Spiritisme 3: Ånder som taler

Hvorfor skal vi ikke søke kontakt med de døde?  Svaret er allerede gitt, men jeg vil gjerne utdype dette.  

For det første; der hvor det hele bygger på bedrageri, er dette en utnyttelse av mennesker som er fortvilet og håper på svar fra sine kjære.  Noen har også brukt mye penger på dette.  Dyktige spiritister klarer å få dem til å tro at de har fått det de søkte etter og sitter igjen med en god fortjeneste.  Selv om dette er en hemningsløs utnyttelse av mennesker med sorg, er det likevel bedre enn det andre alternativet.

Onde ånder

Når vi snakker om onde åndsmakter eller demoner, så har vi noen bilder i hodet av grufulle vesener. Ånder som bare vil gjøre ondt og gjøre livet vårt mest mulig elendig.  Men det er ikke nødvendigvis riktig bilde av hvordan de onde åndsmaktene er.  Deres mål er først og fremst å lede vår oppmerksomhet bort fra Gud.  Kan de gjøre det ved å opptre som positive hjelpere, så gjør de det.  Bibelen sier at selv Satan kan omskape seg til en lysets engel, 2. Kor 11:14. 

Det at noen opplever å ha fått trøst eller svar, er altså ikke et bevis for at dette er noe godt, eller at det faktisk er det man utgir det for å være.  Når man søker kontakt med åndeverdenen, så er det som regel nettopp det man får – svar fra åndeverdenen, ikke fra avdøde mennesker eller Gud.

Hvor kommer informasjonen fra?

I slike seanser opplever mange å kjenne igjen den informasjonen som gis om et menneske som er død.  Enten det handler om beskrivelser av personen, måte å ordlegge seg på eller noe som blir sagt.  Igjen er det viktig å skille mellom en bedrager og åndskrefter.  En dyktig bedrager vil kunne lure de fleste ved først å gi noen generelle utsagn, for så å bli mer detaljert etter hvert som man får positiv tilbakemelding fra en eller flere av deltagerne.  På den måten får man folk med seg, og folk lar seg lure.  Så avsluttes det hele som regel med en hyggelig hilsen fra den avdøde til de gjenlevende. En bedrager kommer langt bare ved å være en dyktig menneskekjenner som kan lese reaksjoner og kroppsspråk hos dem han samtaler med.

Men det finnes også andre kilder til informasjon.  Da snakker vi om ånder som virkelig gir informasjon til dem som tar kontakt med slike ånder.  Vi finner et slikt eksempel i Apg 16:16-18.

”Men det skjedde en gang da vi drog ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå. Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennesker er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den fór ut av henne i samme stund.”

Når det kommer informasjon i show hvor man ”snakker med døde” eller spiritistiske seanser, kan informasjonen også komme fra spådomsånder og åndsmakter som står Gud imot.  Det er interessant at selv om det denne spådomsånden sa var sant, i Apg 16, så driver de ånden ut.  De betraktet det ikke som god reklame, de forstod at dette ikke var fra Herren. 

Disse åndene har sett mennesker og vet mye om oss, og kan derfor gi informasjon som gjenlevende familie kjenner igjen.  Dette er farlig fordi det har som hensikt å forføre og villede mennesker.  Men hvis mennesker får fred og opplever at dette er til hjelp, hvorfor er det da så farlig?

Hva er åndemanernes lære?

Ingen av oss ønsker å leve på løgn.  Hvis vi opplever at vi har blitt lurt, vil vel ingen av oss si at det likevel var godt, siden jeg fikk fred en periode?  Det er i tillegg en mye verre konsekvens av dette, og det er at det leder oss bort fra Gud.  Saul ble en Guds fiende, på grunn av sin ulydighet.  Selv om onde ånder kan opptre hyggelig, og vi kan oppleve deres svar på en måte som gir oss følelse av fred, så er deres hensikter alltid onde.  Vi lar oss lure av det onde.  Det er også en lære knyttet til denne virksomheten. 

De fleste spiritister vil nok si at dette ikke handler om tro eller lære, likevel er læren meget tydelig.  For det første handler det om troen på at mennesker ikke opphører å eksistere etter døden, det er en tro vi deler med spiritistene.  Deretter handler det om troen på at døde kan kommunisere med levende mennesker gjennom medier eller spiritister.  Den troen deler vi ikke.  Men så kommer vi til et tredje punkt i åndemanernes lære og det er at etter døden har vi det godt. Disse som reiser rundt med sine show, eller som lager sine TV-programmer forteller alltid gode historier om livet etter døden.  Uansett hvordan man har levd her på jorden, uansett hvordan man har forholdt seg til Jesus Kristus, så kan de berolige de etterlatte med at den døde har det godt.  Dermed ser vi den ondes løgn igjen.  Man behøver ikke ta imot frelsen for å få det godt etter døden.  Man trenger altså ikke Jesus.  Her avsløres åndemanernes egentlige virksomhet, enten de selv ser det eller ikke. 

Menneskers fokus blir flyttet over på de døde eller mediet.  Så opplever mange at de får svar og kontakt med sine kjære.  Deretter forsvinner behovet for frelsen for å få et godt liv etter døden.  Her avsløres hensikten med denne aktiviteten.  Hensikten er ikke å bringe døde tilbake, eller gi etterlatte fred, men å frata mennesker det Gud har for oss.  For hvis vårt fokus er på Han, og vi tar imot Hans frelse, da finner vi fred og vårt liv vil være i Hans lys og godhet i all evighet.

Det finnes svar 

For den som har uro i seg etter å ha mistet en av sine kjære, så er det svar å få.  Det finnes et sted å henvende seg med alle ting.  Enten det handler om våre avdøde eller vår egen uro, så viser Bibelen vei. I Jesaja 55:6 står det: ”Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!”

LES OGSÅ:
Hva skjer når vi dør?
Snakker de døde?
Ånder som taler
Aktuelle skriftsteder om dette tema:

3 Mos 19, 31 Dere skal ikke vende dere til dødningemanere og ikke gå til spåmenn, så dere gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.

5 Mos 18, 9-12 Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter disse folks motbydelige skikker. 10 Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. 11 Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. 12 For hver den som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og for disse motbydelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg.

2 Kong 21, 6 Han lot sin sønn gå gjennom ilden og gav seg av med å spå av skyene og å tyde varsler. Han skaffet seg dødningemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, så han vakte hans harme.

2 Krøn 33, 6 Han lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal, og han gav seg av med å spå av skyene og tyde varsler og drive trolldom. Han skaffet seg dødningemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, så han vakte hans harme.

1 Sam 28, 7 Da sa Saul til sine tjenere: Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Tjenerne svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane.

1 Sam 28, 9 Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet dødningemanerne og spåmennene av landet. Hvorfor setter du da en snare for mitt liv og fører død over meg?

3 Mos 20, 27 Når det i en mann eller en kvinne er en dødningemanerånd eller en spådomsånd, da skal de dø. De skal steines. Deres blod være over dem.

Apg 16, 16-18 Men det skjedde en gang da vi drog ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå. 17 Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennesker er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! 18 Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den fór ut av henne i samme stund. 

Spiritisme 2: Snakker de døde?

Snakker de døde med oss som fortsatt lever her på jorden?  Vi har vel delvis svart på dette spørsmålet i den første artikkelen.  Likevel tar vi med oss et par historier fra Bibelen som gir oss litt mer bredde i forståelsen av spørsmålet. 

I Bibelen kan vi ved et par anledninger lese om døde mennesker som viser seg for de levende.  Vi må ikke blande dette med de tilfeller hvor Gud på en eller annen måte har vekket døde mennesker til livet igjen.  For da er det ikke døde mennesker som viser seg for de levende, men det er levende mennesker, som har vært døde.  Jesus vekker opp et par døde mennesker, Joh 11:38-44.  I forbindelse med Jesu død vekkes også noen døde til livet igjen, Matt 27:52.  Dette er altså ikke lengre døde mennesker, men levende mennesker.

Moses og Elia

I Mark 9:1-8 finner vi historien om hvordan de tre nærmeste av Jesu disipler får se Moses og Elia.  Her skal vi legge merke til flere sider ved denne historien.  For det første, dette var selvfølgelig døde mennesker.  Men det var ikke noe menneske som hadde forsøkt å mane dem fram, de bare viste seg for dem.  Videre skal vi merke oss at de ikke hadde noe budskap til andre mennesker, det var kun Jesus de samtalte med.  Men det viktigste med denne historien er noe helt annet.

Moses og Elia representerte Guds ord.  Ofte omtales ”Moses og profetene” som synonymt med Skriften.  At Gud valgte å la disiplene se Moses og Elia, blir et budskap om at Jesus er oppfyllelsen av Skriften.  Når de samtidig hører en røst fra himmelen som sier ”Dette er min sønn, den elskede, hør ham,” Mark 9:7, så blir det en bekreftelse av Jesus som Messias.  Det handler altså om at Gud gir disiplene en åpenbaring av hvem Jesus er.  

Gud er selvfølgelig fri til å velge om Han vil bruke slike symboler for å bekrefte for mennesker hvem Jesus er.  Det står ikke i Bibelen at Gud ikke har makt til å sende døde mennesker på besøk til de levende, men det står klart advart mot at vi mennesker skal søke eller forsøke å mane fram de avdøde, 3. Mos 19:31, 5. Mos 18:9-12, m.fl.  I 2. Kong 21:6 står det at å skaffe seg mennesker som maner fram de døde, er ondt i Herrens øyne.

Saul og Samuel

Den første kongen i Israel, var kong Saul.  Han begynte bra, men gjorde etter hvert det som var ondt i Herrens øyne.  Da han startet sin gjerning som konge, gjorde han som Herren hadde befalt.  Han utryddet alle spiritister fra landet, de som drev å manet fram de døde.  Dette var Herrens befaling.  Men senere vendte han seg bort fra Herrens vilje og gjorde mye som var ondt i Herrens øyne. 

Hans fall fra Guds vilje blir tydelig når han søker kontakt med åndemanere, de han selv hadde forsøkt å jage bort fra landet fordi Gud hadde befalt han det. ”Da sa Saul til sine tjenere: Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Tjenerne svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane,” 1. Sam 28:7

Det Saul nå gjorde, var at han kledde seg ut, slik at ingen skulle kjenne han igjen, så gikk han til denne spiritisten i En-Dor. ”Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet dødningemanerne og spåmennene av landet. Hvorfor setter du da en snare for mitt liv og fører død over meg?” 1. Sam 28:9. Saul klarer å overtale henne til å forsøke å mane fram profeten Samuel.  Det som nå skjer er interessant.

Dette var altså en kjent spiritist, likevel blir hun skremt og skriker høyt da hun oppdager at hun har mant fram en død mann, 1. Sam 28:12.  Dette var altså ikke noe hun var vant til.  Det forteller ganske mye om hennes tidligere aktiviteter. For det andre så refser den avdøde Samuel Saul og sier at han har blitt Guds fiende.  Er ikke denne historien et bevis på at åndemaning eller spiritisme virker?

Når Herren advarer i sitt ord mot å søke kontakt med de døde, så er ikke det først og fremst fordi det ikke virker.  Det er i mot Hans ord og vilje, og vi gjør oss til Guds fiender ved å søke kontakt og råd hos døde i stedet for å søke Han. 

Men når det er sagt så er det tydelig at denne opplevelsen var noe annet enn det denne åndemaneren var vant til.  Dette var noe nytt.  Selv om hun var kjent for å ha evner til å mane fram døde, så var det ikke det hun hadde gjort, før denne opplevelsen.  Det forteller ganske mye om henne og hva andre spiritister opplever. 

Dette er den eneste historien i Bibelen hvor vi finner beskrevet at en død person bringes tilbake på denne måten, og da blir det en ubehagelig opplevelse for alle involverte.  Også Saul opplever å bli refset og få en dom over seg på grunn av sin ulydighet mot Gud.  Denne historien er dermed med å understreke at man ikke skal søke de døde. 

Når mennesker maner fram døde i spiritistiske seanser, er det to forklaringer på det som skjer:

1. enten er det bedrageri og humbug

2. eller det er direkte kontakt med onde åndsmakter

Men opplevelsen i En-Dor er noe annet.  Kvinnen får beskjed om å mane fram Samuel, men hennes reaksjon kommer ikke før han faktisk står der.  Hun trodde dette skulle bli en vanlig seanse, men slik ble det ikke.  Det framgår tydelig av teksten at det faktisk er Samuel som prater med Saul.  Derfor må vi konkludere med at Gud tillot Samuel å vende tilbake i den hensikt å konfrontere Saul med hans ulydighet.

LES OGSÅ:
Hva skjer når vi dør?
Snakker de døde?
Ånder som taler

Spiritisme 1: Hva skjer når vi dør?

Er det mulig å snakke med døde?  Det kan være flere grunner til at man ønsker kontakt med mennesker som har gått bort. Den viktigste årsaken er vel mennesker som har mistet en av sine kjære, og som enten har noe uoppgjort med denne eller kjenner på en uro rundt vedkommendes bortgang.

Man kan selvfølgelig forstå ønsket om å fortsatt ha kontakt med et menneske man har vært glad i og ikke minst forsikre seg om at alt er vel med den døde.  Sorg kan også få oss til å tenke annerledes enn vi ville gjort i en annen livssituasjon.  Det er lett å bli forført eller lokket inn i noe som man egentlig ikke ønsker.  Det må også sies at de fleste som tilbyr kontakt med avdøde mennesker, også gjør en del penger på dette både i form av større show, private seanser og bøker.
 

