I
debatten om homofili blir det ofte hevdet at Paulus ikke kjente til det vi i
dag omtaler som homofili. Det varige
kjærlighetsforholdet mellom to mennesker av samme kjønn var ukjent på hans tid,
hevder man. Er denne påstanden korrekt
og er spørsmålet i det hele tatt relevant?
En verdensborger
Paulus
kom fra den hellenistisk-romerske byen Tarsus og var en velutdannet romersk
borger. På bakgrunn av hans mange
reiser, også til storbyer som Aten, Korint, Antiokia og Efesus, er det nesten
utenkelig at han ikke skulle ha fått god kjennskap til ulike former for homoseksualitet
i den gresk-romerske kulturen.
Paulus
bodde f.eks. tre år i storbyen Efesus og 18 måneder i Korint, Ap.gj. 20:31 og
18:11. Korint var kjent for sitt
seksuelle mangfold. Å leve «korintisk»
betød på folkemunne å ha et utsvevende seksualliv. Paulus’ to brev til menigheten i Korint viser
at han var godt orientert om ulike former for seksuell adferd.
Et kjent fenomen
At
homoseksualitet, slik vi kjenner det i dag, var et kjent fenomen også i Paulus’
samtid ser vi av de mange skriftlige kildene vi har fra denne tiden. Her er noen få eksempler på dette:
PLATON
(år 427 – 347 f.Kr.)
Platon
skriver i dialogen «Symposium» om en type mennesker som i sin erotiske lengsel
søker et kvinne/kvinne forhold eller et man/man forhold. Om disse skriver han: «Gifter de seg, er det
bare fordi de er tvunget av skikk og bruk, for de føler ingen dragning av
naturen mot ekteskap og barneavl.»
(Symposium 191-192).
ARISTOTELES
(år 384 – 322 f.Kr.)
Aristoteles
kommer inn på homofil adferd i sin «Nikomakiske etikk.» «Noen er slik av
naturen, andre av vane, så som de som er misbrukt fra barnsben av.» (Nikomanske
etikk 7.5).
SENECA
(år 4 f.Kr – 65 e.Kr)
Seneca
var bror til Gallio, som var guvernør i Korint mens Paulus bodde i byen (Ap.gj.
18:12-17). Han var kjent for sin
kjærlighet til unge, voksne menn. Senecas
elev, den senere keiser Nero, feiret i full offentlighet minst to
«bryllupseremonier» med menn.
MARTIAL
(år 40 – 104 e.Kr)
Martial
forteller om et bryllup mellom to menn, der det til og med var gjort avtale om
medgift. Han nevner også stoikeren Decianus
som «tok seg en ektemann.»
PLUTARK
(ca år 45 – 125 e.Kr)
Plutark
drøfter i sin bok «Erotikos» et samlivsetisk dilemma: En ung mann blir
gjenstand for tilnærmelser fra både en gutt og en jente. Hvem skal han si ja til? En talsmann for homofilien argumenterer med
at «tiltrekningen mot unge gutter og mot kvinner dreier seg om en og samme sak:
kjærlighet.»
SUETONIUS
(født i år 69 e.Kr)
Suetonius
var en kjent romersk forfatter og historiker.
Han skriver om Neros etterfølger, Galba, at «hans erotiske lidenskap var
mest rettet mot sitt eget kjønn, mot robuste menn som hadde gutteårene bak
seg.»
I
tillegg til disse har vi mange eksempler på homofilt og bifilt samliv hos
fremstående menn fra oldtiden bl.a. keiserne Augustus, Tiberius, Domitian,
Hadrian og Trajan.
Det
er altså tydelig at ulike former for homoseksuelle følelser og praksis var godt
kjent i Paulus’ samtid, og at dette må ha vært kjent for en mann som
Paulus. Han var godt utdannet, romersk
borger og samfunnsengasjert.
Feil spørsmål
Spørsmålet
om hva Paulus visste om homofili er egentlig ikke et relevant spørsmål. Hvis
det Paulus har skrevet og som har blitt en del av Bibelen ikke er Guds ord – da
er spørsmålet i aller høyeste grad relevant.
For da er dette et menneskes meninger, preget av den kultur han vokste
opp i og var en del av. Hvis han ikke visste noe om kjærlighetsforhold mellom
to av samme kjønn vil vi kunne bruke dette mot hans oppfatninger. Men hvis Bibelen er Guds ord, så spiller det
ingen rolle hva Paulus visste eller mente om homofili. Da er det Gud som taler. Men i dette tilfelle
kan vi både bekrefte at Paulus visste hva han snakket om, da han avviste
homofili, og at Bibelen er Guds ord til oss uansett hvilke menneskelige
kunnskaper Paulus hadde.
Paulus
og de første kristne representerte på mange måter en samlivsetisk motkultur i
sin samtid. Er ikke vi kalt til det samme, i lydighet mot Herren og Hans vilje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar