Spiritisme 2: Snakker de døde?

Snakker de døde med oss som fortsatt lever her på jorden?  Vi har vel delvis svart på dette spørsmålet i den første artikkelen.  Likevel tar vi med oss et par historier fra Bibelen som gir oss litt mer bredde i forståelsen av spørsmålet. 

I Bibelen kan vi ved et par anledninger lese om døde mennesker som viser seg for de levende.  Vi må ikke blande dette med de tilfeller hvor Gud på en eller annen måte har vekket døde mennesker til livet igjen.  For da er det ikke døde mennesker som viser seg for de levende, men det er levende mennesker, som har vært døde.  Jesus vekker opp et par døde mennesker, Joh 11:38-44.  I forbindelse med Jesu død vekkes også noen døde til livet igjen, Matt 27:52.  Dette er altså ikke lengre døde mennesker, men levende mennesker.

Moses og Elia

I Mark 9:1-8 finner vi historien om hvordan de tre nærmeste av Jesu disipler får se Moses og Elia.  Her skal vi legge merke til flere sider ved denne historien.  For det første, dette var selvfølgelig døde mennesker.  Men det var ikke noe menneske som hadde forsøkt å mane dem fram, de bare viste seg for dem.  Videre skal vi merke oss at de ikke hadde noe budskap til andre mennesker, det var kun Jesus de samtalte med.  Men det viktigste med denne historien er noe helt annet.

Moses og Elia representerte Guds ord.  Ofte omtales ”Moses og profetene” som synonymt med Skriften.  At Gud valgte å la disiplene se Moses og Elia, blir et budskap om at Jesus er oppfyllelsen av Skriften.  Når de samtidig hører en røst fra himmelen som sier ”Dette er min sønn, den elskede, hør ham,” Mark 9:7, så blir det en bekreftelse av Jesus som Messias.  Det handler altså om at Gud gir disiplene en åpenbaring av hvem Jesus er.  

Gud er selvfølgelig fri til å velge om Han vil bruke slike symboler for å bekrefte for mennesker hvem Jesus er.  Det står ikke i Bibelen at Gud ikke har makt til å sende døde mennesker på besøk til de levende, men det står klart advart mot at vi mennesker skal søke eller forsøke å mane fram de avdøde, 3. Mos 19:31, 5. Mos 18:9-12, m.fl.  I 2. Kong 21:6 står det at å skaffe seg mennesker som maner fram de døde, er ondt i Herrens øyne.

Saul og Samuel

Den første kongen i Israel, var kong Saul.  Han begynte bra, men gjorde etter hvert det som var ondt i Herrens øyne.  Da han startet sin gjerning som konge, gjorde han som Herren hadde befalt.  Han utryddet alle spiritister fra landet, de som drev å manet fram de døde.  Dette var Herrens befaling.  Men senere vendte han seg bort fra Herrens vilje og gjorde mye som var ondt i Herrens øyne. 

Hans fall fra Guds vilje blir tydelig når han søker kontakt med åndemanere, de han selv hadde forsøkt å jage bort fra landet fordi Gud hadde befalt han det. ”Da sa Saul til sine tjenere: Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Tjenerne svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane,” 1. Sam 28:7

Det Saul nå gjorde, var at han kledde seg ut, slik at ingen skulle kjenne han igjen, så gikk han til denne spiritisten i En-Dor. ”Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet dødningemanerne og spåmennene av landet. Hvorfor setter du da en snare for mitt liv og fører død over meg?” 1. Sam 28:9. Saul klarer å overtale henne til å forsøke å mane fram profeten Samuel.  Det som nå skjer er interessant.

Dette var altså en kjent spiritist, likevel blir hun skremt og skriker høyt da hun oppdager at hun har mant fram en død mann, 1. Sam 28:12.  Dette var altså ikke noe hun var vant til.  Det forteller ganske mye om hennes tidligere aktiviteter. For det andre så refser den avdøde Samuel Saul og sier at han har blitt Guds fiende.  Er ikke denne historien et bevis på at åndemaning eller spiritisme virker?

Når Herren advarer i sitt ord mot å søke kontakt med de døde, så er ikke det først og fremst fordi det ikke virker.  Det er i mot Hans ord og vilje, og vi gjør oss til Guds fiender ved å søke kontakt og råd hos døde i stedet for å søke Han. 

Men når det er sagt så er det tydelig at denne opplevelsen var noe annet enn det denne åndemaneren var vant til.  Dette var noe nytt.  Selv om hun var kjent for å ha evner til å mane fram døde, så var det ikke det hun hadde gjort, før denne opplevelsen.  Det forteller ganske mye om henne og hva andre spiritister opplever. 

Dette er den eneste historien i Bibelen hvor vi finner beskrevet at en død person bringes tilbake på denne måten, og da blir det en ubehagelig opplevelse for alle involverte.  Også Saul opplever å bli refset og få en dom over seg på grunn av sin ulydighet mot Gud.  Denne historien er dermed med å understreke at man ikke skal søke de døde. 

Når mennesker maner fram døde i spiritistiske seanser, er det to forklaringer på det som skjer:

1. enten er det bedrageri og humbug

2. eller det er direkte kontakt med onde åndsmakter

Men opplevelsen i En-Dor er noe annet.  Kvinnen får beskjed om å mane fram Samuel, men hennes reaksjon kommer ikke før han faktisk står der.  Hun trodde dette skulle bli en vanlig seanse, men slik ble det ikke.  Det framgår tydelig av teksten at det faktisk er Samuel som prater med Saul.  Derfor må vi konkludere med at Gud tillot Samuel å vende tilbake i den hensikt å konfrontere Saul med hans ulydighet.

LES OGSÅ:
Hva skjer når vi dør?
Snakker de døde?
Ånder som taler