I helgen har jeg deltatt på landsmøtet i bibelorganisasjonen GodtNytt. Her hadde jeg gleden av å få være hovedtaler. Men det er ikke det jeg ønsker å løfte fram her, men noe helt annet:
GodtNytt er en fantastisk samarbeidspartner både for deg som privatperson og for menigheter når det gjelder evangelisering og bibelspredning.
Magasinet "HÅP" er et unikt magasin som både kan deles ut i forbindelse med evangeliseringskampanjer, men også legges igjen på legekontorer, hos tannlegen og tilsvarende steder. Det inneholder vakre bilder og utvalgte tekster fra Bibelen.
Internasjonalt er GodtNytt knyttet til ShareWord Global, som har arbeid i 30 land. Du finner organisasjonen på facebook. Søk opp "GodtNytt".
Alle som tror at Bibelen er Guds ord og som har tatt imot Jesus Kristus som sin Herre og Frelser, kan bli medlem. Medlemsskap koster kr 300,- pr år for enkeltpersoner og 500,- pr år for ektepar. Ungdommer under 25 år betaler kr 100,- Dersom du er interessert, kan du sende en epost til godtnytt8@gmail.com og be om en innmeldingsbrosjyre med informasjon. Du kan også ringe daglig leder på tlf 48 36 86 50.
Bildet: Daglig leder Arne Topland holder fram GodtNytts testamente og magasinet Håp.
Legg gjerne igjen en kommentar på innleggene her på bloggen, men husk å oppgi ditt navn.
mandag 17. juni 2019
Godt nytt om Godtnytt !
tirsdag 4. juni 2019
"Takk Gud for at du utvalgte jødene!"
I hele min oppvekst har jeg hørt at
jødene er Guds utvalgte folk, men jeg kan ikke huske at jeg hørte noe konkret
om hva de var utvalgt til. Kanskje ble
det ikke nevnt, eller kanskje fulgte jeg dårlig med. Men det er ganske
vesentlig at man også vet hva folket er utvalgt til.
En professor ved universitetet i
Jerusalem som vi møtte tilfeldig på en av våre turer til Israel, fortalte oss
hvordan mange i Vesten tenkte at jødene oppfattet seg selv som utvalgt til
fordeler fremfor andre folkeslag. «Men
slik er det ikke», sa han, «vi er utvalgt til ansvar». Hans poeng var at jødene hadde et ansvar for
å gjøre sitt ytterste for at denne verden skal være best mulig for alle
mennesker. Med alle sine oppfinnelser innenfor de fleste områder av livet, så
har de oppfylt dette på en god måte. Det
gjelder både medisinsk behandling og utstyr, data og mobiltelefoni, og ikke
minst avsalting av vann og dryppvanning i tørre områder.
Ingen ting av dette er spesifisert i
Bibelen, men likevel har Herren velsignet vår verden gjennom jøder på denne
måten. Bibelen viser oss flere sider ved
jødenes utvelgelse. Den viktigste for
oss er selvfølgelig at de er utvalgt til å gi oss vår Frelser og Herre, Jesus
Kristus. De er utvalgt til å velsigne verden. De har en helt spesiell rolle i
endetiden. Men det jeg hadde lyst til å poengtere
nå, er deres rolle i å bringe oss Guds ord og bevare dette for oss.
Romerbrevet 3:2 viser oss at jødene
er betrodd Guds ord. Her har vi virkelig
noe å takke både jødene og Gud for. Jeg
tror Gud så noe i karakteren til dette folket.
Han visste at de ville ta imot Guds ord med respekt, gi det videre med
nøyaktighet og presisjon, slik at kommende generasjoner kunne få del i det
samme ordet som det Han gav i utgangspunktet.
Det er mange mennesker som slurver når de skriver, eller som ikke klarer
å siterer rett. Her har jødene vist en
nøyaktighet som jeg tror har overrasket mange.
For da man fant dødehavsrullene ved Qumran fikk man bekreftet det som er
mitt poeng i resten av artikkelen.
Hele Bibelen er gitt
oss av jøder. Bøkene er skrevet uavhengig av hverandre, og
senere samlet til en bok. De første
nedskrevne bibelbøker ble oppbevart sammen med Herrens paktsark, 5. Mos
31:25-26. Josva sier at Herrens lovbok
befant seg i Hans helligdom, Josva 24:26.
Når Samuel hadde skrevet ned det Herren gav ham, la han også disse
skriftene fram for Herrens åsyn, 1. Sam 10:25.
Dette forteller oss at Guds ord ble behandlet som noe hellig. Da templet
ble bygget ble skriftene flyttet dit.
(Denne artikkelen ble også trykket bladet til "Ordet og Israel" i juni 2019).
torsdag 30. mai 2019
Regjeringen er innsatt av Gud
Franklin Graham fikk mye motbør fra en rekke norske kristne ledere da han skulle komme til Norge for å ha en evangelisk kampanje i Oslo. Flere unge mennesker tok imot frelsen i disse møtene, som ikke var politiske. Bakgrunnen for motstanden var bl.a. hans utsagn om at president Donald Trump var innsatt av Gud.
Jeg vil si det samme om vår regjering, den er innsatt av Gud. Det er vel slik for de fleste av oss at dersom det er partier vi sympatiserer med som har regjeringsmakt, så er vi fornøyd med det. Men dersom det er partier vi ikke sympatiserer med, så er vi tilsvarende misfornøyd. Men bakgrunnen for både mitt og Grahams utsagn er ikke egne politiske standpunkt, men hva Gud sier til oss i sitt ord.
Det er bibelsk
Der står det "Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen øvrighet uten at den er fra Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud." Romerne 13:1. Det er altså ingen myndighet som ikke er innsatt av Gud. Videre står det "Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser" 1. Tim 2:1-3
Ingen unntak
Det står ikke i Bibelen at det er de myndigheter som jeg sympatiserer med som er innsatt av Gud, men uansett hvem det er som har fått oppgaven med å styre et land. For noen er kanskje det et sjokk å oppdage at Gud har andre tanker om politiske ledere enn folk flest har. Noen myndigheter har dessuten en politikk hvor kristne forfølges brutalt, eller har ledere som handler og taler i strid med Bibelens budskap og etikk. Heller ikke disse er untatt i bibelverset om myndigheter.
Selv om Bibelens budskap om verdslige myndigheter er gjeldende uansett hvilken tid det ble skrevet i, så er det interessant at det nettopp er skrevet mens romerriket okkuperer Israel, og det er et udemokratisk styre av en mektig keiser som på ingen måte favoriserer de kristne som dette er skrevet til første gang. Selv med mydigheter som gjør livet vanskelig for kristne, så står ordet om at de er innsatt av Gud. Har vi noe å lære her?
Tenk gjennom hvordan du uttaler deg
Jeg ser en del kristne som taler og skriver nedsettende om våre myndigheter. Når man provoseres av andres meninger, kan man fort uttrykke seg på en måte som ikke er kristne verdig. Man karrikerer andres standpunkter og angriper deretter denne karrikaturen. Her går landets politikere foran som dårlige eksempler, for dette har blitt vanlig i politiske diskusjoner. Men som kristne skal vi tenke annerledes. Vi har selvfølgelig lov til å uttrykke politisk uenighet, og argumentere for eget syn, men samtidig skal vi velsigne og be for vår regjering og dem som har ledende stillinger. Vi trenger å tenke gjennom om vårt forhold til våre ledere er preget av Bibelen eller av vår sympati/antipati.
Hva sier Jesus?
Jesus utfordres også på dette punktet når han blir spurt om det er rett å betale skatt til keiseren. Det er viktig å huske på at Israel og jødene på dette tidspunktet var okkupert og under romersk styre. Spørsmålet er derfor om Jesus synes det var greit at man ble krevd skatt fra okkupasjonsmakten, som hadde soldater i landet og la begrensninger på jødenes liv og virke. Det var et brennbart tema i Jesu samtid. Svaret Han gir er følgende: "Gi så keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!" Luk 20:25. Jesus anerkjenner med andre ord keiseren som myndighet, og oppfordrer ikke til noen form for skatte-boikott. Selv om jødene var undertrykt av keisermakten.
Konklusjon
Hvordan vi kristne omtaler våre politiske ledere handler om langt mer enn bare mitt personlige politiske syn og mine oppfatninger. Det handler om mitt forhold til Gud og Hans ord. Å tale vel om, respektere og be for myndighetene er bibelsk - også når du er uneige med dem. Du finner ikke noe skriftsted i Bibelen som oppmunter eller tillater deg å skrive hatefulle kommentarer eller personlig nedsettende om mennesker i politiske stillinger. Jeg ser imidlertid at det skrives en del slikt på facebook og andre steder av mennesker som kaller seg kristne. Det er altså ikke bibelsk, og heller ikke noe vitnesbyrd om Ham vi tror på.
Dersom vi personlig kommer i en situasjon hvor vi må velge mellom lydighet mot Guds ord eller lydighet mot verdslige myndigheter er situasjonen en annen: "Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: "Vi skal lyde Gud mer enn mennesker." Ap.gj. 5:29.
Bildene er hentet fra regjerningen.no
Jeg vil si det samme om vår regjering, den er innsatt av Gud. Det er vel slik for de fleste av oss at dersom det er partier vi sympatiserer med som har regjeringsmakt, så er vi fornøyd med det. Men dersom det er partier vi ikke sympatiserer med, så er vi tilsvarende misfornøyd. Men bakgrunnen for både mitt og Grahams utsagn er ikke egne politiske standpunkt, men hva Gud sier til oss i sitt ord.
Det er bibelsk
Der står det "Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen øvrighet uten at den er fra Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud." Romerne 13:1. Det er altså ingen myndighet som ikke er innsatt av Gud. Videre står det "Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser" 1. Tim 2:1-3
Ingen unntak
Det står ikke i Bibelen at det er de myndigheter som jeg sympatiserer med som er innsatt av Gud, men uansett hvem det er som har fått oppgaven med å styre et land. For noen er kanskje det et sjokk å oppdage at Gud har andre tanker om politiske ledere enn folk flest har. Noen myndigheter har dessuten en politikk hvor kristne forfølges brutalt, eller har ledere som handler og taler i strid med Bibelens budskap og etikk. Heller ikke disse er untatt i bibelverset om myndigheter.
Selv om Bibelens budskap om verdslige myndigheter er gjeldende uansett hvilken tid det ble skrevet i, så er det interessant at det nettopp er skrevet mens romerriket okkuperer Israel, og det er et udemokratisk styre av en mektig keiser som på ingen måte favoriserer de kristne som dette er skrevet til første gang. Selv med mydigheter som gjør livet vanskelig for kristne, så står ordet om at de er innsatt av Gud. Har vi noe å lære her?
Tenk gjennom hvordan du uttaler deg
Jeg ser en del kristne som taler og skriver nedsettende om våre myndigheter. Når man provoseres av andres meninger, kan man fort uttrykke seg på en måte som ikke er kristne verdig. Man karrikerer andres standpunkter og angriper deretter denne karrikaturen. Her går landets politikere foran som dårlige eksempler, for dette har blitt vanlig i politiske diskusjoner. Men som kristne skal vi tenke annerledes. Vi har selvfølgelig lov til å uttrykke politisk uenighet, og argumentere for eget syn, men samtidig skal vi velsigne og be for vår regjering og dem som har ledende stillinger. Vi trenger å tenke gjennom om vårt forhold til våre ledere er preget av Bibelen eller av vår sympati/antipati.Hva sier Jesus?
Jesus utfordres også på dette punktet når han blir spurt om det er rett å betale skatt til keiseren. Det er viktig å huske på at Israel og jødene på dette tidspunktet var okkupert og under romersk styre. Spørsmålet er derfor om Jesus synes det var greit at man ble krevd skatt fra okkupasjonsmakten, som hadde soldater i landet og la begrensninger på jødenes liv og virke. Det var et brennbart tema i Jesu samtid. Svaret Han gir er følgende: "Gi så keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!" Luk 20:25. Jesus anerkjenner med andre ord keiseren som myndighet, og oppfordrer ikke til noen form for skatte-boikott. Selv om jødene var undertrykt av keisermakten.
Konklusjon
Hvordan vi kristne omtaler våre politiske ledere handler om langt mer enn bare mitt personlige politiske syn og mine oppfatninger. Det handler om mitt forhold til Gud og Hans ord. Å tale vel om, respektere og be for myndighetene er bibelsk - også når du er uneige med dem. Du finner ikke noe skriftsted i Bibelen som oppmunter eller tillater deg å skrive hatefulle kommentarer eller personlig nedsettende om mennesker i politiske stillinger. Jeg ser imidlertid at det skrives en del slikt på facebook og andre steder av mennesker som kaller seg kristne. Det er altså ikke bibelsk, og heller ikke noe vitnesbyrd om Ham vi tror på.
Dersom vi personlig kommer i en situasjon hvor vi må velge mellom lydighet mot Guds ord eller lydighet mot verdslige myndigheter er situasjonen en annen: "Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: "Vi skal lyde Gud mer enn mennesker." Ap.gj. 5:29.
Bildene er hentet fra regjerningen.no
Etiketter:
Bibeltroskap,
Graham,
Jesus,
Politikk,
Regjeringen,
Trump
onsdag 1. mai 2019
"BOIKOTT Eurovision Song Contest i Tel Aviv !"
Lørdag 18. mai avholdes årets Eurovision Song Contest
(Melodi Grand Prix) i Tel Aviv, Israel.
I fjor vant Israel denne sang- og musikkonkurransen for tredje gang. Men
selv ikke en musikkonkurranse kan avholdes i Israel uten at jødehatet i Europa
avdekkes.
Grenseløs uvitenhet
75
norske kulturpersoner har skrevet under på et opprop om boikott av
Eurovision Song Contest i Israel. Samtidig
blir enkelte av dem fornærmet når de blir omtalt som antisemitter. Selv kommer
de med de groveste anklager mot det eneste demokratiske land i Midtøsten. De
omtaler Israel i intervjuer som en apartheid stat, at de driver etnisk rensing
osv. Når det da settes ord på deres holdninger til Israel, blir de selv opprørt
over dette. Men den som avslører så grenseløs mangel på kunnskap, og likevel
bruker så sterke ord, må tåle å høre hva deres holdninger faktisk er og hvor de
har sitt opphav.
Dramatisk
feilinformasjon
Både
oppropet disse 75 kulturpersonene har underskrevet på, og intervjuene de har
gitt i etterkant, er fulle av fordommer og feilinformasjon. Det er ikke riktig
at jødene drev fem millioner arabere på flukt da staten Israel ble opprettet.
Tallet på arabere som flyktet, på oppfordring fra de arabiske naboland, var
548.000. De araberne som ikke flyktet, og deres etterkommere, har fulle
rettigheter og er israelske statsborgere. De utgjør ca 20% av befolkningen i
landet. Flertallet av disse ønsker ikke å bli en del av en eventuell fremtidig
Palestina-arabisk stat. For i Israel har de både frihet til å leve som man
ønsker og tro det man vil. De har frihet i Israel, det har man ikke i noe
arabisk land.
«Jøderene» områder
Nei, Israel driver ikke etnisk
rensning, som de påstår. Tvert imot har Israels høyesterett nylig sagt et klart NEI til et lite politisk parti som nettopp ville stille til årets parlamentsvalg med et program som bl.a. ønsket å flytte araberne i landet til Arabia. Jeg tror ikke de som uttaler seg vet hva etnisk rensing og apartheid er for noe. For man krever nemlig at jødene skal ut fra Judea og Samaria (Vestbredden) - dette er holdninger man har arvet fra den mørkeste historien i Europa. "Judenrein" het det den gang, jøderent. Man skulle rense Europa for jøder. 6 millioner jøder ble drept av disse holdningene den gangen, en tredel av alle verdens jøder. Dette er etnisk rensing. Derfor er det skremmende historieløst når man argumenterer for at jøder ikke skal bo i bestemte områder, enten det er i Israel eller andre deler av verden. I den grad det eksisterer noe forsøk på etnisk rensing eller apartheid, så er det jøder som er ofrene. Men jeg vil ikke bruke så sterke ord i dag, selv om araberne tydelig og klart sier og skriver at jødene skal kastes på havet.
Demonstrasjoner mot
Hamas
De
fleste vet at Israel er et multikulturelt og multietnisk samfunn. Det er det
eneste landet i Midtøsten hvor både kristne, muslimer og jøder kan bo og leve
trygt uten å bli forfulgt på noen måte av myndighetene. Det var først da Israel
frigjorde Jerusalem i 1967 at de hellige steder ble tilgjengelig for alle
trosretninger. Da Israel trakk seg ut av Gaza som et ledd i fredsavtalen med palestina-araberne,
skjedde en dramatisk endring i menneskers frihet. I senere tid har vi faktisk
sett demonstrasjoner mot Hamas i Gaza (ikke vist i norsk media). Folket
begynner å bli så fortvilet over vanstyre og vold, at de med livet som innsats
protesterer mot det brutale styret til Hamas. Israel er ikke bare en trygg havn
for jøder, men en garantist for innbyggernes frihet uavhengig av etnisitet og
religion.
Når
man krever boikott av Israel er dette som et ekko av 40-tallets propaganda som
ledet frem de til grusomheter som ble gjort mot jøder den gangen. Da må man
finne seg i at noen setter rett navn på disse holdningene, nemlig
antisemittisme.
Dette godtar vi ikke
Det er viktig at vi
ikke gjør samme feil som mange gjorde på 40-tallet, nemlig lot vær å si imot
antisemittismen, jødehatet. Vi må si klart fra at disse holdningene godtar vi
ikke. Oppfordringen til boikott av Eurovision Song Contest går inn i et
"brunt" mønster. Antisemittismen øker i hele Europa. Det blir stadig
mer utfordrende å være jøde, også i Norge. Derfor er det ekstra viktig at
kristne, i takknemlighet til dem som gav oss Guds ord og vår Herre og Frelser,
gir et klart og tydelig uttrykk for at vi støtter jødenes rett til å bo og leve
innenfor trygge grenser. Vi støtter
deres rett til landet, og takker dem både for deres historiske rolle for vår
tro, men også for at de beskytter våre trossøsken i en særdeles urolig del av
vår verden. Jødene er våre brødre og søstre.
Vi ber om Guds velsignelse over land og folk. Må Han gi dem visdom, kraft og styrke til å stå
imot de angrep som kommer – enten det er i form av vold, raketter eller om det
er verbale angrep.PS
Forbundskanseller Angela Merkel, i landet som fremfor noen vet hva antisemittisme er, har uttalt at boikott av Israel er antisemittisme.
Etiketter:
Antisemittisme,
Israel,
Kultur,
Palestinere,
Politikk
tirsdag 16. april 2019
MIDTØSTEN: Tostatsløsning eller trestatsløsning ?
Det er underlig hvor fort mennesker glemmer. Det er underlig hvor lite interessert folk er i å sette seg inn i historien bak politiske konflikter. Det er også underlig hvor lett man lar seg påvirke av propaganda.
Når mange i dag snakker om en tostatsløsning for konflikten i Midtøsten mellom palestina-arabere og Israel, ser man helt bort fra historien. For denne tostatsløsningen er allerede et faktum. Det man nå eventuelt snakker om er en trestatsløsning - men det har du neppe hørt noen si før. Jeg håper du vil lese litt videre for å forstå hva jeg mener.
Litt bakgrunnshistorie
Allerede på 1800-tallet var det mange som snakket om behovet for at jødene skulle få sitt eget land. Noen mente at det ikke spilte noen rolle hvor dette landet lå, mens andre mente at det selvfølgelig måtte være der det alltid hadde bodd jøder og hvor den jødiske nasjonen hadde eksistert tidligere. På dette tidspunktet var landområdet veldig spredt bebodd av både jøder og andre folkegrupper, men store deler av landet var ubeboelig. Men årene gikk og landet var under okkupasjon av det store Ottomanske riket.
Tostatsløsningen blir etablert
Så kom første verdenskrig som raste fra 1914 til 1918. Det Ottomanske riket var på den tapende side i krigen, og områdene som de hadde okkupert ble derfor satt under adminstrasjon av de seirende styrkene. Storbritannia fikk det som ble kalt "Palstinamandatet". Dette var det området som var tiltenkt som jødisk nasjonalhjem, noe også den brittiske utenriksminister Arthur James Balfour hadde bekreftet gjennom det som gjerne kalles for "Balfour-deklarasjonen". Men til tross for dette, så innså britene at det var en spenning mellom arabiske folkegrupper i landet og jøder. Man tenkte derfor at en tostatsløsning ville være løsningen. I 1921 ble det derfor opprettet et emirat øst for Jordan elven. En av Saudi-Arabias prinser, Abdullah, ble innsatt som emir, og fikk senere tittelen konge. Man tenkte da at området vest for jordanelven skulle være jødisk, mens området øst for jordanelven skulle være for de andre folkegruppene. Innbyggerne i dette emiratet ønsket å kallet landet Palestina, men britene - som fortsatt hadde det siste ordet - nektet dem det og kalte landet for Transjordan (den andre siden av Jordan). I praksis hadde britene nå to mandatområder, et for jøder og et for arabere. Først i 1946 ble landet en selvstendig nasjon, to år før Israel også ble en selvstendig nasjon. Fra og med 1948 var det altså to stater, og tostatsløsningen var etablert i det jødiske nasjonalhjem.
Når mange i dag snakker om en tostatsløsning for konflikten i Midtøsten mellom palestina-arabere og Israel, ser man helt bort fra historien. For denne tostatsløsningen er allerede et faktum. Det man nå eventuelt snakker om er en trestatsløsning - men det har du neppe hørt noen si før. Jeg håper du vil lese litt videre for å forstå hva jeg mener.
Litt bakgrunnshistorie
Allerede på 1800-tallet var det mange som snakket om behovet for at jødene skulle få sitt eget land. Noen mente at det ikke spilte noen rolle hvor dette landet lå, mens andre mente at det selvfølgelig måtte være der det alltid hadde bodd jøder og hvor den jødiske nasjonen hadde eksistert tidligere. På dette tidspunktet var landområdet veldig spredt bebodd av både jøder og andre folkegrupper, men store deler av landet var ubeboelig. Men årene gikk og landet var under okkupasjon av det store Ottomanske riket.
Tostatsløsningen blir etablert
Så kom første verdenskrig som raste fra 1914 til 1918. Det Ottomanske riket var på den tapende side i krigen, og områdene som de hadde okkupert ble derfor satt under adminstrasjon av de seirende styrkene. Storbritannia fikk det som ble kalt "Palstinamandatet". Dette var det området som var tiltenkt som jødisk nasjonalhjem, noe også den brittiske utenriksminister Arthur James Balfour hadde bekreftet gjennom det som gjerne kalles for "Balfour-deklarasjonen". Men til tross for dette, så innså britene at det var en spenning mellom arabiske folkegrupper i landet og jøder. Man tenkte derfor at en tostatsløsning ville være løsningen. I 1921 ble det derfor opprettet et emirat øst for Jordan elven. En av Saudi-Arabias prinser, Abdullah, ble innsatt som emir, og fikk senere tittelen konge. Man tenkte da at området vest for jordanelven skulle være jødisk, mens området øst for jordanelven skulle være for de andre folkegruppene. Innbyggerne i dette emiratet ønsket å kallet landet Palestina, men britene - som fortsatt hadde det siste ordet - nektet dem det og kalte landet for Transjordan (den andre siden av Jordan). I praksis hadde britene nå to mandatområder, et for jøder og et for arabere. Først i 1946 ble landet en selvstendig nasjon, to år før Israel også ble en selvstendig nasjon. Fra og med 1948 var det altså to stater, og tostatsløsningen var etablert i det jødiske nasjonalhjem.
I dag utgjør den palestina-arabiske befolkningen i Jordan 75% av innbyggerne. Også palestina-araberne på Vestbredden og Øst-Jerusalem var Jordanere, fram til Jordan fratok dem statsborgerskapet på 80-tallet.
Okkupasjon
De arabiske land aksepterte ikke opprettelsen av en jødisk nasjon og angrep Israel allerede umiddelbart etter den formelle opprettelsen av landet. I denne angrepskrigen okkuperte Transjordan store områder vest for Jordanelven, det som i dag omtales som Vestbredden, men som heter Judea og Samaria. I den forbindelse skiftet Transjordan navn til Jordan, for å markere at de nå var et land på begge sider av elven. Også andre deler av Israel ble okkupert i denne krigen, f.eks. Gaza, som ble okkupert av Egypt. Når det gjelder Golanhøyden, så var den også opprinnelig en del av det jødiske nasjonalhjemmet, men ble overført av britene til franskmennene i 1923, og dermed innlemmet i det franske mandatet Syria.
Okkupasjonen av Israelsk land vedvarte fram til seksdagerskrigen i 1967. Igjen stod naboland klare til å angripe Israel, men de Israelske styrkene kom dem noen timer i forkjøpet og hele krigen var over på 6 dager. Da erobret Israel tilbake Golan, Judea, Samaria, Gaza og i tillegg områder som etter krigen ble gitt tilbake til Egypt (Sinai).
Trestatsløsning
Det som verdenssamfunnet nå foreslår som løsning på konflikten mellom palestina-arabere og Israel, og som Israel ved flere anledninger har godtatt, er en trestatsløsning. Man vil dele det jødiske nasjonalhjemmet enda en gang, slik at det blir tre stater ut av den opprinnelige jødiske nasjonen. De avtaler som man har forhandlet frem om dette har imidlertid blitt avvist av den palestina-arabiske siden fordi man ikke ville anerkjenne Israel som en jødisk nasjon.
Jeg håper dette var med å oppklare både noen historiske fakta, og noen misforståelser i forbindelse med den såkalte "tostatsløsningen".
Les gjerne også:
Forsoning i Midtøsten
La palestina-araberne få vende hjem
Verdens mest forfulgte og trakasserte folkegruppe
100 år siden Balfourerklæringen
Jødeforfølgelsen i vår tid
Okkupert land - fra hvem?
Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser?
Trondheim boikotter Israel - Lykke til!
Mister FN sin legitimitet?
Hvorfor har USA endret sin Israel-politikk?
Okkupasjon
De arabiske land aksepterte ikke opprettelsen av en jødisk nasjon og angrep Israel allerede umiddelbart etter den formelle opprettelsen av landet. I denne angrepskrigen okkuperte Transjordan store områder vest for Jordanelven, det som i dag omtales som Vestbredden, men som heter Judea og Samaria. I den forbindelse skiftet Transjordan navn til Jordan, for å markere at de nå var et land på begge sider av elven. Også andre deler av Israel ble okkupert i denne krigen, f.eks. Gaza, som ble okkupert av Egypt. Når det gjelder Golanhøyden, så var den også opprinnelig en del av det jødiske nasjonalhjemmet, men ble overført av britene til franskmennene i 1923, og dermed innlemmet i det franske mandatet Syria.
Okkupasjonen av Israelsk land vedvarte fram til seksdagerskrigen i 1967. Igjen stod naboland klare til å angripe Israel, men de Israelske styrkene kom dem noen timer i forkjøpet og hele krigen var over på 6 dager. Da erobret Israel tilbake Golan, Judea, Samaria, Gaza og i tillegg områder som etter krigen ble gitt tilbake til Egypt (Sinai).
Trestatsløsning
Det som verdenssamfunnet nå foreslår som løsning på konflikten mellom palestina-arabere og Israel, og som Israel ved flere anledninger har godtatt, er en trestatsløsning. Man vil dele det jødiske nasjonalhjemmet enda en gang, slik at det blir tre stater ut av den opprinnelige jødiske nasjonen. De avtaler som man har forhandlet frem om dette har imidlertid blitt avvist av den palestina-arabiske siden fordi man ikke ville anerkjenne Israel som en jødisk nasjon.
Jeg håper dette var med å oppklare både noen historiske fakta, og noen misforståelser i forbindelse med den såkalte "tostatsløsningen".
Les gjerne også:
Forsoning i Midtøsten
La palestina-araberne få vende hjem
Verdens mest forfulgte og trakasserte folkegruppe
100 år siden Balfourerklæringen
Jødeforfølgelsen i vår tid
Okkupert land - fra hvem?
Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser?
Trondheim boikotter Israel - Lykke til!
Mister FN sin legitimitet?
Hvorfor har USA endret sin Israel-politikk?
Etiketter:
Fred,
Israel,
Jordan,
Palestinere,
Tostatsløsning,
Transjordan
torsdag 11. april 2019
Setter du pris på den kristne kulturarv ?
Vi hører ofte mennesker som gir uttrykk for takknemlighet for vår kristne kulturarv. Det er grunn til den takknemligheten. Kristendommen har hatt stor betydning for landet vårt, både for skolevesen, helsevesen, politikk, den personlige frihet vi opplever i vår del av verden etc. Er du en av dem som er takknemlig for vår kristne arv?
Flere gir uttrykk for bekymring for at den kristne kulturarv er truet, gjerne på grunn av innvandring. Men innvandring er ikke den største trussel mot den kristne arven, en stor andel av innvandrerne er kristne. Trusselen kommer først og fremst fra dem som er bekymret for at vi er i ferd med å miste den verdifulle arven.
De fleste av dem som uttrykker bekymring har selv valgt ikke å opprettholde de kristne verdier. De velger å ikke gå i en kristen menighet, ikke støtte kristen virksomhet, ikke engasjere seg i kirke og menighetsliv. De har selv forlatt den verdifulle kristne kulturarven som de er bekymret for at innvandrere skal ta fra dem.
Hvis du ønsker at Norge fortsatt skal være et land preget av de kristne verdier som har formet landet vårt, så må det få konsekvenser for dine valg. Man kan ikke bestemme at alle andre skal opprettholde verdiene, man må selv delta aktivt i menighetsliv (gudstjeneste et par ganger i året er ikke aktiv deltagelse) og bidra økonomisk til at kirke og menighet kan drive sitt arbeid. Da bidrar man til å opprettholde og videreføre de verdier vi setter så stor pris på i vårt samfunn, og på den måten gir vi verdiene videre til neste generasjon nordmenn. Men det er selvfølgelig lettere å legge ansvaret over på noen andre ...
LES OGSÅ: Den kristne kulturarv
LES OGSÅ: Den kristne kulturarv
onsdag 10. april 2019
Skal terrorister få lønn ?
Hvis du er araber og bosatt i Gaza eller på Vestbredden, og vil sikre din familie god inntekt fremover, så finnes det en løsning som mange palestina-arabere etter hvert har benyttet: TERROR.
De palestinske selvstyremyndighetene utbetaler ca 1,2 milliarder, omregnet i norske kroner, til familier hvor en enten er blitt drept eller fengslet på grunn av terrorangrep mot jøder eller staten Israel.
Dette er bakgrunnen for at Israel har bestemt at de holder tilbake en tilsvarende sum fra skattepenger som de mottar og som i utgangspunktet skal videresendes til palestinske myndigheter. Man har sett seg lei på at PLO og Hamas oppfordrer til brutale angrep på innbyggerne i Israel.
De palestinske selvstyremyndighetene mottar enorme beløp fra utlandet, blant annet fra Norge. Det er tidligere avdekket at store beløp havner i korrupsjon og underslag, men milliardbeløp går også til å oppmuntre til terror ved å gi høyere lønn for slik aktivitet enn gjennomsnittslønnen for arbeidere i området.
Før den første intifadaen kunne f.eks. palestina-arabere reise fritt mellom Gaza og Israel. Mange reiser over denne grensen også i dag, men ikke uten streng kontroll på grunn av terrorfaren. Selvmordsbombere, voldsmenn, kidnappere, og terrorister må stoppes på en eller annen måte. Fred bygges ikke på denne måten. Det skaper kun mer vanskeligheter og utfordringer for begge sider i konflikten.
Norge og resten av verden burde klart og tydelig forlange at terrorister ikke belønnes for slike handlinger og man bør kreve kontroll med midlene som gis, slik at de ikke forsvinner til store og flotte boliger for ledere, privatfly og urimelig forbruk av noen få på toppen i det palestina-arabiske samfunn.
LES OGSÅ: Fred på Gaza?
De palestinske selvstyremyndighetene utbetaler ca 1,2 milliarder, omregnet i norske kroner, til familier hvor en enten er blitt drept eller fengslet på grunn av terrorangrep mot jøder eller staten Israel.
Dette er bakgrunnen for at Israel har bestemt at de holder tilbake en tilsvarende sum fra skattepenger som de mottar og som i utgangspunktet skal videresendes til palestinske myndigheter. Man har sett seg lei på at PLO og Hamas oppfordrer til brutale angrep på innbyggerne i Israel.
De palestinske selvstyremyndighetene mottar enorme beløp fra utlandet, blant annet fra Norge. Det er tidligere avdekket at store beløp havner i korrupsjon og underslag, men milliardbeløp går også til å oppmuntre til terror ved å gi høyere lønn for slik aktivitet enn gjennomsnittslønnen for arbeidere i området.
Før den første intifadaen kunne f.eks. palestina-arabere reise fritt mellom Gaza og Israel. Mange reiser over denne grensen også i dag, men ikke uten streng kontroll på grunn av terrorfaren. Selvmordsbombere, voldsmenn, kidnappere, og terrorister må stoppes på en eller annen måte. Fred bygges ikke på denne måten. Det skaper kun mer vanskeligheter og utfordringer for begge sider i konflikten.
Norge og resten av verden burde klart og tydelig forlange at terrorister ikke belønnes for slike handlinger og man bør kreve kontroll med midlene som gis, slik at de ikke forsvinner til store og flotte boliger for ledere, privatfly og urimelig forbruk av noen få på toppen i det palestina-arabiske samfunn.
LES OGSÅ: Fred på Gaza?
Abonner på:
Innlegg (Atom)






