Treenigheten 5: "Disse tre er en!"

Når vi ser hva Bibelen sier om Faderen, Sønnen og Ånden, ser vi tydelig at disse hver for seg fremstilles som Gud (Se tidligere artikler om treenigheten). Samtidig sier altså Bibelen at det er bare en Gud.  Mange opplever dette som vanskelig å forstå.  Det burde ikke overraske noen at det er vanskelig for mennesket å forstå Gud.  Gud er langt større enn vårt menneskelige intellekt har evne til å fatte.  Gud er ubegrenset – vi er begrenset. 

Jeg har ved et par anledninger sitert 1. Joh 5:7 fra den tradisjonelle grunnteksten (textus receptus), slik den er oversatt i Bibelforlagets norske bibeloversettelse fra 1997.  Denne bibel-oversettelsen følger de gamle tradisjonelle bibeltekstene, slik den engelske King James oversettelsen og den tyske Luther-Bibelen også gjorde.  Dette verset, som også ble benyttet som argument i diskusjonen omkring treenigheten i den tidlige kristne kirke, er kanskje det enkeltstående bibelvers som tydeligst understreker treenigheten:

 

”For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd.  Og disse tre er én.” 

Noen avsluttende tanker om det hebraiske ordet "Elohim"

Jeg vil avslutte artikkelserien om treenigheten med å si noen ord om Guds navn, slik vi møter det i den hebraiske grunnteksten.  Bibelen bruker flere navn på Gud, men det vi møter først (1. Mos 1:1) og flest ganger, er ”Elohim.” I den norske oversettelsen brukes noen ganger ordet ”Gud” og noen ganger ”Herre.” 

Det som er interessant med dette ordet er at det er et flertallsord.  Selv om det er et flertallsord brukes det på hebraisk som om det var et entallsord.  I setninger hvor Elohim benyttes, står både verb og adjektiv i samsvar med entallsform.  Noe som igjen understreker at Gud er én (entall), men samtidig uttrykkes i tre personer (flertall).

For å få helheten i spørsmålet om treenigheten, bør du lese hele artikkelserien:

1. Gud er en

2. En brutal far

3. Døde Gud på korset

4. Tre personer

5. Disse tre er en