Livet fortsetter
Jeg skal si noe om spiritisme over flere artikler, og da er det først viktig å forstå hva som skjer når et menneske dør.  Det vi kan være enige med disse åndemanerne om er at død ikke er det samme som tilintetgjørelse eller opphør av liv.  Bibelen er veldig tydelig på at vårt liv fortsetter selv om hjertet slutter å slå.  Det finnes noe mer enn det livet vi kjenner til her på jorden.  Det er heller ikke slik at livet etter døden blir likt for oss alle.  Bibelen viser oss også at det finnes forskjeller.  Det kommer vi tilbake til.

Hva skjer når vi dør?  Hebreerbrevet sier det slik: ”det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom,” Hebr 9:27.

Forkynneren sier det på denne måten: ”Da vender støvet tilbake til jorden der det var før, og ånden vender tilbake til Gud som gav den,” Fork 12:7.

Døden innebærer et skille mellom kroppen, som Herren formet av jordens støv, 1. Mos 2:7, og ånden.  Vår nåværende kropp blir til jord igjen, 1. Mos 3:19, mens vår ånd vender tilbake til Gud.  For de troende innbærer det å flytte bort fra legemet (døden) at vi er hjemme hos Herren, 2. Kor 5:8. Hos Gud vil vi så bli gjenstand for dom.  Senere vil det bli en oppstandelse, hvor vår ånd forenes med en ny kropp som Herren gir oss.[1]

Dødsriket

Bibelen viser oss at det vil være flere dommer; En for de troende, en for nasjoner og en for de ikke-troende.  I påvente av dommen, befinner de døde seg i dødsriket. Fram til Jesu Kristi død og oppstandelse var dette et sted med to avdelinger, slik vi finner det beskrevet i Luk 16:19-31. Etter Jesu død og oppstandelse er det kun de ikke-troende som befinner seg i dødsriket og venter på dom.

Historien fra Lukas 16 er interessant for temaet spiritisme, siden den rike mannen nettopp ber om at den døde Lasarus sendes tilbake til hans familie for å advare dem mot lidelsene som han opplever i dødsriket.  Det er en bønn som blir avvist fordi hvis man ikke tror på Skriften (Moses og profetene) vil det ikke bety noe selv om en død stod opp, Luk 16:31. 

Det kan være litt interessant å dvele litt ved akkurat dette svaret.  Ville det ikke ha betydning hvis noen kom tilbake fra døden for å advare mot lidelsene for den som ikke har tatt imot Jesus og levd sitt liv for Herren?  Menneskenaturen og synden i mennesket er kanskje slik at fokuset vårt ville blitt feil.  I stedet for å fokusere på den frelse som Skriften vitner om i Jesus Kristus, ville vi kanskje heller fått vår oppmerksomhet mot døde mennesker og eventuelt dem som kunne mane dem fram.  Er det ikke nettopp det som skjer i vår tid?  Dessuten var det en som stod opp fra de døde, hvis de ikke tror Ham, hvorfor skulle de da tro på noen andre?

Forførende ånder 

Bibelen sier ikke noe sted at menneskers ånder fortsatt befinner seg her på jorden i kortere eller lengre tid etter døden.  Men Bibelen forteller oss at det finnes ånder som er her på jorden for å forføre og lede oss bort fra Gud. Dette er imidlertid ikke døde mennesker.  Bibelen har flere navn på disse; ånder, onde ånder, demoner osv.  Disse kan kommunisere med mennesker.  De kan også utgi seg for å være noe annet enn det de er.  De kjenner til hvordan døde mennesker har vært, hva de var interessert i, hvordan de levde osv.  Det betyr at man altså kan få bekreftet informasjon om avdøde mennesker gjennom ånder som man egentlig ikke ønsker å være i kontakt med, men de utgir seg for å være en av våre avdøde kjære.

LES OGSÅ:
Hva skjer når vi dør?
Snakker de døde?
Ånder som taler

Tok Jesus feil om homofili?

"Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett"  

Sitatet ovenfor er et sitat av Jesus fra Matteus 19:4-6.

Skaperordningen
Det er få ting i Bibelen som er tydeligere enn at ekteskapet er mellom mann og kvinne.  Det finnes ikke et eneste unntak fra dette i hele Bibelen, verken i Det Gamle eller Det Nye Testamente.  Denne tanken om ekteskapet mellom mann og kvinne starter allerede i skapelsesberetningen - som Jesus henviser til.

"Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem.  Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare, fyll jorden og legg den under dere...."  1. Mos 1:27-28

"Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett"  1. Mos 2:24 

Sannheten
Det Nye Testamente sider at "Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus" Joh 1:17.  Sannheten er i kristen tro ikke relativ eller forskjellig fra person til person.  Sannheten kommer med Jesus, og er i ytterste forstand Jesus selv.  I Joh 8:31-32 står det "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.  Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri."  Da Jesus ba for de troende i Johannes 17, sier Han i vers 16-17 "De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.  Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet."  Og i kjærlighetens høysang, 1. Kor 13, ster det i vers 6 "Kjærligheten har sin glede i sannheten."  Også Efeserbrevet har en tydelig appell til oss i 4:15 "Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet". Sannhet i alle teologiske spørsmål, inkludert homofili, finner vi derfor i Jesus.

Hva mente Jesus?
Jesus er altså tydelig når Han henviser til skaperordningen om ekteskapt mellom mann og kvinne.  Både Det Gamle Testamente og jødedommen på Jesu tid avviste alle former for homoseksuell adferd.  Verken Jesus eller apostlene introduserte en ny samlivsetikk.  Tvert imot: De fastholdt det Gud hadde åpenbart fra begynnelsen av, at seksuelt samliv hører hjemme i forholdet mellom mann og kvinne.  All annen praksis enn dette er et avvik fra Guds ord og Jesu forkynnelse.
  
LES OGSÅ
Homofili er ikke medfødt!
Homofisering av samfunnet ? 
Hva visste Paulus om homofili? 
Homofili - et endetidstegn?
En kirke - to syn på homofili?

Hvorfor skulle jødene feire sabbat?

I serien med artikler om sabbat og hviledag, er det et naturlig spørsmål som dukker opp: Hvorfor skulle jødene feire sabbat?  Det er mer enn ett svar på dette, og vi som er kristne har mye å lære av det.

1. Hviledag
Sabbaten skulle være en hviledag, 2. Mos 20:8-11 og 23:12.  Som mennesker trenger vi en dag til hvile.  I teorien kunne det vært hvilken som helst dag.  Du vil få samme fysiske effekt om du hviler hver onsdag, som om du hviler hver lørdag eller søndag.  Men det var altså sabbaten som var dagen Herren befalte jødene om å hvile.

2. Paktstegn
Overholdelsen av sabbaten skulle også være et paktstegn mellom Gud og Israel, 2. Mos 31:12-17.  I likhet med omskjærelsen skulle altså sabbatsfeiringen være et tegn på forholdet mellom Israel og Gud.  Paktstegnet for kristne finner vi beskrevet i 1. Peter 3:21 - dåpen.

3. En minnedag
Sabbaten skulle også fungere som en minnedag.  Man skulle minne Israel om utfrielsen fra fangenskapet i Egypt, 5. Mos 5:15.  Den største utfrielsen og redningen jødene kunne se tilbake på var den mirakuløse frigjøringen fra Egypt.  Denne frigjøringen var preget av store undergjerninger, og er et profetisk bilde på den frigjøring fra synds trelldom som Kristus gir. 

4. Profetisk betydning
Det er tydelige profetiske linjer fra sabbatsfeiringen og til den nye pakt som skulle komme.  Kol 2:13-17 viser tydelig at sabbaten bare er en skygge av de kommende ting.  Det er nettopp det de profetiske bildene er.  De er skygger av det de peker fremover mot. Sabbatshvilen brukes i Det Nye Testamentet om den evige hvilen i himmelen, og blir på denne måten også et profetisk bilde på dette.

5. Familiesamling
Sabbaten fungerte for jødene også som en viktig familiesamling.  Mange mener at det er sabbatsfeiringen som har vært hovedårsaken til at jødene har bestått som folk, siden det har knyttet familien sammen.  Under sabbaten har man også fortalt historiene og på denne måten gitt den oppvoksende slekt innsikt i jødenes tro og historie.  Dette har vi absolutt noe å lære av som kristne.  Mange vanlige nordmenn har også gjort lørdagskvelden til en familiekveld.  I en tid hvor trosformidlingen på skolen er blitt borte, får familien en stadig viktigere rolle i det å formidle tro og bibelhistorien til barna.   

For å få et helhetlig innblikk i spørsmål om sabbaten, anbefaler jeg deg å lese alle artiklene som belyser ulike sider av dette emnet:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag? 
Å holde hviledagen hellig
Moralske og seremonielle påbud
Hva ble oppfylt av Kristus?