Er
det ikke mulig å forenes i utsagnet «Vi er enige om at vi er uenige,» og derfra
akseptere at det er ulikt syn på homofilispørsmålet, slik vi jo også gjør i
enkelte andre spørsmål? Særlig fra den homo-liberale fløy i flere kirkesamfunn
har dette blitt et refreng.
Et grunnleggende
spørsmål
Dette
spørsmålet er nok mer sammensatt og grunnleggende enn mange tenker over. Det handler ikke bare om uenighet i en mindre
sak, men det handler om selve skaperordningen og om hva ekteskapet ifølge Guds
ord er. Det handler også om hvordan vi møter mennesker som ikke klarer å leve
opp til alle idealene, som sliter med følelser og tanker knyttet til
seksualitet. Og det handler om hvordan vi som kristne skal tolke og forholde oss
til Bibelen.
Hva forener oss?
Et
kristent kirkesamfunn må ha noen retningslinjer for hva man forventer av
medlemskirkenes lære. Kravene til hva vi
forventer, det som forener oss, er nok langt færre i dag enn i tidligere
tider. Likevel må det være noen
retningslinjer. De fleste kirker har ikke rom for to ulike syn i f.eks. dåpsspørsmålet
eller treenighetslæren. Vi har noen slike grenser for hva vi mener er rett og
riktig for medlemskirkene i kirkesamfunnet.
Vi kan ha forskjellige oppfatninger av hvor grensen skal gå, men alle
har vi noen grenser for hva vi synes er akseptabel lære hos de menigheter som
er med i samme fellesskap av kirker. Det behøver ikke bety at kirker med et
avvikende syn betraktes som ikke-kristne.
Men det betyr at de ikke naturlig hører hjemme i samme fellesskapet av
menigheter.
To syn
«Hvert rike som er i
strid med seg selv, blir ødelagt,» sier
Jesus i Matt 12:25.
Det
er dette vi ser der hvor man i stedet for å ta et klart standpunkt, velger å si
at vi kan leve med to ulike syn. Det kan
virke som den enkleste veien i øyeblikket, men kan vise seg å bli veldig
ødeleggende på sikt. Dette fordi vi her
snakker om helt grunnleggende ting. I
mange spørsmål kan vi ha ulikt syn, men her handler det om en kirke skal ha en
klassisk kristen tro på Bibelen, eller ikke.
For det første …
Det
handler om hva som skal være den øverste autoritet for en kristen
menighet. Er det følelser og lyster,
eller er det Guds ord? Er det press fra
samfunnet rundt oss, eller er det Guds ord? To syn i slike spørsmål er ikke
mulig for en kristen kirke.
For det andre …
Det
handler også om hvordan vi forholder oss til den ordning som Gud har innstiftet
for familielivet. Det var Gud som sa at
ekteskapet var mellom mann og kvinne, ikke samfunnet rundt oss. Skapelsen av mennesket som mann og kvinne
hviler på denne ordningen. To syn vil derfor være et brudd både på
skaperordningen og innstiftelsen av ekteskapet som institusjon.
For det tredje …
Ved å innføre to
syn, avviser man også det samlede kristne vitnesbyrd i denne saken gjennom to
tusen år. Den kristne kirkes avvisning
av homofil praksis er ikke noe en enkelt kirke eller ett enkelt kirkesamfunn
har stått for. Hele den kristne kirke
har hatt denne holdningen, helt frem til de siste par tiår. Det er få saker som har vært så samlende som
dette spørsmålet. For den som inntar et
liberalt syn i homofilispørsmålet, må det bli til ettertanke at alle
generasjoner kristne, i alle kirker, i alle land, gjennom to tusen år har ment
noe annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar