Depresjon ?

Har du en følelse av at som kristen bør du alltid være glad?  At dersom du er nedfor, nedstemt eller depressiv, så er det noe galt med din tro?  

Den gleden vi har i Kristus er en dyp indre glede og visshet om at vi tilhører Ham uansett hvordan livet her i verden har blitt for oss.  Jeg skrev litt om at livet kan være både oppturer og nedturer i artikkelen "Takknemlig for livet".

Vi har vel en forestilling om at de som ser glade ut på utsiden, også er det på innsiden.  Denne tanken slo sprekker da det ble kjent at mange av komikerne i Norge sliter med depresjoner.  Men det er vel slik at de fleste komikere ikke er troende mennesker.  Kristne skal vel være annerledes, eller ?
 
Hva sier Bibelen?
Det er interessant å lese i Bibelen om mennesker som faktisk slet med noe av de samme følelser og tanker.  En av dem var profeten Jeremia.  Han må ha vært veldig dypt nede den dagen han anklager sin mor for at hun fødte ham, Jeremia 15:10. Denne nedstemtheten hos profeten Jeremia kommer også til uttrykk i Klagesangene som også er skrevet av ham.  Jeremia ble kalt "Den gråtende profet".

En annen av Guds profeter som opplevde noe som må ha vært en dyp depresjon, er den store profeten Elia.  Egentlig hadde han nettopp opplevd stor seier over Baal-profetene på Karmelfjellet.  Men så ble han forfulgt og ender under en busk hvor han klager til Gud og ber om å få dø.  Han hadde mistet livslysten, 1. Kongebok 19:4. 
 
Hva med kirkehistorien?
Finnes det andre eksempler på kristne som opplevde tungsinn og depresjon?  Jeg kunne ha nevnt flere, men velger to.  Et av de mektige redskapene Gud brukte i England på 1800-tallet er Charles H. Spurgeon.  Han ble også kalt for predikantenes fyrste, og var kjent for evnen til å ordlegge seg.  Tusener av mennesker strømmet til hans møter i London.  Han har også hatt stor betydning for troende i ettertid, særlig gjennom sitt forfatterskap.  En av hans utfordringer gjennom livet var nettopp nedstemthet og depresjon.

En finsk/norsk vekkelsespredikant som fikk lede rundt 10.000 mennesker til Jesus under sine kampanjer i Oslo på 30-tallet var Frank Mangs.  Vekkelsen spredte seg over hele landet, og store deler av Skandinavia. Han reiste mye rundt og holdt vekkelsesmøter, samtidig som han slet med ensomhet og depresjon.

Hvorfor skriver jeg dette?
Både Bibelen og kirkehistorien viser oss at troende mennesker ikke er spart for utfordringer i livet.  Depresjoner og nedstemthet kan ha mange årsaker.  Dessuten er noen av oss mer disponert for dette enn andre.  Men å tenke at kristne skal bli spart for alt som har med fysiske og psykiske utfordringer å gjøre, er både ubibelsk og i strid med våre erfaringer i livet.  Likevel synes jeg at jeg møter slike tanker relativt ofte.   

Noen har også fått for seg at man skal bekjenne at alt er bra, når det ikke er det.  Å bekjenne løgn er nok ikke det smarteste man kan gjøre når man møter utfordringer i livet.  Også kristne mennesker, etterfølgere av Jesus, kan ha samme opplevelse som Jesus hadde og tenke "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?".  Jesus vet hvordan det er.  Han har vært der lenge før deg.

Løftet vi har fått fra Herren handler om at Han har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende.  Det betyr at Han også er med oss alle slags dager.  I sorg og i glede.  I seier og i motgang.  Han er alltid hos oss og med oss.  I Jesus Kristus har vi en medvandrer i livet.  En som sier "Jeg skal aldri forlate deg og aldri svikte deg!" Hebreerbrevet 13:5.

Må Herren velsigne deg.
 

 

Takknemlig for livet

Noen ganger i livet kan vi kjenne oss sterke, andre ganger svake.  Noen ganger kan vi strutte av livslyst og glede, andre ganger må vi kjempe oss gjennom dagene.  Vi opplever oppturer og nedturer, glede og sorger.  Slik er livet.

Noen ganger kan også livet være veldig skjørt.  Noen ganger på grunn av ytre forhold, andre ganger på grunn av det som rører seg i vårt indre.  

De fleste som har levd noen år har opplevd både oppturene og nedturene, jeg er en av dem.  Jeg har vært på strålende høyder, men også nede i de mørkeste daler.  Mesteparten av livet har jeg nok vært et sted i mellom.   

Takknemligheten for livet, og det å se det store i de små ting, har blitt sterkere etter de mørkeste periodene.  Å se småfugler som koser seg med maten man har lagt ut var noe som betydde mye for meg for en tid siden.  Et barnebarn som tuller og tøyser.  Sol som bryter gjennom mørke skyer.  Flammer fra en vedovn i stuen.....

Jeg kjenner at jeg er takknemlig for livet.  Jeg er takknemlig for at Gud sendte mennesker i min vei da jeg trengte dem.  Ikke alle delte min tro, men de ble likevel brukt av Gud.  

Noen mennesker sier at de ikke ville vært de vanskelige tider i livet foruten.  Jeg deler nok ikke den tanken.  Jeg kunne godt vært uten. Det ville vært lettere å bare seile i medvind.  Men jeg forstår likevel hva de mener.  De vanskelige tidene kan gi oss en dypere innsikt både i eget liv og i møte med andre.  Det kan gi oss glede i de små ting som vi ellers ikke ville ha tenkt noe særlig på.  

Det jeg håper mest av alt er at livets erfaringer kan gi oss motivasjon til å ta vare på hverandre, til å bidra med noe lys for et menneske som akkurat nå sliter.  Ikke alle opplever det desverre.  Må Herren velsigne denne dagen for deg.  La Han fylle deg med livslyst og glede.   

En oppvekst i isolasjon

Det har fra tid til annen vært fokus på mennesker som vokser opp i isolerte sekter.  Hvordan påvirker dette deres verdensbilde og forhold til andre mennesker?

Det er et interessant tema.  Det kan også være nyttig å tilegne seg kunnskap om slik oppvekst for å hjelpe dem som bryter med sekter eller som får ulike utfordringer knyttet til sin oppvekst.

Men mitt anliggende i denne artikkelen er ikke egentlig å skrive om sekter.  Jeg hadde bare lyst til å sette fokus på det faktum at det også er andre mennesker som vokser opp relativt isolert fra andre menneskers hverdagsliv og som takler ulikt det faktum at de må fotfølges av sikkerhetspersonale og politi dersom de skal opptre i det offentlige rom.  Jeg har ofte sagt at jeg er glad jeg verken er kongelig eller heter Kennedy.

Tanken på kongebarnas beskyttede og isolerte oppvekst ble aktualisert for meg da jeg her om dagen kom gående i en av Oslos gater og ble stoppet av politiet.  Kronprins Håkon var på vei ut av en bygning og inn i en bil.  Da måtte jeg og andre holdes på avstand.  Journalister flokket seg om han, mens vi stod på avstand og betraktet opptrinnet.  Først da kronprinsens bil og følgebil var kjørt, kunne jeg og resten av "folket" på fortauet gå videre til våre gjøremål.

Hva gjør en slik oppvekst med et menneske?  De to kongebarna ser ut for å takle dette svært forskjellig.  Jeg dømmer ingen av dem, men prøver å forstå noen av de menneskelige og psykiske reaksjoner som kan komme etter å ha vokst opp så totalt annerledes enn de aller fleste i Norge.  Hva kan dette gjøre med et menneske?  Hvordan ivaretar man den psykiske siden av livet til isolerte barn, unge og voksne?  Kan prinesse Märtha Louises søken i alternativ religion og underlige påfunn være en reaksjon på en beskyttet og isolert oppvekst?

Noen vil kanskje hevde at de norske kongebarna har hatt en mer normal oppvekst enn mange andre kongelige andre steder i Europa, og det har de sikkert rett i.  Likevel har kanskje nettopp Märtha Louise gitt uttrykk for at det å være en kongelig med alt hva det innebærer av forventningspress og ikke minst journalistpress, vært en utfordring.  Det er heller ingen tvil om at de har blitt passet godt på av politi og sikkerhetsfolk.  De har ikke hatt det vi ville kalle en normal oppvekst.  Sammenligningen med oppvekst i enkelte sekter er derfor ikke helt fjern, selv om det sikkert er mange ulikheter.

Poenget mitt er at en slik oppvekst kan ha vært med å forme en søken etter "noe" som gir seg utslag i det som for de fleste av oss andre er rariteter hos prinsessen.  Det kan også ha formet et selvbilde som er annerledes enn det andre tilegner seg som ikke har hatt den oppvekst og rolle som kongebarna har hatt og har. La oss fortsette å be for kongefamilien. Så håper, tror og ber jeg om at også prinsessen skal finne det hun søker der det er å finne, hos kongenes Konge.

Vel, dette var bare noen tanker en søndag kveld. 

Foto: Dagbladet på nett

   

Når en avviker dømmer andre .....

I det siste har biskop Atle Sommerfeldt "raslet med sablene" overfor mangeårige leder av Ungdom i Oppdrag, Alv Magnus. Sommerfeldt har sendt ut et skriv til sine proster hvor han ber menighetene om å ikke bruke Magnus som forkynner i menighetene i Borg bispedømme.

Når en biskop bruker sin posisjon til å advare så tydelig mot en forkynner som er medlem av samme kirke som biskopen, da må det være noe alvorlig galt med denne forkynnerens lære - i biskopens øyne. Selv kirkehistorikere er overrasket og kan ikke huske at noe slikt har skjedd tidligere.

Så hva er bakgrunnen for at biskopen går til så drastiske skritt? Alv Magnus talte i et felleskristent arrangement i Sommerfeldts bispedømme for en tid tilbake, og det var denne talen som etter flere måneders biskoppelig vurdering og granskning har ført til et forsøk på å stemple Magnus som vranglærer og uønsket som forkynner i hans bispedømme.

Før jeg sier mer om akkurat dette forholdet, vil jeg først si at jeg mener at det i noen tilfeller er helt nødvendig å sette foten ned for forkynnere som avviker fra Guds ord. Det er biskoper, prester og pastorers ansvar å beskytte menighetene for lære som er i strid med Bibelen.

Problemet her er at det ikke er Alv Magnus som avviker fra Guds ord, tvert imot. Han har hatt ryggrad til å frimodig løfte fram Guds ord i et bispedømme hvor biskopen ved flere anledninger har markert seg som en avviker fra Guds ord. For å være konkret så var jeg overrasket over Sommerfeldt allerede da han var leder i Kirkens Nødhjelp (KN) og med harme uttalte seg om Israels "overgrep" mot palesina-araberne. Under hans ledelse ble KN en politisk organisasjon. Flere menigheter har derfor sluttet å støtte KN. Man opplever at organisasjonens usannheter og manglende bibelsk fundering i spørsmålet om Israel og jødene så problematisk at man ikke kan støtte organisasjonen.

En annen side ved Sommerfeldts avvik er hans forhold til spørsmålet om samkjønnede "ekteskap". Her er Sommerfeldt helt klart i strid med Guds ord. Jeg kunne ha nevnt flere saker, som f.eks. at biskop Sommerfeldt også gikk ut i media mot utdeling av Bibler i Østfold.

Dette er altså en biskop som både har et anstrengt forhold til at folket i hans bispedømme får Bibelen, som støtter en livsstil som er i klar strid med Bibelen og som har stått opp mot Guds utvalgte folk. Når en slik avviker skal vurdere en tydelig og evangelisk forkynnelse er det nødt til å bli feil.

For hva var det Alv Magnus sa som var så opprørende for biskopen? Det er med glede jeg ser at andre lutherske ledere, bl.a. generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet, støtter Magnus. Han sier at den preken Magnus holdt, kunne han også ha holdt. Og med det er vel også Furnes uønsket i Borg bispedømme. For Alv Magnus holdt en god gammeldags evangelisk forkynnelse. Han holdt fram livets to utganger og talte bibelsk om synden og opprør mot Gud, med en appell om at alle en dag skulle bli å finne i Fars evige rike.

De av oss som har sett utviklingen i Den Norske Kirke (DNK) utenfra, har sett en kirke som steg for steg har beveget seg bort fra tradisjonell kristen tro. Vi har kjent på sorgen og smerten sammen med våre trossøsken i DNK som synes denne utviklingen er vond. Men at vi allerede i 2019 skulle oppleve at evangelisk kristen forkynnelse skulle "bannlyses" av biskopen i Borg kom overraskende på mange.

Jeg håper særlig de lutherske kirker og bedehus nå viser tydelig hvor de står i denne saken, og inviterer Alv Magnus til sine gudstjenester og møter. En Herrens tjener som forkynner Guds ord med frimodighet midt i "løvens hule" fortjener støtte både i form av ord og handling fra sine søsken i den kirken han tilhører.

Men samtidig ser noen av oss at dette er den utviklingen vi har advart mot at vil komme en dag. Bibelen profeterer også om dette. Det kommer til å bli stadig vanskeligere å være frimodige forkynnere av Bibelens budskap. Det gjør det stadig viktigere at bibeltro kristne fra ulike sammenhenger står sammen. Vi kommer til å trenge hverandre stadig mer. Sommerfeldt og hans likesinnede har klart å understreke for mange av oss at vi lever i endetiden.

Bilde: Kirken.no

En sorgens dag !

I dag er det en sorgens dag. Etter den jødiske kalenderen er det i dag 9. Av.  På samme dato i år 70 e.Kr. rykket romerske soldater og frivillige inn i Jerusalem og ødela det jødiske templet.   

De gikk voldsomt fram, plyndret, drepte og ødela det fantastiske byggverket som var bygget etter Guds befaling.  I tillegg til å ødelegge det aller helligste stedet for jødene, tvangsflyttet de også den delen av befolkningen som overlevde angrepet.  De ble spredt rundt i hele Romerriket.  Da muslimene rykket inn i Jerusalem nesten 600 år senere, bygget de både klippedomen og  Al-Aqsa-moskeen på jødenes mest hellige sted.  Til dags dato er templet enda ikke gjenoppbygget, men både troende jøder og bibeltro kristne forventer at templet en dag skal bygges på nytt. 

Som kjent er ikke vår kalender og den jødiske kalender identiske.  9. Av tilsvarer i år vårt 10. august.  Men i år 70 da templet ble ødelagt, ville datoen ha vært i slutten av juli etter vår nåværende kalender.  Ifølge tradisjonen var 9. Av også dagen da speiderne Moses hadde sendt ut for å utforske Kanaan, kom tilbake.  Også det ble en sorgens dag, da 10 av 12 speidere advarte mot å innta landet, og folket under Moses’ ledelse tok en avgjørelse i strid med Guds befaling.

Andre artikler om Israel og jødene: Klikk her!

Diskriminering av homofile?

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hørt det i det siste, men noen mener at dersom man følger Bibelen i spørsmål om homofili, så diskriminerer man homofile. Det er ikke bare feil, men også en logisk brist. 

Hjertesukk
Men først et lite hjertesukk. Det er utrolig hvor opptatt både media og liberale kristne er av seksuelle minoriteter. Og ikke bare det, de krever av andre at man både skal være like opptatt av spørsmålet, og ha samme mening. Dersom man ikke er enig, så brukes mange skitne triks i diskusjoner og debatter. Et av triksene er å beskylde meningsmotstandere for å diskriminere homofile, eller beskyldninger om at man mener at homofile og andre seksuelle minoriteter er mindre verd som mennesker.

En ufin debatteknikk
Det er direkte feil, det er ufint, og det er et forsøk på å tvinge sine meninger på andre ved hjelp av negative ord og uttrykk som også presser motstandere til å forsvare seg mot angrep istedet for å diskutere sak. På den måten ønsker man en verbal knebling av meningsmotstandere. Det forteller ganske mye om dem som benytter slike metoder.

Menneskeverdet
Mitt utgangspunkt er Bibelen og hva den sier. Jeg kan ikke se at Bibelen verdsetter mennesker på grunnlag av hudfarge, kjønn, seksuelle preferanser, fysisk/psykisk/mental kapasitet, tro, handlinger, eller interesser. Menneskeverdets grunnlag er skapelsen. Mennesket er skapt i Guds bilde, som et avbilde av Ham. Det er ikke noe unntak fra dette, det gjelder alle mennesker. Uansett hvem du er, eller hva du har gjort. Alle mennesker har lik verdi, og den verdien er så stor at Gud selv kom til denne verden gjennom Jesus Kristus for å dø for våre synder, slik at vi skulle få evig liv.

Syndere
Vi ser altså at homofilidebatten ikke handler om at noen ser ned på eller mener at de homofile har mindre verdi. Så angripes bibeltro kristne også for å mene at homofile er syndere. Det er en korrekt påstand. Vi mener nemlig at alle mennesker, både heterofile, homofile og andre "filer" er syndere og trenger å ta imot den frelse som Jesus tilbyr oss. Det var nettopp våre synder og feilgrep Han tok da Han døde på korset. Ved å ta imot Jesus i våre hjerter vil Gud møte oss med tilgivelse, nåde og evig frelse. Også i dette spørsmålet er alle mennesker like. Bibelen sier at vi har alle syndet og trenger denne frelsen. Vi er like store syndere, og vi har like stor verdi.

Diskriminering
Hva handler da denne diskrimineringen om som bibeltro kristne beskyldes for å begå overfor de homofile? Jo, den handler om at bibeltro kristne sier nei til at homofile som lever i et samkjønnet forhold kan sitte i menighetsledelsen (de fleste vil også si nei til at samlevende homofile/lesbiske får være medlemmer i menigheten). Nå er det slik at det ikke er en menneskerett verken å være medlem i en frimenighet eller å være valgbar til menighetsledelsen. Det er mange som av forskjellige grunner ikke blir valgt til menighetsledere, selv om de ikke er homofile. Ingen har rett til en slik tjeneste. Det handler om tillit fra menighetsfellesskapet. Som forstander i ulike frimenigheter gjennom 30 år har jeg vært med på mange samtaler hvor menneskers egnethet til ulike roller i menigheten har vært tema. Et av kriteriene de fleste menigheter har, selv om det ikke står i de fleste menigheters vedtekter, er at mennesker som lever i bevisst synd, ikke velges til lederoppgaver i menigheten, hvis de ikke endrer på dette. Det gjelder alle mennesker. Det er altså ikke noen diskriminering av homofile, de likestilles med andre. Det er ingen forskjellsbehandling. Hvis man krever retten til å leve i strid med Bibelen, er man ganske enkelt ikke valgbar i en menighet som har Bibelen som grunnlag for tro og lære. Men dersom man innser sin situasjon, bekjenner sin synd, omvender seg og går videre med Gud, så er alle valgbare hvis man ellers har det som skal til for å være en leder. Vi ser altså at argumentet om diskriminering av homofile ikke holder. Å likestille homofile med heterofile er ikke diskriminering!

Mye annet er godtatt
Men de liberale har flere argumenter på lager. Siden man har godtatt andre synder og brudd på Bibelens ord om livsførsel, så kan man ikke si nei til homofile. Men er det en riktig påstand? For det første så er det ikke slik at andres synder rettferdiggjør våre egne. En synd blir ikke rett eller akseptert i Guds øyne, fordi om andre også har syndet. Det er et argument som er totalt meningsløst. Man løfter ofte fram påstanden om at man har akseptert skilsmisse siden det er skilte og gjengifte pastorer. Men er det sammenlignbart? Jeg har snakket med flere skilte pastorer, og alle de jeg har snakket med har både delt smerten over det de har gått gjennom, og de har helt tydelig bekjent skilsmissen som synd. Det er faktisk lettere å få skilte til å se smerten og synden i skilsmissen enn mange andre som ikke har vært i en slik situasjon. En bibeltro kristen vil da likestille denne synden med andre synder (f.eks. homofile erfaringer) og si at når et menneske har erkjent situasjonen, bekjent sin synd og bedt om tilgivelse, så kommer Gud med sin nåde. Han renser og gjenoppretter falne mennesker. Det var dette Han kom for. Den guddommelige tilgivelsen er så kraftfull og radikal at vi faktisk står med "blanke ark" som om synden aldri var gjort. Mennesker vil huske den, de vil kanskje til og med baktale falne mennesker (som er en synd som er likestilt med andre synder), men Gud har ikke arkivert våre synder noe sted. I Hans øyne er vi rene, rettferdiggjorte og frie. Vi har altså ikke akseptert skilsmisse, men vi har akseptert det radikale budskapet som ligger i evangeliet om Jesus Kristus. Vi likestiller derfor homofile som faller i synd med heterofile syndere.

Homofili er vel ingen synd?
Men hvorfor skriver jeg om homofili som synd? Forklaringen på det er veldig enkel. Det er ikke du og jeg som definerer hva som er synd. Synd er et begrep vi har fra Bibelen, og det er Bibelen som fyller begrepet med innhold. Hovedsynden, eller den grunnleggende synd, er at mennesker ikke tror på Ham, Jesus Kristus. Bibelen er klinkende klar på at det viktigste i verden er vårt forhold til Jesus Kristus. Og vi som har innsett våre synder og svakheter, er utrolig takknemlig for alt Han har gjort for oss. Jeg trenger all den nåde jeg kan få.  Så når jeg snakker og skriver om synd, så handler det like mye om meg selv som om andre. Men hvis ingen sier noe om hva Bibelen faktisk omtaler som synd, hvordan skal mennesker da vite hva som er rett og galt? Vel, noe får vi med oss gjennom oppdragelsen og skolegang. Vi har også en samvittighet som fortelle oss noe. Mange ganger stemmer dette med Bibelen, men ikke alltid. Særlig hvis man gjennom skolegang, media, samfunnet rundt oss etc blir undervist i at noe Bibelen omtaler som synd er rett og riktig, da gjør også det noe med vår holdning og samvittighet. Den er påvirkelig. Ikke alle kjenner derfor at samvittigheten reagerer når de handler i strid med Guds ord. Dessuten er det også slik at noen kan kjenne på en uro i starten, men så avtar det og man blir vant med å leve i strid med Guds ord. Men det finnes altså en kilde som både definerer hva synd er, som nevner konkrete synder, og som viser oss syndens konsekvenser. Bibelen omtaler da altså homofili som en av disse syndene - en synd blant mange.

Konklusjon
En synd som rammer flere enn homofili er baktalelse, og du finner flere artikler om den synden her på bloggen, men nå handlet det om homofili og den helt urimelige påstanden om at bibeltro kristne diskriminerer homofile eller mener at de ikke har samme verdi som andre. Jeg håper at jeg har klart å vise gjennom denne artikkelen at det er en usann påstand, og at det faktisk handler om at vi likestiller homofile med heterofile både når det gjelder verdi og synder. Alle mennesker er like innfor Gud, og vi trenger alle Jesus Kristus. Uten Ham blir vi fort blinde for hva som er det beste livet for oss her i verden, og enda viktigere: Evigheten blir noe helt annet enn det Han ønsker for oss. Derfor er min apell til heterofile som homofile at vi alle bøyer oss for Han som har all makt i himmel og på jord, og tar imot den tilgivelse, nåde og frelse som bare finnes hos Ham.

Baptistsamfunnet sliter

Dette året har Det Norske Baptistsamfunn hatt den tvilsomme ære å bli omtalt både i Dagbladet, VG, NrK, Vårt Land og Dagen i forbindelse med homofilisaken. Fra før har vi sett veien Den Norske Kirke har gått i dette spørsmålet. Vi har sett det som skjer i Metodistkirken. Vi kjenner også til at det er brytninger i Pinsebevegelsen rundt spørsmålet om homofili. Men denne sommeren har dette tema igjen blitt behandlet i baptistenes landsmøte. Les også: Hvor går Baptistsamfunnet?

Eksklusjon av Oslo 3. Baptistmenighet
Det er få år siden Baptistsamfunnet ekskluderte Oslo 3. Baptismenighet med begrunnelsen at de hadde innsatt en lesbisk kvinne i lederskapet. Bakgrunnen for diskusjonen på årets landsmøte er at Bærum Baptistmenighet nå har gjort det samme. Dette har man altså gjort bevisst, vel vitende om at en menighet tidligere ble ekskludert på dette grunnlag. Det gjør Bærummenighetens valg mer dramatisk enn valget Oslo 3. Baptistmenighet i sin tid gjorde. Den gang visste man ikke at dette ville føre til eksklusjon. Det visste Bærum Baptistmenighet at det kunne gjøre.

Bærumsaken mer alvorlig
Det som gjør saken ytterligere alvorlig for Bærummeningheten er at det allerede er foretatt en velsignelse av et lesbisk par i menigheten. Det var tidligere forstander Odd Arne Joø som foretok "vielsen". En av "brudene" er nå altså innvalgt i menighetsledelsen. Velsignelseshandlingen ble ikke stoppet av menighetsrådet og "bryllupsfesten" ble avholdt i kirkelokalet.  

Les også: Bærum Baptistkirke ansetter lesbisk pastor

Sommerens vedtak
I prosessen fram til landsmøtet har det vært avholdt regionale samlinger hvor Bærum Baptistmenighet har fått lagt fram sitt syn og argumentere for det.  På disse samlingene har ledelsen i Baptistsamfunnet, ved generalsekretæren, også gitt klar beskjed om at man ikke skulle bruke Bibelen i diskusjonen om dette lærespørsmålet. I sakspapirene til årets landsmøte i Baptistsamfunnet hadde hovedstyret skissert to mulige forslag, ingen av dem inkluderte eksklusjon dersom Bærummenigheten ikke revurderte sitt standpunkt. Et forslag om eksklusjon ble avvist. Vedtaket i sommer innebærer at man skal ha en dialog mellom menigheten og baptistsamfunnets ledelse for å finne løsninger som både menigheten og fellesskapet av baptistmenigheter i Norge kan leve med. Vedtaket fra landsmøtet om dialogens hensikt lyder slik: «med sikte på en løsning som oppleves samlende for både menigheten selv og Baptistsamfunnet.»

Siden menigheten tydelig har gitt beskjed om at det ikke er aktuelt å endre syn på hvem som kan sitte i menighetsledelsen, og det sterke fokuset på den lokale menighets selvstendighet, må dette bety at man er villig til å akseptere menighetens valg av lokal ledelse. Så må man bare finne løsninger for hvordan man skal ordlegge seg for at ikke baptistsamfunnet skal splittes.

Lokal selvstendighet
Det må ikke være noen tvil om at baptistisk teologi når det gjelder menighetssyn innebærer den lokale menighets rett til å avgjøre alle spørsmål uten overstyring fra verken baptistsamfunnet sentralt eller et landsmøte. Dette sitter trolig i ryggraden på de fleste baptister. Så menigheten i Bærum har sin fulle rett til å bestemme både hva de vil praktisere lokalt og deres forhold til Guds ord. MEN dersom menigheten skal være en del av et fellesskap av menigheter, må man forholde seg til fellesskapets retningslinjer. Her finnes det tydelige grenser. En av disse grensene har vært dåpsspørsmålet. Ingen menigheter som døper barn opptas som medlemmer i Baptistsamfunnet. Nå presser altså menigheten i Bærum baptistsamfunnets grense på et annet tema. Det er gjelder da vedtak i Baptistsamfunnet fra tidligere om at det ikke aksepteres praktiserende homofile i ledende stillinger. Det mest redelige for menigheten hadde derfor vært at man sa at man hadde utviklet seg i en retning som medførte at man ikke hører hjemme i Baptistsamfunnet lengre, og så meldt seg ut. Istedet velger man å starte en ny opprivende og smertefull debatt for å presse gjennom en endret praksis i kirkesamfunnet. En praksis og et syn man vet er så vanskelig for mange at både enkeltpersoner og hele menigheter vurderer å forlate baptistsamfunnet på grunn av bærumsaken. De finner det umulig å forene denne menighetens praksis med Bibelens ord om homofili.

Kamp for endring av troa
Det er interessant å se hvem som nå engasjerer seg for å få Baptistsamfunnet til å endre tro og praksis i homofilispørsmålet. La meg først si at egentlig handler saken om forholdet til Bibelen. For å sitere bispekollegiet for noen år siden "Bibelen er entydig avvisende til homofil praksis". Likevel kom de frem til at Den Norske Kirke skulle akseptere to syn. Dette handler altså om bibelsyn, og om vi er fri til å se bort fra bibelens klare avvisning av homoseksualitet. Derfor er kampen for endring i homosyn også en kamp for endring av bibelsyn. Og en av dem som har profilert seg i denne runden av homokampen i Baptistsamfunnet, er Erik Aasheim, som meldte seg ut av baptstsamfunnet for 30 år siden.  Det er jo ganske oppsiktsvekkende at en som ikke har vært medlem av kirkesamfunnet de siste tre tiår, velger å aktivt engasjere seg for å påvirke den kirken han for lengst har forlatt. Men han har støtte fra flere sentrale personer i Baptistsamfunnet.  To tidligere generalsekretærer, Billy Taranger og Per J. Midteide, er blant dem som deler synet til Aasheim og menigheten i Bærum.  Flere sentrale nåværende og tidligere medlemmer av baptistenes hovedstyre har også et liberalt syn på homofil praksis. 

Hva skjer videre?
Ifølge vedtaket fra landsmøtet i sommer, vil det fremover bli en dialog mellom menigheten og Baptistsamfunnet.  Formålet med dialogen er altså ikke å få menigheten i Bærum til å endre praksis, men å finne løsninger som begge parter kan leve med.  Nå blir det kanskje mest spennende å se hva de pastorer som har markert seg i bibeltro, konservativ retning, vil gjøre.  Det samme gjelder de menigheter som har utrykt at de ikke kan leve med to syn i homofilispørsmålet.  Ifølge baptistsamfunnet gjelder dette minst 47 menigheter.  Var det tomme trusler når de uttrykte så sterkt at de ikke kunne leve med to syn, eller var det reelt?  Bare framtiden vil gi svar på dette.   

Lenker til avisartikler om saken:
VG: Homofilistrid kan splitte baptistene: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JoLeWm/homofili-strid-kan-splitte-baptistene-i-norge
VG: Ung Baptists sommerleir: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdr5bL/ung-baptist-homofile-i-par-faar-ikke-vaere-ledere-paa-ungdomsleir
Dagbladet: Ga lesbisk kvinne verv - kan bli kastet ut av baptistsamfunnet: https://www.dagbladet.no/nyheter/ga-lesbisk-kvinne-verv---kan-bli-kastet-ut-av-kirka/70772491 
Vårt Land: Ingen eksklusjonssak mot baptistmenighet etter valg av lesbisk kvinne:  https://www.vl.no/nyhet/ingen-eksklusjonssak-mot-baptistmenighet-etter-valg-av-lesbisk-kvinne-1.1548454?paywall=true
Vårt Land: Per Midteide går ut av Baptistsamfunnet i protest; https://www.vl.no/nyhet/gar-ut-i-protest-1.1031625?paywall=true 
Dagen: Ingen eksklusjonssak mot menighet,  https://www.dagen.no/Nyheter/2019-07-02/Ingen-eksklusjonssak-mot-menighet-med-praktiserende-homofil-i-menighetsr%C3%A5det-769122.html

Bilde: Andrea Rognstrand, VG

SISTE:

I august 2025 ansatte Bærum Baptistkirke en "gift" lesbisk kvinne som pastor i menigheten.