakket med noen kristne i sitt miljø om sine homofile
følelser. Likevel var det altså de kristnes skyld??
Knytter seksualitet til menneskets verdi
En annen side ved dette er den sterke idetifiseringen
mange homofile har med sin seksuelle preferanse. Hvis man ikke anerkjenner
homofil livsstil, så beskyldes man for å ikke anerkjenne dette menneskets
verdi. Man knytter hele sin personlighet og verdi opp mot sin seksualitet.
Dette er en fullstendig avsporing. Menneskets verdi er gitt oss av Gud, og har
ingen ting med seksualitet å gjøre. Alle mennesker er like mye verd! Vår verdi
har ingen ting å gjøre verken med hva vi gjør, tenker eller føler. Dette
trenger homofile så vel som heterofile å ta inn over seg.
Hvorfor slik propaganda?
Hvorfor har vi denne konstante kampen fra de homofiles organisasjoner? I første omgang er det nok mange som tenker at det handler om å bli akseptert. Da burde man kanskje også tenkt på en del andre grupper i samfunnet. Mange funksjonshemmede sliter med aksept. Mange som sliter med mindre synlige diagnoser og sykdommer opplever også at de ikke blir akseptert i samfunnet. Men få kjemper på deres side. I likhet med en del andre spørsmål i tiden, hvor det kjempes kamper, så står homokampen i konflikt med Guds ord. Derfor blir dette også en åndskamp. Jeg vil derfor nå på slutten av denne artikkelen anbefale deg å lese artiklene nedenfor som tar dette spørsmålet videre.
LES OGSÅ:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar